Fyllesjuk

(Advarsel: Bildene er sendt over dårlig linje fra Skottland og kvaliteten er ikke slik den bør være. Herved er dere advart.)

Denne uka har jeg vært på min første studietur gjennom høyere utdanning. Turen gikk til Skottland, og vi på samfunnsfag (lærerstudenter) skulle lære om den industrielle revolusjon.

Forventningene til turen var høye, og det jeg gledet meg mest til, var å se om studieturer er akkurat som leirskolen da vi var kids – bare med alkohol (som jo er en ørliten forskjell hvis du skal være fin på det). Og det viktigste spørsmålet er selvfølgelig: Hva lærte vi på turen?

Her ser du fremtidens lærere – de som skal undervise barna dine. Den første skoledagen er over, og vi samler oss rundt et langbord for å diskutere dagens forelesning. Det er ikke før en innrømmer at han «ikke fikk med seg en dritt» (fritt sitert) at vi kan senke skuldrene, skåle og le av hvor «sykt vanskelig det er å forstå skotsk» (også fritt sitert) ((det er jo kun derfor vi ikke har fått med oss innholdet)).

Samfunnsfagklassen er satt sammen av lærerstudenter som enten har norsk, engelsk eller matte som hovedfag. I og med at vi ikke har noen fadderuke 2. året for å bli kjent med hverandre (ja, man kan ikke annet enn å riste på hodet og le hånlig av skolesystemet), var det fint å endelig kunne samles et annet sted enn på høgskolen. Men her må vi huske på én ting: Selv om vi har valgt samme andrefag, er det viktig at vi ikke blander for mye. Det er helt obligatorisk at norskstudentene vitser om Pytagoras til mattestudentene (mens vi dulter dem i armen og viser hvor viktig det er med intellektuell og spenstig humor i læreryrket) ((og bekrefter myten om at vi er totalt ubrukelige som hobbykomikere)).

Det å samle mange språknerder på samme sted kan by på utfordringer. En morgen vi satt rundt frokostbordet (om det vi fikk servert i det hele tatt var mat er fortsatt et uløst mysterium – Hellstrøm burde ha ryddet opp hele England) skulle en engelskstudent fortelle en historie. Hun startet med å fortelle: «Når jeg var liten…», men hun kom ikke lenger. Norskstudentene rundt henne slapp umiddelbart det de hadde i hendene, stirret på henne og ropte i kor: «DA du var liten». En kveld på byen var det en av gutta i engelskklassen som spurte om det gikk greit for oss norskstudenter å snakke engelsk – siden vi tross alt har norsk (om han skulle være morsom eller ikke er uvisst). Da måtte jeg selvfølgelig spørre om han syns det gikk greit å snakke norsk, i og med at han går engelsk.   

Noe av det mest spennende med klassetur er å se om noen hooker opp. Og om noen gjør det, er det helt obligatorisk å gå tilbake ti år mentalt. Om venninna di hooker opp med en random fyr på byen, kan man fnise litt av det dagen etter. Om venninna di derimot hooker opp med en medstudent, er det viktig å klikke helt, nevne det hele tiden, gjøre et enormt stort nummer ut av det, rett og slett. 

Her har vi klart å samle alle sammen til et gruppebilde. Det å skulle samle folk til et gruppebilde er en ufattelig krevende oppgave, så det at vi faktisk fikk det til, viser hvor gode læreregenskaper vi har.

Nok et relevant bilde med tanke på turens formål. Her har vi nettopp hatt allsang. En av studentene tok et massivt ansvar og fikk overtalt utestedets DJ til å sette på The Fox (så blir det spennende å se om VG dekker saken). Greit at Ylvis har fått 100 millioner views, men det finnes SÅ mange andre artister vi kunne ha vist fram. Stig Van Eijk, for eksempel.

Dette bildet er kun med for å gjøre narr av det som har blitt gjort narr av så mange ganger at det snart er retro.

Her sitter vi på flyet hjem, og bildet er en del av sikkerhetsinstruksene til Ryanair (spoiler alert: dette er den delen hvor mannen demonstrerer hvordan man bruker fløyten på redningsvesten). Jeg føler at dette bildet viser hvordan vi alle føler oss etter en uke i Skottland. Bleike, kvalme og noen hjerneceller fattigere.

Som dere kan se har læringskurven vært bratt, og det viktigste vi lærte er at man blir fyllesjuk i utlandet også.