Varsleren og førsteamanuensis Einar Belsom spør i et brev til departementet om de mener at alle som bruker hans sensurmetode ved høyere utdanningsinstitusjoner i landet begår ulovligheter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Varsleren og førsteamanuensis Einar Belsom spør i et brev til departementet om de mener at alle som bruker hans sensurmetode ved høyere utdanningsinstitusjoner i landet begår ulovligheter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Varsleren Belsom ber om bistand fra departementet

Varsleren Einar Belsom ved HiOA har sendt brev til Kunnskapsdepartementet og ber om avklaringer om det han mener er kjernen i varslersaken om sensurmetoder ved høgskolen. Han ber også departementet om å se på hans brev som en varslersak.

Publisert   Sist oppdatert

«Jeg er varsleren i saken og ser meg nå tvunget til å be om bistand fra Departementet. Ber om at denne henvendelsen også behandles som en varslingssak», skriver Belsom i brevet som ble sendt til Kunnskapsdepartementet, høgskolestyrets leder, rektor Kari Toverud Jensen og resten av styret ved HiOA rett før helga. Saken ble registrert i Kunnskapsdepartementets arkiv mandag og seniorrådgiver i departementet, Karin Helle, bekrefter dette. 

— Vi vil vurdere denne henvendelsen og gjennomgå saken etter vanlige rutiner, skriver hun i en epost til Khrono.

Belsom ber om avklaringer

Belsom skriver at han mener det er på sin plass at departementet bidrar med noen avklaringer i og med at høgskoledirektøren bruker departementets brev som et argument for å se bort fra Varslingsnemndas vurderinger av saken. 

Belsom viser også til flere eksempler på hva han mener vil måtte innebære at karakterer på vitnemål blir preget av urettferdighet dersom man tar i bruk en valgbar funksjon i FS-systemet. Tilnærmingen vil regelmessig innebære at den beste av to studenter får dårligst karakter via en prosess der sensorene nektes å sette den karakteren loven påpeker at de er oppnevnt til å vedta. Endelig karakter, vitnemålskarakteren i emnet, blir preget av flaks eller uflaks med avrundingsfeil i prosessen, mener Belsom.

«Jeg ber Departementet så snart det lar seg gjøre, respondere på problemstillingene under, bidra med andre avklaringer som Departementet mener kan belyse saken og helst ta opp saken til selvstendig behandling som en varslingssak. Det kan nemlig neppe være tvil om at dette er en sak som er av interesse på tvers av institusjoner og av vesentlig betydning for titusenvis av studenter, faglærere og sensorer», skriver Belsom. Han viser til eksempler på hvordan den faglig sterkeste kandidaten kan ende opp med en svakere karakter enn den faglig svakeste kandidaten ved å bruke FS-metoden.

Mener departementet ikke diskuterer kjernen i saken

Han ber om svar og vurderinger fra departementet på særlig tre punkter: 

Aller viktigst synes jeg det er at høgskolestyret gir studentene tilbake sine opprinnelige karakterer.

Einar Belsom
Førsteamanuensis og varsler, HiOA

1: Er det virkelig Departementets offisielle standpunkt at lovgiver har hatt som intensjon at den beste studenten skal gis dårligst vitnemålskarakter i disse tilfellene?

Belsom påpeker i brevet at høgskoledirektøren påstår i saksfremlegget til styret at departementet har avvist de juridiske betraktningene i Varslingsnemndas rapport og som leder til en konklusjon om at sensurnemnden i emnet var i sin fulle rett til å vedta rettferdige vitnemålskarakterer.

«Jeg synes dog det er vanskelig å finne noe i brevet fra Departementet som faktisk diskuterer kjernen i saken. Det gjelder både i forhold til karaktergivning og saksgang i tilfellet noen mener en sensurnemnd har begått en feil», skriver han. Belsom viser til flere regneeksempler i sitt brev som gjør at  og spør blant annet om at:

2: Departementet redegjør for sin vurdering av Varslingsnemndas rapport og evt. forklarer hvilke av de juridiske betraktninger der som skal være uholdbare.

Metoden brukt ved NTNU og NHH

I vedlegg nr 2 i brevet viser Belsom til at hans måte å sensurere og fastsette karakterer på er brukt både ved flere fag ved NTNU og i blant annet faget «FIE402 Foretakets Finansiering» i et masteremne ved Norges Handelshøgskole, og spør om det er slik at departementet mener at disse to utdanningsinstitusjonene benytter seg av ulovlige sensurmetoder. Han ber derfor om en vurdering og 

3: Departementets syn på omfattende praksis som tilsynelatende er i direkte strid med lovforståelsen høgskoledirektøren legger til grunn som uomtvistelig. 

— Hva synes du høgskolestyret skal gjøre med sensur-/karaktersaken i møtet i morgen

— Aller viktigst synes jeg det er at styret gir studentene tilbake sine opprinnelige karakterer, sier Belsom til Khrono. Hvis ikke håper han at høgskolestyret venter med å ta en endelig beslutning til departementet har gått gjennom helheten i varslersaken og svart på spørsmålene hans.