Sylfest Lomheim trodde ikke det var mulig å skrive så dårlig norsk som bachelorstudentene og kommende norsklærere gjorde i de 50 oppgavene han har rettet. Foto: Hansen, Frode
Sylfest Lomheim trodde ikke det var mulig å skrive så dårlig norsk som bachelorstudentene og kommende norsklærere gjorde i de 50 oppgavene han har rettet. Foto: Hansen, Frode

Gir refs for elendige kunnskaper i norsk

Professor mener at elevene i klassens hans på folkeskolen på 1950-tallet var bedre i norsk enn det dagens studenter er.

Publisert   Sist oppdatert

Språkprofessor Sylfest Lomheim har rettet 50 bacheloroppgaver i norsk ved Universitetet i Agder (UiA) og kan nesten ikke tro det han har lest.

— Det er fremtidens norsklærere vi snakker om. Og bare så det er sagt: I Agder er de verken bedre eller dårligere enn ved andre universiteter. Men de skriver så dårlig og har så liten innsikt i grammatikk og tekstanalyse at en ikke skulle tro det var mulig, sier Lomheim til Fædrelandsvennen. 

Hjertsukk i Klassekampen

Ifølge avisen var det i sin faste språkspalte i Klassekampen sist uke at han kom med hjertesukket sitt: 

— Jeg kan garantere deg at elevene som gikk i min klasse på folkeskolen, hadde bedre norskkunnskaper enn studentene på universitetet i dag. Og selv om elever fra Sogn og Fjordane nok har høyere intelligens enn andre, så var det gode, dårlige og middels gode elever der som alle andre steder. Den gangen kunne de kommareglene, de kunne analysere setninger, de visste hva substantiv, verb og pronomen var. Og de kunne skrive rett. Studentene ved universitetet i dag skulle en tro lå over middels nivå. De skal tross alt bli lærere i norsk. Men de kan altså ikke sette komma. De kan ikke analysere setninger. De klarer ikke skrive riktig. Oppgavene jeg rettet hadde så mange feil at det ikke finnes tvil: Dette er objektive størrelser. Studentene ved universitet er dårligere i norsk enn skoleungene på 50-tallet. De som protesterer på det kan stå fram og møte meg i en offentlig debatt om det - når som helst, sier Lomheim.

Studentene ved universitet er dårligere i norsk enn skoleungene på 50-tallet.

Sylfest Lomheim
Språkprofessor

Dårlig opplæring og retteprogrammer

Han gir mangel på læring og retteprogrammer noe av skylda, og etterlyser opplæring i rettskrivning i skolen.

— Når studenter skal lære rettskriving, så er ikke det for å plage folk eller for at Sylfest Lomheim skal ha noen å hakke på. Det er for at vi skal få et funksjonelt språk. Uten kunnskap fungerer språket dårlig. Når studentene ikke kan språket, og blir lærere, kan de umulig lære opp elevene i norsk heller, sier Lomheim, og mener at retteprogrammer aldri har rettet språket, og aldri kommer til å gjøre det heller.

— Retteprogrammer gjør to ting: De retter idiotfeil. Og så tjener store selskaper milliarder på å promotere og selge en vare med det misvisende navnet retteprogram. De vil aldri fungere. Det ligger i språkets natur og vesen. Språket er levende og kreativt med uendelige muligheter og variasjoner. Det vil aldri en datamaskin kunne forholde seg til, sier Lomheim.

Ikke noe kunnskapsløft

Men dårlig opplæring, utdanning og retteprogrammer har ikke skylde alene mener den profilerte professoren. Politikerne med ansvaret for utviklingen i utdanningssystemet slipper heller ikke unna: 

- Hvilke ord bruker politikerne, spør han og svarer selv: Kompetanseheving, kvalitetskontroll og kunnskapsløft.

— Noen vil si rett ut at disse ordene bare er bullshit. Jeg vil ikke si det, men jeg skjønner at mange sier det. Politikerne bruker en retorikk som er uten rot i virkeligheten. Ingen vil vel innrømme det. Men det har ikke vært noen kvalitetsheving. Og bare så det er sagt. Dette gjelder ikke bare Norge. Dette er et internasjonalt fenomen: Vi er ikke flinkere i språk nå enn før. Ja, vi kan mye mer nå enn tidligere generasjoner kunne. På mange andre områder. Men tidligere kunne elevene skrive rett, sier Lomheim til Fædrelandsvennen.

Løsningen er rettskriving

Han mener at det er på tide at folk nå innrømmer at slik er det, og mener at løsningen på problemet er enkelt:

—Lærerne må kunne rettskriving. Hvis de kan det, så går egentlig resten av seg selv. Men da må vi altså først prioritere rettskriving i skolen, sier Lomheim.

Førstelektor ved UiA synes ifølge avisen at det er vanskelig å sammenligne dagens skole med den som var på 50-tallet.

— Da var det et helt annet planverk som styrte arbeidet i skolen. Grammatikken hadde en sentral plass, likeså rettskriving, sier Magnhild Vollan, som er førstelektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA.

— Ikke alle var så flinke før

— Det er riktig at det er en god del studenter som kan betydelig mindre grammatikk nå enn den gang, men det var også de som ikke likte språklære tidligere. Det er ikke helt korrekt at alle var så flinke før. I den gamle skolen var det minstekrav i rettskriving og mer konkrete læringsmål. Og grammatikk hadde en annen status. Nå inneholder norskfaget mange momenter, og kompetansemålformuleringene er mer generelle. Kunnskaper om grammatikk skal være funksjonelle. Det er ikke et mål at alle skal kunne veldig mye grammatikk, sier hun og understreker at det er store individuelle forskjeller på alle trinn, både grunnskole, videregående og høyere utdanning, i dette med å kunne se strukturer i språket og lage gode tekster.

Vollan legger også til at utdanningsinstitusjoner har bredere rekrutteringsgrunnlag nå enn tidligere.

— I dag har vi unge mennesker som ikke ville valgt høyere utdanning for noen år siden, sier hun.