Tidligere kunnskapsminister, nåværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) overlot departementet til Jan Tore Sanner og Iselin Nybø 17. januar 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Fra Plan S til studentboliger: Her er Iselin Nybøs skryteliste etter to år som statsråd

Politikk. Etter to år som minister for forskning og høyere utdanning serverer Iselin Nybø en skryteliste på ti punkt. Hun høster ros på noen av punktene fra rektorene Rokne og Olsen og studentleder Marte Øien.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 17. januar 2020 var det to år siden Venstre inntok ledelsen av høyere utdannings- og forsknings-delen i Kunnskapdepartementet, etter en lang periode med Høyre og Torbjørn Røe Isaksen ved roret.

Regjeringen har gjort mye bra for norske studenter de siste årene.

Marte Øien

En skryteliste med ti punkter ble før helgen delt på Facebook av både statsråd Iselin Nybø (V), statssekretær Rebekka Borsch (V) og politisk rådgiver, Kjartan Almenning (V).

«Kvar dag er utfordrande, kvar dag er vi budd på å kunne gå av på kort tid, men planane skal leggast for evigheita. Vi har mykje ugjort, men har samstundes fått til veldig mykje eg er stolt av,» skriver Kjartan Almenning på Facebook.

Dette trekker de fram

Dette er de ti punktene nåværende politiske ledelse har valgt å trekke fram:

• 11 måneders studiestøtte: man har fullført innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og gitt studentene 14 600 kroner mer utbetalt i året siden regjeringsskiftet.

• Høyere utdanning i distriktene: Det er nå lyst ut 90 millioner kroner til å få på plass studietilbud utenfor campus.

• Grønt skifte: Klimaperspektivet har blitt løftet hos universiteter og høgskoler, og det er satt i gang en konkurranse om hvem som er grønnest på utdanning, forskning og drift.

• Åpen tilgang og Plan S: Man har begynt en stor satsing på åpen tilgang til forskningsresultater.

• Langtidsplanen: Det har blitt lagt fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. «Vi har forpliktet regjeringen til å satse til sammen 1,5 milliarder kroner over 4 år på teknologi, forskning i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning,» står det i listen.

• To stortingsmeldinger: Det er satt i gang et arbeid med to stortingsmeldinger. En om utveksling og en om samarbeid med arbeidslivet.

• Vikingtidsmuseet: Byggingen av Vikingtidsmuseet på Bygdøy har begynt.

• Studentboliger: Et høyt byggenivå av studentboliger har blitt opprettholdt.

• Studenters levekår: Det trekkes fram at man har løftet studenters psykiske helse som et viktig tema for regjeringen, og at man nå har satt i gang arbeidet med en ny levekårsundersøkelse.

• Campus NTNU og Ocean Space Center: Arbeidet med å få nytt campus ved NTNU i Trondheim, og Ocean Space Center er satt i gang.

Dag Rune Olsen: To år er kort tid for forskningspolitikk

Rektor ved Universitetet i Bergen og leder av universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, mener det er flere ting denne politiske ledelsen har loset i havn.

Dag Rune Olsen. Her sammen med Ola Elvestuen, klima- og miljøminister. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Mye av det som står på listen er jo saker man har jobbet med lenge. Sånn er det i politikken - og for eksempel i arbeidet med Plan S og åpen publisering er det fortsatt mye som skal landes og implementeres. Dette handler ikke bare om publisering, men hvordan få til åpen forskning. Derfor vil nok den neste regjeringen kunne lage sin egen skryteliste, basert på at de kommer inn på slutten av ulike prosesser, sier han.

Olsen understreker at to år er svært kort tid når det gjelder forskningspolitikk.

— Det er ikke alt vi kan forlange heller. Jeg kunne nok tenkt meg at vi hadde kommet lenger som sektor når det gjelder det grønne skifte enn et «score board». Det er viktig at vi leverer noe substansielt! Her bør vi se mer på hvordan vi utdanningsmessig og forskningsmessig kan bidra til grønn omstilling både i privat og offentlig sektor, sier han.

— Er det noe mer man burde fått til, som ikke står på listen?

— Det jeg synes de burde ha skrevet på listen, men som de sikkert ikke vil ta æren for, er en mulig tettere statlig styring enn det vi har opplevd tidligere, med overtaking av eiendommene våre. Det finnes også flere andre eksempler. Dette står litt i kontrast til Granavolden-plattformen, hvor man skrev at man ønsket mer selvråderettt for institusjonene, sier han, og legger til:

— Det virker som om det er en trend totalt sett med mer statlig styring.

Studentene er fortsatt skuffet over stipendendringene

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, mener regjeringen fortjener skryt.

Marte Øien, Leder i Norsk studentorganisasjon. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Regjeringen har gjort mye bra for norske studenter de siste årene, blant annet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, at de har opprettholdt en høy satsing på studentboliger, og at det nå blir gjennomført en ny levekårsundersøkelse for studenter. Den siste levekårsundersøkelsen kom i 2010, og det er på høy tid at vi får et oppdatert kunnskapsgrunnlag om studentene sine levekår, skriver hun i en epost til Khrono.

— Er det noe mer man burde fått til, som ikke står der?

— Vi er skuffet over endringen som ble gjort i konverteringsordningen fra lån til stipend som innebærer høyere lån for mange studenter og et mindre fleksibelt utdanningsløp. Selv om regjeringen skal ha skryt for satsingen på studentboliger er det fortsatt et stykke igjen før vi når en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent, skriver Øien.

Hun trekker fram at NSO mener regjeringen burde ha innført en rekke av de tiltakene som kom frem i rapporten fra gjennomgang av tilskuddsordninger for studentboliger som kom i desember 2018.

Rokne etterlyser en ny diskusjon om struktur

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Tor Farstad

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Berit Rokne mener dagens politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet fortjener ros for å ha hatt et så stort fokus på det grønne skiftet.

— Av det som står på listen vil jeg også trekke fram 11 måneder studiestøtte, et høyt byggenivå på studentboliger og ja til en ny levekårsundersøkelse som viktigst, sier Rokne til Khrono.

— Er det noe mer man burde fått til?

— Jeg kunne ønsket meg en bredere diskusjon om institusjonslandskapet i Norge etter strukturreformen. Nå har vi fått flere typer institusjoner. Har regjeringen bare slått seg til ro med sånn det er nå, eller er det fortsatt grep som må tas, spør hun.

Powered by Labrador CMS