Stipendiatstrid på helsefag blusser opp igjen

Høgskolestyret for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) bevilget, som en viktig del av sin universitetsatsing, tidlig i 2013 50 millioner kroner til en omfattende satsing på høgskolens seks doktorgradsprogrammer. Hvert program ble tildelt fem stipendiatstillinger hvert år i tre år framover.

På Institutt for atferdsvitenskap trodde de at 2013-stipendiatene for atferdsanalyse skulle tilsettes på møte i tilsettingsutvalget på Fakultet for helsefag 25. februar 2014.

Saken kom imidlertid ikke opp da fordi utvalget for forskning og utvikling (FoU-utvalget) først skal vurdere kapasitet og kompetanse hos veilederne til de nye stipendiatene. Ifølge fakultetets ledelse ble dette bestemt i fjor høst.

Kvalitetssikrerne i norsk utdanning, NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen), skal i løpet av 2014 utøve tilsyn overfor doktorgradsprogrammet atferdsanalyse. En viktig krav fra NOKUT er at det skal være minst 15 stipendiater i gang på programmet.

En lang stipendiatkrangel

Den nye utsettelsen betyr at stipendiatstriden på helsefag igjen har blusset opp. Fakultet for helsefag har to doktorgradsprogrammer. Et i helsevitenskap som ble godkjent i juni 2013, det andre er i atferdsanalyse og ble startet opp i 2010. Helsevitenskap favner relativt bredt mot mange av fagmiljøene ved fakultetet, mens atferdsanalyse er koblet direkte opp mot Institutt for atferdsvitenskap.

Striden startet med at fakultetetsledelsen bestemte seg for å innføre en ny prosedyre for utlysning og ansettelse av stipendiater på Fakultet for helsefag. 

Det handler kort fortalt om en prosess der de ansatte skal konkurrere om ressursen «stipendiater». Etter en søknadsprosess velger fakultetet ut de beste forskerne eller miljøene som får tildelt stipendiatressursen. På bakgrunn av denne tildelingen blir det utlyst stipendiatstillinger koblet til de utvalgte forskermiljøer eller forskerne. Ressursen «stipendiat» blir rett ut sagt konkurranseutsatt.

— Dette er en modell som er svært vanlig i våre fagmiljøer på andre institusjoner, forklarer dekan Nina Waaler (bildet over), og trekker fram Karolinska sykehuset i Stockholm og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo som to eksempler.

Ved Institutt for atferdsvitenskap har de vært uenige i framgangsmåten, og ønsker og bevare den modellen de har drevet etter de tre første årene, etter eget og mange andres syn, med gode resultater.

Etter måneder med uenighet kom fakultetets ledelse og program for atfersdsanalyse til enighet i fjor høst og stillingene ble utlyst. Søknadene har vært gjennom en sakkyndig komitè, og fem stipendiater er nå innstilt til 2013-stillingene. Men fakultetets ledelse påpeker at et forslag til veiledere må behandles i fakultetets FoU-utvalg før tilsetting gjennomføres.

Beklager situasjonen

Vi treffer dekan Nina Waaler og prodekan og leder av både FoU-utvalg og doktorgradsutvalg på helsefag, Trine B. Haugen, på førstnevntes kontor i tiende etasje i det nye helsefagbygget i Pilestredet 32.

— Når stipendiatene fremdeles ikke er ansatt ett år etter høgskolestyrets vedtak, begynner vel dette å nærme seg en skandale, eller hvordan vil dere beskrive situasjonen?

— Jeg synes det er beklagelig at vi ikke har kommet lengre i prosessen, sier Nina Waaler.

— På vårt andre doktorgradsprogram er vi godt i rute, og etter det jeg kjenner til er alle stipendiatene i gang. For doktorgradsprogrammet i helsevitenskap har den åpne behandling og prosessen vi har lagt opp til fungert veldig bra, sier Waaler.

Prosess forankret i ledelsen

— Vi har hatt gode og grundige diskusjoner i utvalg og ledelse på helsefag, og den behandlingen vi har lagt opp til når det gjelder tildeling av stipendiatressurser og tilsetting av stipendiater er godt forankret i ledelsen på helsefag, sier Trine B. Haugen (bildet under).

— Mange vil beskrive stipendiatstriden dels som en kamp om ressurser, dels som en kulturkollisjon, hvordan ser dere konflikten?

— Dette er ingen kamp om ressurser. Høgskolestyrets vedtak om fem stipendiater til hvert program ligger fast, det er det ingen som bestrider, slår Haugen fast, og legger til:

— Men vi er uenige om hvordan prosessen fram til ansettelse skal fungere. Vi er opptatt av åpenhet, likebehandling og forutsigbarhet i hele organisasjonen, og at ressurstildeling skal baseres på strategi og kvalitet. Derfor vil vi at begge våre doktorgradsprogrammer skal håndteres på samme måte, og etter de retningslinjer ledelsen ved helsefag har lagt opp til. For vårt ene doktorgradsprogram, helsevitenskap, har dette fungert utmerket, men altså dessverre ikke for atferdsanalyse, sier Haugen.

Ulike kulturer

— Vi har to ulike doktorgradsprogrammer, der et er noe bredere, det andre noe smalere. Vi har vært to tidligere høgskoler som har blitt en, og saken handler nok også om at det er to ulike kulturer som møtes, sier Waaler, som er opptatt av å få fram:

— Høgskolestyret har bevilget penger til fem stillinger i hvert program, men høgskoleledelsen har vært like tydelige på at det er fakultets ledelse som bestemmer prosessen fram til realisering av disse stipendiatstillingene.

— Det blir mange ord om likhet og åpenhet. Men når man havner i en slik situasjon som dette må vel fakultetets ledelse ta sin del av ansvaret for de problemene og forsinkelsene som har oppstått?

— Etter mange runder i 2013 ble det i september  vedtatt en forenklet prosess for å komme videre, sier Waaler.

— Mange trodde tilsettingen skulle skje på dagens møte i tilsettingsutvalget. Hva skjer nå, og hvor raskt kan en ansettelse skje?

— Ballen ligger ikke hos oss nå. Vi venter på innspill i henhold til en e-post vi sendte ut i september 2013 som beskrev hvordan prosessen skulle foregå. FoU-utvalget sitter klart til å behandle saken så fort den foreligger. Det er veldig beklagelig og alvorlig at dette tar så lang tid, sier Waaler.

Dypt bekymret for situasjonen

Ingunn Sandaker er leder for doktorgradsprogrammet for atferdsanalyse.

— Vi er dypt bekymret for de sterkt forsinkede ansettelsene av stipendiatene som ble tildelt for 2013. Det er svært uheldig at vi har måttet informere nasjonale og internasjonale søkere om at dekanen har stoppet prosessen på ubestemt tid, sier Sandaker.

Hun forteller at programledelsen for å sikre høy inntakskvalitet har hatt sakkyndig komitè med to eksterne representanter.

— Vi har gjennomført intervjuer og innhentet referanser. Saken er sendt fakultetets tilsettingsutvalg og opptak ved programmet skulle etter vanlig prosedyre gjøres av doktorgradsutvalget ved fakultetet. Når dekanen nå trekker saken fra dagens møte, skader det høgskolens omdømme i tillegg til å forsinke prosessen, poengterer Sandaker.

Hun er også bekymret for prosessen som gjelder de stipendiatstillingene som er tildelt programmet for 2014.

— Nå det gjelder de fem nye stipendiatstillingene som høgskolestyret har fordelt for 2014, er også prosessen uavklart ved fakultetet. Vi oppfatter at høgskoleledelsen har oppfordret oss til å lyse ut så snart som mulig og er klare til å forelegge fakultetet utlysningstekst og betenkning. Vi håper på like stor interesse for programmet som ved forrige utlysning, sier Sandaker. 

— Svært uheldig situasjon

Frode Eika Sandnes er prorektor for forskning på HiOA. Han sitter også i høgskolens sentrale doktorgradsutvalg, der prosessen rundt høgskolens ulike stipendiatprogrammer blir behandlet.

— Er det bra nok at Fakultet for helsefag ikke har klart å tilsette de fem stipendiatene de fikk tildelt for 2013 i program for atferdsanalyse, nå ett år etter vedtaket?

— Nei, det er svært uheldig fra et budsjett/regnskapsståsted at stipendiatene ikke er tilsatt. Fem ubesatte stipendiater utgjør mye penger. I tillegg blir det forsinkelser i programmet, sier Sandnes.

— Sett fra utsiden kan det synes som om ledelsen ved helsefag mangler en smidighet i håndtering av sine to ulike doktorgradsprogrammer. Hvem har etter ditt syn ansvaret når stillingene fremdeles ikke er besatt?

— Stipendiatene er tildelt programmet, ansvaret for å iverksette prosessen ligger på fakultetet, sier Sandnes.

— Hva vil høgskolens ledelse gjøre for å sørge for at høgskolestyrets vedtak blir realisert?

— Vi forventer at fakultetet løser saken så fort som mulig på en fornuftig måte. Stipendiatpolitikken vedtatt av høgskolens FoU-utvalg åpner for å trekke tilbake og re-fordele stipendiater som ikke er tilsatt innen rimelig tid.

— Miljøet rundt doktorgradsprogrammet for atferdsanalyse setter sin lit til at høgskolens ledelse vil gripe inn og redde fagmiljøet deres. Er det tenkelig at høgskolens ledelse vil gripe inn og diktere en annen håndtering enn den ledelsen ved helsefag har lagt opp til?

— Det ville vært uklokt av høgskoleledelsen å gripe inn på et slikt detaljnivå. Fordeling av stipendiater er en faglig prosess og har mange sider som skal ivaretas, bl.a. veilederkompetanse, sammenheng mellom veiledernes fagkompetanse og stipendiatenes prosjekt, tilgjengelige ressurser, utvikling av veilederrollen, tematisk posisjonering, osv. Detaljert kunnskap om dette ligger på fakultetet, sier han.

— Er en konkurranseutsetting av ressursen stipendiat, slik helsefag har lagt opp til, en utvikling høgskoleledelsen ønsker og dermed en metode høgskolen ønsker å innføre også for sine andre doktorgradsprogrammer?

— Fagmiljøene og lederne må selv velge de mekanismer som sikrer god kvalitet i forskerutdanningen og som bidrar til å styrke fagmiljøene på best mulig måte. De seks doktorgradsmiljøene er ganske forskjellige og det er ikke urimelig at de opererer med forskjellige modeller for å koble stipendiat og veileder. Uansett, dette er spørsmål vi diskuterer i det institusjonelle doktorgradsutvalget slik at vi kan sikre erfaringsutveksling mellom programmene, avslutter Sandnes.

Tilsyn etter 3-4 år

Etter at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har godkjent opprettelse av et doktorgradsprogram er det normal prosedyre at NOKUT går inn for å sjekke om doktorgradsprogrammet er velfungerende. Doktorgradsprogrammet for atferdsanalyse ble opprettet i 2010, og forventer et slik tilsyn i løpet av 2014.

Tilsynsdirektør i NOKUT, Øystein Lund, forteller at det er to viktige krav NOKUT ser på under en slik sjekk:

• Programmet skal ha minimum 15 stipendiater
• Det skal være minimum 8 årsverk knyttet til programmet

I tillegg er det en rekke andre elementer som blir sett på.

— Hva skjer hvis programmet ikke oppfyller et av de to nevnte kravene?

— Da vil vi gå i en dialog med institusjonen og blant annet sjekke om det er gode grunner for situasjonen, sier Lund. 

— Risikerer programmet å bli lagt ned?

— Det er en lang prosess før man eventuelt kommer til en slik konklusjon, men teoretisk er det mulig å tenke seg at man kan konkludere med at programmet er for smalt eller lignende, og dermed ikke har livets rett, sier Lund.