Studentblogg: Tilbake til fortiden

PublisertFredag, 6. desember 2013 - 9:39-OppdatertFredag, 6. desember 2013 - 9:39
Sofies univers. Sofies univers er Khronos uhøytidelige studentblogg. Det publiseres ny hver fredag. Dette er den tiende i rekken. God helg!

(Advarsel: Denne bloggen kan inneholde ironi og humor. Noe er til og med satt på spissen.)

Denne uka har den rørende kronikken av Arild Brock blitt heftig delt og diskutert i sosiale medier. Brock er visstnok sosiolog og er grunnlegger av nettstedet, maskulinist.no – et forum der bitre menn får sippe i fellesskap (sånn som for eksempel at kvinner har fått altfor mye makt i dagens samfunn, buhu).

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og her er mitt bidrag – selv om jeg egentlig burde lese til eksamen (heldigvis fikk vi kvinner lov til å ta høyere utdanning fra 1882, og allerede da startet kvinnekampen for å ta over verden - fordi vi hater menn, selvfølgelig).

Kjære Arild Brock.

I din kronikk om «frekke kjønnsaktivister» skriver du blant annet at LLH-leder, Bård Nylund «lyktes med et lite stykke politisk bondefangeri», fordi han var så frekk at han prakket homoflagget på stakkars barne-og «likestillings»minister, Solveig Horne. :(

Du hevder at homofili bør «nøye seg med en stilling som et lovlig avvik» (raust) ((vanker det en Fritt Ords pris, tro?)), og du syns at «det homofile parforhold burde skape sine egne tradisjoner, i stedet for å snylte på andres» (med tanke på ekteskap og mulighet for barn). Ja, når skal de homofile lære? De slutte å snylte på heterofiles enerett på kjærlighet (noe det for øvrig virker som du har mye av i livet ditt – kjærlighet altså).

Hadde det ikke vært for eksamensstresset, skulle jeg gjerne tatt meg tid til 1 minutt stillhet for de vakre formuleringene dine. Men etter å ha lest innlegget ditt, forstår jeg at jeg og familien min først og fremst burde ha fryktelig dårlig samvittighet.

Det har seg nemlig sånn at jeg har vokst opp med to mødre, og jeg må dessverre innrømme at det kan ha skjedd at vi har snyltet på heterofiles familietradisjoner. Det kan hende at vi en gang i blant har sett på Skavlan og spist taco sammen. Det er bare å beklage på det sterkeste. Jeg må for øvrig også beklage at jeg kategoriserer oss som en familie, da vi tross alt burde skape vår egen institusjon (mitt beste forslag hittil er kort og godt Snylterne – hva syns du?). Ja, som du så fint skriver har jo homofile en voldsom trang til å «invadere heterofiliens institusjoner og tradisjoner». (Jeg skal ringe mamma etterpå og be henne skjerpe seg).

Siden vi rett og slett burde skape vår egen institusjon har jeg forhørt meg litt rundt med jevnaldrende om hvordan deres oppvekst har vært, i og med at de fleste har heterofile foreldre. Og det er jo da jeg skjønner at det er utrolig annerledes å vokse opp med to mødre. De andre forteller at de har gjort typiske familieting sammen; de har spist middag sammen, dratt på turer, feiret jul, you name it… Sånn har det altså ikke vært hjemme hos oss. Hjemme hos oss har mamma sittet hjemme og BARE vært lesbisk. Det er det hun har gjort. 

Ellers gjenstår det bare å ønske deg en riktig god jul, Brock. Som takk for kronikken din skal jeg sende deg et julekort av «familien» min – i svarthvitt, selvfølgelig. For det er vel den tiden vi ikke en gang hadde fargefotografi, som du forstår best.

Hvis jeg også skal få komme med noen råd, Brock: Hva om du gjør litt mindre av dette…

… Og heller gjør litt mer av dette? Det anbefales! Gjelder bare heterofile, selvfølgelig. De homofile snylter nok på goder som det er.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Internationalization. By ending the student quota scheme, the Norwegian government denies students a transformative experience, writes master’s student Henry Mutebe. 
Meninger · Kvalitet. Vi tror ikke at gode undervisere først og fremst motiveres av høyere lønn. Mye viktigere er den anerkjennelsen de får fra kolleger og studenter, skriver kunnskapsministeren. 
Meninger · Merittering. Debatten om ordninger for merittering for undervisning er en god anledning til å problematisere bruken av økonomiske insentiver - også innen forskningen, skriver forsker Vilde Hoff Bernstrøm. 

Karriere

Campus

Samfunn