Sparer 67 millioner på kutt i reisestipend

I forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å kutte reisestipend til og fra studiested i Norge og Norden. Dette gir en innsparing på 13,8 millioner kroner. 

Begrunnelsen er at reglene allerede er så strenge at man må ha svært lang reise for å få stipend, og at det finnes gode utdanningstilbud over hele landet.

Og for å gjøre dette forslaget mer rettferdig foreslår man også endringer i reisestipendet for studenter i utlandet. Før fikk de 70 prosent av reiseutgifter som stipend, 30 prosent som lån.

Regjeringen foreslår å redusere stipendandelen til 35 prosent. Og på dette tiltaket sparer de 53,2 millioner kroner.

— Fikk det vi ba om men må betale selv

Regjeringen foreslår å øke skolepengestøtten for utenlandsstudentene med 100.000 kroner, men studentene må selv ta regningen. Økningen kommer i form av muligheten for et lån på toppen av dagens skolepengestøtte.

— Vi er glad for at regjeringen viser forståelse for at mange utenlandsstudenter sliter med høye skolepenger, men er skuffet over at de fortsetter å skyve regningen over på studentene, sier Ole Kristian Bratset, president i ANSA (utenlandsstudentenes interesseorganisasjon), i en pressemelding.

Skolepenger ved mange universiteter, spesielt i engelskspråklige land kan i dag raskt komme på godt over 200.000 kroner. Med dagens ordning har mange studenter vært nødt til å legge ut alt fra noen titalls tusen til flere hundre tusen kroner av egen lomme, beskriver ANSA.

— Dette er ikke noe alle kan, og mange studier har derfor i praksis vært stengt for alle andre enn de med rike foreldre. Topplånet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå innfører gjør at det nå blir evnene, og ikke foreldrenes lommebok, som avgjør om du som norsk ungdom kan reise til utlandet og studere ved universiteter i verdensklasse. Men du får regningen i retur når du er ferdig å studere, i form av et større studielån, påpeker Bratset.

Fjerner hindre for språkstudier

I fjor fikk ANSA gjennomslag for at støtten til språkstudier i ikke-engelskspråklige land ble utvidet til to semestre. Det var imidlertid et krav om at man måtte studere i det landet man tok språkstudiene for å få omgjort lånet til stipend. Dette kravet er nå fjernet.

— Kravet om videre studier i landet har vært en høy terskel for mange, sier Bratset, og fortsetter: 

— For en 19-åring som aldri har bodd hjemmefra kan det være skummelt å forplikte seg til fire år i Tyskland, Brasil eller Sør-Korea. Nå går det fint om man ombestemmer seg etter året med språkstudier. Vi tror dette gjør det enklere for mange å velge studier på andre språk enn norsk eller engelsk.

Flere år med støtte til doktorgrad

Doktorgradstudenter i utlandet kan i dag får studiestøtte i to ekstra år utover den ordinære rammen på åtte år. Regjeringen foreslår å øke denne med ytterligere to år slik at doktorgradsstudenter nå totalt kan få støtte i tolv år.

— Dette er et gledelig tiltak som viser at regjeringen mener alvor i sin satsning på internasjonalisering av norsk forskning, mener Ansa-lederen.