Stig Sivertsen (t.v.) og sønnen hans Kevin. Foto: Privat

Mener Høyskolen Kristianias krav om etterbetaling av semesteravgift er urimelig

Semesteravgift. I 2016 vant en tidligere student fram i retten og slapp å betale semesteravgift da hun hadde sluttet. Nå mener en annen tidligere student at Høyskolen Kristiania ikke har endret praksisen nok.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den private høgskolen Høyskolen Kristiania har en semesteravgift på mellom 32.400 og 54.800 kroner. Dersom studentene som allerede er inne i studieløp ikke sier ifra skriftlig om at de ikke vil fortsette innen 15. august, blir de avkrevd hele semesteravgiften.

Det skjedde med Kevin Sivertsen fra Halden, som studerte kreativ markedskommunikasjon i Trondheim, men sluttet sommeren 2017. Etter at fristen for å melde seg av gikk ut 15. august fikk han en faktura i posten.

— Han hadde berettiget grunn til å gå ut fra at oppsigelsen var i orden allerede på våren, blant annet fordi han sjekket i løpet av sommeren, og det sto at han ikke var påmeldt høstsemesteret 2017, sier Stig Sivertsen.

Jeg mener det er helt urimelig å kreve full semesteravgift av en tidligere student som sier ifra før studiestart om at han ikke fortsetter.

Stig Sivertsen

Han er Kevins far, og representerer ham i denne saken. Han sier sønnen tok kontakt med skolen umiddelbart da han fikk fakturaen, og meldte seg av 6 virkedager etter fristen.

Han sier også at sønnen hans ikke har mulighet til å betale semesteravgiften på 47.360 kroner, og at dersom de må imøtekomme kravet fra Høyskolen Kristiania, må Kevin slutte på studiene han går på ved Høgskolen i Østfold, og finne seg lønnet arbeid i stedet.

— Jeg mener det er helt urimelig å kreve full semesteravgift av en tidligere student som sier ifra før studiestart om at han ikke fortsetter, sier Sivertsen.

Tidligere tvistesak

Høsten 2016 var det en student som saksøkte høgskolen for å ha laget en urimelig kontrakt, og vant fram i tingretten. Da var fristen for å si fra seg studieplassen 1. juli. Høyskolen Kristiania fikk da blant annet kritikk fra tingretten for at kontrakten var uklar, for at fristen for å si fra seg plassen var for tidlig, og at de avkrevde hele semesteravgiften med en gang fristen var overtrådt.

«En eventuell plikt til å betale full studieavgift ved for sen oppsigelse av studieplassen, fremgår ikke av kontrakten på en klar og utvetydig måte,» heter det i dommen.

Tingretten skriver også: «I det hele tatt fremstår det som urimelig at studenter blir ansvarlig for hele studieavgiften ved oppsigelse før skolestart, og i hvert fall før resultatene fra Samordna Opptak foreligger 20. juli».

Tingretten foreslår en mulig opptrapping som en bedre løsning, relativt til hva det ville koste å ha en student i den tiden det har gått over fristen. Kvinnen som opprinnelig saksøkte høgskolen i den saken, ble dømt til å betale administrasjonskostnader på 3.000 kroner, men slapp semesteravgiften og saksomkostninger.

Høyskolen Kristiania Ernst G Mortensens Stiftelse, som er skolens hele navn, anket saken, men anken ble avvist av lagmannsretten.

Ønsker endret praksis

Vi må ha helt tydelige regler. Vi har 10.000 studenter, og vi må vite hvor mange vi til enhver tid har, og som vi forplikter oss til å gi undervisning til.

Pål Nakken

Stig Sivertsen ser til saken fra 2016 og mener høgskolen ikke har endret praksis annet enn å flytte fristen for når studenter må si fra seg plassen.

— Det virker som om de spekulerer i dette, og at de satser på at de har to grupper av studenter: De som har rike foreldre som bare betaler avgiften og lar det være med det, og de som ikke har kapasitet eller ressurser til å stå imot et krav som dette. Vi er ingen av delene, vi vil ikke gi etter for et urimelig krav som dette, sier Sivertsen.

Han mener det ville ha vært enkelt for Høyskolen Kristiania å sørge for at studenter ikke havner i samme situasjon som sønnen hans.

— De kan enkelt sørge for sin påberopte forutberegnelighet i forhold til kommende semester, uten å skape betalingskonflikter. Skolens rutiner viser at de i forbindelse med oppsigelser overhodet ikke er interessert studenten, men derimot studentens penger, mener Sivertsen.

— Men de har jo flyttet fristen, som blant annet var det tingretten kritiserte?

— Jo, blant annet, men hovedvekten var på det uklare i kontrakten og mest av alt at de krevde semesteravgiften i sin helhet før semesteret hadde begynt, svarer Sivertsen.

Flyttet frist og endret kontrakt

Pål Nakken, økonomi- og finansdirektør ved Høgskolen Kristiania, sier de har flyttet fristen for de som allerede er studenter med halvannen måned fra 1. juli til 15. august.

— Vi har endret kontraktene, slik at studenter i løp har frist til utmelding 15. august og 15. januar for påfølgende semester. Nye studenter har oppsigelsesfrist 1. september, forklarer han.

Etter fusjonen mellom Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT 1.januar 2018 utarbeider de en ny, felles kontrakt. Studenter som begynte høsten 2017 fikk en ny kontrakt med de nye fristene, i tillegg til en presisering om at studenten ble skyldig hele beløpet dersom fristen overtredes.

Pål Nakken. Foto: Høyskolen Kristiania

Den nye kontrakten ble ikke sendt til studenter som allerede var inne i studieløp, som Kevin, men ifølge Knut Erik Gaustad, juridisk rådgiver ved Høyskolen Kristiania, har de operert med de nye fristene også for studenter som hadde gamle kontrakter.

— Må være tydelige

— Det som er veldig viktig for oss er at vi må ha helt tydelige regler. Vi har 10.000 studenter, og vi må vite hvor mange vi til enhver tid har, og som vi forplikter oss til å gi undervisning til. I motsatt fall må vi også stille betingelser for studenter som begynner hos oss. Hvis ikke vi har frister klarer vi ikke å dimensjonere driften. Uten den forutsigbarheten ville det vært umulig å styre virksomheten vår: vi må ha frister og kontrakter som er helt tydelige, sier Nakken.

Tingretten skisserte også en løsning med opptrapping av beløpet studenten var skyldig, relativt til hvor mye fristen var overtrådt med, i stedet for å kreve inn hele beløpet. Nakken sier de ikke har endret det.

— Vi har et oppsett når det kommer til disse fristene, og vi trenger en viss forutsigbarhet. Det er ingen kostnader som faller bort når studenten slutter: vi må ha like mange klasserom og like mange lærere. Det er kanskje litt mindre i forbindelse med eksamen, men det er forsvinnende lite. Hvis vi skulle ha vært enda romsligere og hatt mindre forutsigbarhet, måtte vi ha gjort noe med prisnivået og skaffet oss større buffere. Vi er en stiftelse og non-profit-organisasjon, vi er ikke her for å tjene penger og det er ingen eiere som tar ut utbytte. Alle pengene går tilbake til studentene, sier han.

Vil ikke kommentere Sivertsens sak

Nakken sier de ser på dommen fra tingretten som en avgjørelse i en enkeltsak.

— Tingretten foretok en individuell behandling knyttet til den ene saken. Til saken med Sivertsen har jeg ingen kommentar, annet at det er vesentlige forskjeller på de to sakene.

— Hvilke forskjeller er det?

— Jeg har ingen kommentar til denne enkeltsaken, annet enn at det er vesentlige forskjeller.

— Hvorfor vil du ikke kommentere denne enkeltsaken?

— Her er det snakk om en kontrakt som den enkelte studenten har signert, med betingelser som studenten skal forholde seg til. Å kommentere en slik sak, blir nesten som å kommentere en personalsak. Dette er en student vi har en dialog med, vi kan ikke gå ut og kommentere enkeltsaker på den måten, svarer Nakken.

Tar oppmerksomhet

Stig Sivertsen sier de har bedt om informasjon om hvor mange studenter som har blitt avkrevd semesteravgift etter å ha sagt opp før skolestart.

— Skolen og deres advokat nekter å dele denne informasjonen. De forstår at studentene står svakere én og én enn samlet, sier Sivertsen.

Han viser til at det likevel finnes informasjon i lagmannsrettens ankeavslag til høgskolen. Der står det at Høyskolen Kristiania viser til at «det er 31 studenter som er i studieløpet, men som har sagt opp etter oppsigelsesfristen og som nå vil kunne fremme krav om at avtalen skal settes til side». Der peker Høyskolen Kristiania på nødvendigheten av en prinsipiell avgjørelse.

Sivertsens sak har vært forsøkt forhandlet i Forbrukerrådet, uten at partene kom til enighet. Sivertsen sier de vil forsøke Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet). Ifølge Sivertsen har Høyskolen Kristiania tatt saken til Forliksrådet.

Ser ikke behov for påminnelse

Pål Nakken vil ikke kommentere om de har tatt saken til Forliksrådet eller ikke.

— Sivertsen sier sønnen hans var inne på studentsidene på våren, hvor det sto at han ikke var påmeldt høstsemesteret. Kan man få den beskjeden og likevel bli fakturert for høstsemesteret?

— Jeg kan ikke kommentere den enkeltsaken, men hvis man har fulgt kontrakten og sendt skriftlig oppsigelse til oss innen fristen, da blir man ikke fakturert.

— Hvor mange var det som var i studieløpet høsten 2017, men som hadde sluttet etter fristen?

— Det har jeg ingen kommentar til.

— Sivertsen mener Høyskolen Kristiania spekulerer i at studenter som skal slutte glemmer eller overser fristen. Har dere vurdert en påminnelse til studentene?

— Studentene har undertegnet en kontrakt hvor disse fristene står. Fristene står tydelig på hjemmesidene våre og i kontrakten, og vi ser ikke behov for dette. Vi har en høyskolekalender som alle studentene følger. Her er alle frister oppgitt, også utmeldingsfrister, påpeker han.

— Oppfattes ikke som en utfordring for omdømmet

Høyskolen Kristiania har vedtatt nedleggingen av studiestedet i Trondheim og utfasing i løpet av 2019 på grunn av lave søker- og opptakstall. Stig Sivertsen spør seg om det har noe med omdømmet deres å gjøre.

— Skolen fokuserer kun på det juridiske i saken. Det rent menneskelige og sitt eget omdømme ser ut til å være underordnet. I Trondheim legges skolen ned på grunn av lave søker- og opptakstall. Det kan være at skolen bør begynne å tenke på sitt eget omdømme. Og de ser ut til helt å ha glemt stiftelsens formål: «Å gi flest mulig i hele landet anledning til utdanning og personlig utvikling», sier han.

Nakken ser ikke på det på samme måte:

— Hvis vi hadde hatt urimelige kontrakter og til stadighet havnet i slike saker, ville ikke det vært heldig. Men, på generelt grunnlag har vi ikke veldig mange saker som dette. Det skjer med jevne mellomrom at vi får diskusjoner om dette, og hadde vi til stadighet ikke hadde en god sak, hadde det vært skadelig. Men, all den tid kontrakten er tydelig oppfatter jeg ikke dette som en stor utfordring akkurat nå. Hadde vi hatt veldig avvikende kontrakt i forhold til resten av sektoren, kunne vi ha måttet gjøre noe med, men vi ligger på linje med andre private, og vi har jo nå også endret fristene, sier Nakken.

Stig Sivertsen sier saken er svært belastende både for både sønnen og ham selv.

— Kevin har behov for å fokusere på nåværende studier. Det er ikke lett slik situasjonen er nå, og det går på nattesøvnen løs, sier han.

Fakta

Høyskolen Kristiania

Fra 1. januar 2018 fusjonert med Westerdals Oslo ACT.

Den nye sammenslåtte høyskolen har til sammen 10.000 studenter og 460 ansatte.

Har studiesteder i Oslo, Bergen og på nett.

Kilde: Høyskolen Krisdtianias nettsider

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS