Kari Pahle har hatt sitt siste styremøte på Høgskolen i Oslo og Akershus, etter åtte år i styret. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Pahle etterlyser mer stolthet på høgskolen

Gjør som Obama, Curt Rice, oppfordrer avtroppende styremedlem Kari Pahle: La «Yes, we can!» bli høgskolens nye slagord.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På sitt aller siste styremøte på Høgskolen i Oslo og Akershus, etter åtte år i styret, holdt Kari Pahle en liten tordentale der hun oppfordrer ansatte og studenter ved høgskolen til å være mer stolte av høgskolen.

— Jeg føler at kulturen her er litt for negativ. Man glemmer å se på hva man får til - at ting er bedre enn det var. For det er slik: Hvis man ikke tror på det man holder på med sjøl, hvorfor skal andre tro på oss da? sa hun.

Anledningen var at HiOAs omdømmeundersøkelse for 2015 ble diskutert. Den viste at høgskolens omdømme er svakt, og til og med har svekket seg siden ifjor. Dårligst er det blant egne ansatte og studenter, mens det har bedret seg noe blant viktige samfunnsaktører og i arbeidslivet.

Råd til Rice

Noen dager etter møtet tar Kari Pahle opp tråden.

Hvis man ikke tror på det man holder på med sjøl, hvorfor skal andre tro på oss da? 

Kari Pahle

— Denne høgskolen har så mange viktige utdanninger som utgjør selve fundamentet i velferdssamfunnet. Jeg blir bekymret når jeg ser disse tallene og de svake resultatene blant høgskolens egne. Det bør bli mer «Yes we can!» her. Den burde HiOA ta og det bør være en viktig oppgave for den nye ledelsen og rektor Curt Rice, sier hun.

Hun mener at Rice bør legge vekt på å bygge opp stolthet internt.

— Det må settes ord på at det er viktig at alle framsnakker HiOA, og det mener jeg at det er grunn til. Det gjøres så mye spennende her, og etter fusjonen er det ikke blitt mindre spennende, sier hun.

— Og det betyr ikke å leke «være glad-leken». Det går an å være stolt av høgskolen og samtidig ha en kritisk holdning, sier hun.

Hun synes det er positivt at HiOAs omdømme blant viktige samfunnsaktører og arbeidslivet har bedret seg det siste året.

— Høgskolen har tatt et lite skritt videre når det gjelder å presentere seg utad. Men jeg er fortsatt skuffet over at ikke høgskolen har vært flinkere overfor Oslo, bydelene og etatene, og overfor kommunene i Akershus. Det er viktig for at høgskolen skal få gode praksissteder, men også for at disse skal bruke HiOA mye mer til etter- og videreutdanning i sine virksomheter. Oslo har brukt BI veldig mye, men jeg mener at HiOA bør bli den viktigste leverandøren av blant annet ledelsesutdanning i offentlig sektor i regionen. Dette bør høgskolen komme mye lenger med i neste styreperiode, sier hun.

Ingeniører til Kjeller

Kari Pahle er den eneste av styremedlemmene ved HiOA som var med på å berede grunnen for fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011.

Hun mener at den nye ledelsen ved høgskolen må ta tak i utfordringen som ligger i at Kjeller-miljøet fortsatt føler seg glemt og lavt prioritert.

— Opprinnelig var Høgskolen i Akershus mest positiv til fusjon, men nå er det blitt omvendt og det er mest skepsis på Kjeller. Det er vanskelig å få til likeverd med så ulik størrelse, og også på grunn av geografi. Dette må bli bedre, og det er en utfordring for neste ledelse. Jeg er glad for at Grund-utvalget har tatt tak i dette, og jeg har tro på at det vil bli bedre. sier hun.

Pahle mener at det er nødvendig å tenke annerledes når det gjelder campus Kjeller.

— Jeg vet at dette er provoserende, men jeg mener at noen utdanninger bør styres fra Kjeller og da er det naturlig å tenke på ingeniørutdanningene. De kunne flyttes dit. Nå skjer det motsatte, nemlig at stadig mer flyttes fra Kjeller til Pilestredet. Man må tørre å ta noen upopulære avgjørelser, sier hun.

Glad HiOA slapp press

Høgskolen i Oslo og Akershus har fått være i fred i den siste fusjonsbølgen, som har medført at fire fusjoner ble vedtatt i statsråd 19. juni.

— Jeg er glad for at det var høgskolene selv som tok initiativ til fusjonen i 2011, og at vi slapp de føringene og presset som har vært i den siste tiden. Vi var litt i forkant, og det er jeg glad for, sier hun.

I siste styreperiode har HiOAs universitetsambisjoner stått sentralt og Pahle har vært med på å legge strategien som skal føre til at HiOA blir akkreditert som universitet. Hun er fortsatt sterk i troen på at dette kommer til å skje.

— Jeg tror at HiOA kommer til å bli universitet i løpet av neste styreperiode, sier hun.

Hva er det som gjør at du har tro på det?

— Jeg oppfatter at det nå jobbes mye mer systematisk med å organisere forskningen på HiOA, for eksempel har kompetansen på å søke EU-midler økt. Det er positivt, men det kan gjøres veldig mye mer. Nå har høgskolen fått en sterk prorektor for forskning, Morten Irgens, som kan bidra til å gjøre dette enda mer systematisert, sier hun.

Og hvorfor burde HiOA bli universitet?

— Det ville gitt HiOA mer handlingsfrihet, og det hadde jeg unnet denne høgskolen. Dessuten ligger det prestisje i det, og vi blir jo fortalt at det ville være en døråpner internasjonalt.  Universitetsstatus kan også tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og utdanning, og dessuten: Hvorfor kan ikke sykepleiere bli utdannet på et universitet, og ikke bare legene?

Savner det flerkulturelle

Pahle har et par kjepphester hun gjerne vil si noe om, sånn på tampen.

— Jeg synes det er altfor lite forskning på det flerkulturelle i vår region. Et eksempel: Hvorfor er gutter med innvandrerbakgrunn mindre tilstede i universitetsmiljøene? Dette burde vært forsket på, og det er et hav av andre problemstillinger som ingen har tatt i på dette feltet. Jeg er litt skuffet over HiOA, vi som ligger i det mest flerkulturelle området i Norge. Dette har jeg sagt på mange møter, men styret har ikke vært opptatt av det, sier hun.

En annen ting hun er opptatt av er å få til mer samarbeid på tvers på høgskolen.

— Det burde være mer samordning mellom de ulike utdanningene, blant annet med felles emner for eksempel i metodikk, og mange andre typer samarbeid. Sykepleie sammen med produktdesign er for eksempel interessant. Det betyr ikke at vi skal ødelegge de enkelte utdanningene, men det er et potensiale her for mye mer samarbeid, sier hun.

Litt mer pensjonist

I tillegg til å ha 8 år bak seg i høgskolestyret, har Kari Pahle sittet i Oslo bystyre for SV  i over 30 år, og i 16 år vært heltidspolitiker. Hun er utdannet ved Sagene lærerhøyskole, som i sin tid ble fusjonert inn i det som er blitt til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hva skal du bruke tiden på nå når du er ferdig på høgskolen?

— Jeg har flere styreverv, blant annet er jeg styreleder ved Jødisk Museum, som er en veldig interessant oppgave. Og jeg sitter i styret i Det norske solistkor og i Norsk Kulturskoleråd, region øst. Men jeg er jo 72 år, så jeg kan jo kanskje bruke litt tid på å være vanlig pensjonist også, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS