Queens på vei mot NM med tannbeskyttelse og briller

Seks grader og småregn. En sur vind blåser over fotballbanen på Domus Athletica. Iført store skjerf, allværsjakke, sticken i hånda og en stor bag med enda mer klær og utstyr i, kommer jentene en etter en til fotballbanen på Blindern. Eksosen fra fire-feltsveien på ring 3 har blitt byttet ut med søt parfyme.

Latter, smil og klemmer. Gjensynsgleden er stor, selv om noen så hverandre for to dager siden. De setter det lange, blonde håret i hestehale, strammer treningstightsen og retter på tskjorta. Det er viktig å ha alt på stell. Det er onsdag ettermiddag, og HiOA-Queens er klar for ukas andre trening.

Det går fort fra spøk til alvor når trener Mimi Mathea Løland Wikant (bildet under, til venstre) forteller hva de skal gjøre i løpet halvannen time. Det finnes ingen nåde nå, de vet at NM er rett rundt hjørnet, så det gjelder å møte på trening.

— Om folk er værsyke, eller ikke, skal ikke ha noe å si, for NM er her snart, sier Wikant bestemt, mens regnet treffer ansiktet hennes og hun får en vindkule i det lysebrune håret. De har tenkt å bli norgesmestre tredje året på rad.

Amerikansk sport

Lacrosse er en lagbasert ballsport som først ble spilt av kanadiske indianere på 1200-tallet. Sporten er en slags blanding av hockey og håndball og spilles på en bane omtrent på størrelse med en fotballbane.

Spillerne bruker køller (stick) med en nettlomme i enden for å fange og kaste ballen med.

Lacrosse spilles i to forskjellig former: Gutte-lacrosse og jente-lacrosse. Guttene har mer beskyttelse, færre spillere og har lov til å ha fysisk kontakt.

Lacrosse-eventyret

Lacrosse-eventyret startet i 2010. Mimi Mathea Løland Wikant gikk andre året på videregående og ønsket å dra på utveksling. Hun kom inn på skole i Newport Harbor High School i California. Vertsfamilien hennes drev aktivt med lacrosse, og tenkte at hun også kunne prøve det. I løpet av det året lærte hun mye om sporten og fikk spille på amerikansk nivå.

— Før jeg dro til USA, spilte jeg håndball. Da jeg kom hjem savnet jeg en idrett å holde på med, og siden jeg ble borte fra håndballen en stund, ville jeg isteden prøve å finne noen som drev med lacrosse i Oslo.

Samme år ble HiOA-Lacrosse stiftet som et eget idrettslag. Opprettelsen av jentelaget kom av at kjærestene til de som spilte på guttelaget også ønsket å drive med samme sport. Idag består idrettslaget av HiOA-Kings og HiOA-Queens.

Krevende rollebytte

Idag, fire år etter utvekslingen på videregående, er Mimi Mathea Wikant trener for Norges beste kvinnelige lacrosselag og manager for herrelandslaget. Hun beskriver trenerrollen og rollebytte innad i jentelaget som krevende.

— Det var vanskelig å gå fra en koselig lagvenninne til en streng og bestemt trener. Det var verst i starten, men etterhvert som det kom nye ble det enklere, sier hun.

Wikant forteller at sporten etterhvert har blitt en ganske stor del av livet hennes noe som er viktig når man skal være trener. Hun mener at en god trener, et godt miljø og folk med utenlandserfaring har mye å si for at laget er regjerende norgesmestre to år på rad.

— Jeg mener jeg har mye kunnskap og erfaring å videreformidle til spillerne, og må få andre like engasjert som meg, sier hun.

Sport i stor vekst

Lacrosse er en av sportene i verden som vokser raskest, ifølge Amerikanske idretters forbund (AIF). I Norge er det over 200 personer som driver aktivt med lacrosse. Treneren mener at en liten sport, med et lite miljø, gir store muligheter.

— Man kan begynne fra start på en ny arena, og det er enklere å starte som gammel, for folk forventer ingenting av deg, sier hun.

Regnet har begynt og lette og jentene har blitt røde i kinnene etter oppvarmingen. Mens de svetter, peser og drikker fra vannflaska, gir de hverandre ros for innsatsen og spør hvordan det gikk på eksamen. De tar på seg vester med hver sitt nummer og sikkerhetsutstyret: mouthgard (tannbeskyttelse) og goggles (briller).

— 1-2-3, go Queens, brøler jentene i kor mens de står i en ring og tar sticken fra bakken og opp mot været. Ropet overdøver trafikkstøyen fra Ring 3, som er omtrent 200 meter fra fotballbanen.

NM i juni

«Ground ball», «nå må du skjerpe deg» og «bra» ropes annenhvert minutt, mens jentene løper fram og tilbake på den 100 meter lange fotballbanen. Bommer du på mål, får du straff: 10 burpees (armhevinger og spensthopp). Her er det ingen kjære mor før NM.

Laget har som taktikk å være best mulig forberedt til NM, siden de har mistet flere spillere, og det har laget fått føle på. Norgesmesterskapet i lacrosse arrangeres neste helg på Snarøya, og HiOA-Queens er regjerende norgesmestre to år på rad. De har lyst til å ta seieren i år også, men færre spillere gjør det vanskeligere.

— Jeg har ikke like store forventninger som i fjor, mange har droppa ut, så vi har fokus på å spille god lacrosse og få et godt samspill i laget, sier Wikant.

— Hvorfor har dere blitt Norges beste lacrosse-lag to år på rad? 

— Det er fordi vi har en blanding av erfarne og ikke fullt så erfarne spillere. Vi har flere som har spilt i USA, så de som er best har bragt budskapet videre til resten av laget. Generelt har vi gode spillere og et godt miljø som er viktig for at vi skal kunne samarbeide, sier hun.

Mangler HiOA-spillere

Norges beste kvinnelige lacrosse-lag sliter med rekrutteringen, og det kan gå utover avtaler laget har skrevet under på. HiOA-Queens er tilknyttet høgskolen, men får hovedsakelig all støtte fra Studentskipnaden i Oslo (SiO), Oslo idrettskrets og grasrota. Et av kravene for å være HiOA-lag, er at minst 25 prosent av spillerne studerer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Til høsten kommer kun tre av spillerne på jentelaget til å være fra skolen, og det kan føre til at de mister status som HiOA-lag, og kan dermed miste alle avtaler om blant annet spilletid i håndballhallen i P52.

— Hvis vi ikke blir nok til å stille lag i turneringer, blir det en pauseperiode frem til vi får opp tallene. Kjernen av laget vil nok fortsette å trene, og mulig vi får spilt noen kamper der vi låner spillere fra andre lag. Men det er jo virkelig ikke ideelt, sier Wikant.

En relativt ukjent sport har blant annet ført til at det er vanskelig å rekruttere folk. Treneren påpeker at det er uaktuelt å bryte avtalen med skolen, så til høsten må de drive massiv reklamering for å få nok jentespillere fra skolen.

— Igjennom fadderukene kjører vi på for fullt med stands, plakater og rekruttering på fadderarrangementer. Vi skal prøve å være mest mulig synlige for å nå ut til flest mulig nye studenter. De fleste vet ikke at vi finnes, tror mange kan få øynene opp for lacrosse om vi bare klarer å formidle hvor kult både sportslig og sosialt det er, sier hun.

Nyoppstartet kvinnelandslag

Store muligheter har det blitt med årene. I år ble det stiftet et eget kvinnelandslag i Lacrosse.

De hadde sin første samling i april i år. Berit Dalnoki på HiOA-Queens var med på samlingen og forteller at dette er bra for sporten og gir spillerne en mulighet til å hevde seg i Europa og resten av verden.

— Selv om det er studentidrett, er det et høyt nivå. Det er positivt for de som ønsker å satse på idrett og utfordre seg selv, sier Dalnoki.

Landslagssamling i Belgia

Kvinnelandslaget består av seks jenter fra de fire beste lagene i Norge. I tillegg til HiOA-Queens, er det jenter fra BI i Oslo, Grimstad og NTNU som er med på laget. I sommer skal det nystartede landslaget til Gent i Belgia, som er deres første samling utenlands.

Svetten renner fra panna. Jentene klapper hverandre på skuldra og snakker om dagens trening, mens de puster tungt og nyter vannflaska. Halvannen time med trening tre ganger i uka er det som må til for å bli god.

— Vi håper NM blir like bra i år, selv om vi kun var halvparten på trening idag, sier treneren og påpeker at været ikke burde skremme tøffe jenter med tannbeskyttelse og briller.