Den påtroppende toppdirektøren er rørt over mottakelsen hun har fått ved HiOA etter at hun fikk kreftdiagnose. — Jeg har til og med grått over det, sier Tone Irene Sandahl (50). Foto: Cicilie S. Andersen
Den påtroppende toppdirektøren er rørt over mottakelsen hun har fått ved HiOA etter at hun fikk kreftdiagnose. — Jeg har til og med grått over det, sier Tone Irene Sandahl (50). Foto: Cicilie S. Andersen

«Det har vært en vanskelig start, med en dramatisk diagnose».

Tone Irene Sandahl skulle ha begynt i jobben som toppdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus for en måned siden. Men det ble ikke slik. Hun må bli frisk først. Kvitte seg med en alvorlig kreftdiagnose.

Publisert   Sist oppdatert

Khrono møter den nyansatte direktøren for organisasjon og virksomhetsstyring, Tone Irene Sandahl, på en av kaffebarene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Direktøren skal bli rektor Curt Rice’ administrative høyrehånd.

Men hun vet ikke når hun kan tiltre den sentrale lederstillingen ved landets største høgskole. Hun har en annen og viktigere jobb som må gjøres først: Hun må bli frisk.

Vanskelig start

Sandahl er påskebrun og ser frisk og rask ut, men hun er alvorlig syk. Så nå handler alt om å frisk, og så blir det HiOAs tur.

Direktøren som hoppet fra konsulentbransjen og over til jobb som øverste administrerende på den statlige høgskolen i Pilestredet i Oslo vil ikke gå i detaljer om sykdommen, men forteller om den vanskelige starten i den nye jobben.

Kreft er en diagnose som gjør at man først og fremst må tenke på seg selv. Det er kjipt i forhold til å skulle inn i ny jobb.

Tone Irene Sandahl
Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, HiOA

Jeg er involvert i en del prosesser, men organisasjonen har ikke merket at jeg er her ennå.

Tone Irene Sandahl
Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, HiOA

— Det har vært en vanskelig start, med en dramatisk diagnose, sier hun. 

— Da jeg signerte kontrakt med høgskolen i januar hadde jeg en lei hoste. Jeg gikk til legen og kom hjem igjen med en kreftdiagnose, som ikke hadde noe med hosten å gjøre, forteller Sandahl. 

Sandahl hadde ikke en liten mistanke en gang om at hun kunne være alvorlig syk.

— Kreft er en diagnose som gjør at man først og fremst må tenke på seg selv. Det er kjipt i forhold til å skulle inn i ny jobb, og det var ubehagelig fordi jeg skulle avvikle og overlappe med den som skulle overta jobben min i Rambøll Management også, sier hun.  

Rørt over Rice

Hun er rørt over den måten høgskolen har møtt henne på i denne krevende tiden. 

— Jeg tok jo selvfølgelig kontakt med Curt (rektor Curt Rice, red.mrk) og hans melding var klar: «Nå skal du bli frisk - jeg spiller på ditt lag». Det var så fantastisk og rørende at jeg til og med har grått over det, sier Sandahl. Hun er nå under behandling og vet ikke hvor lang tid det vil ta før hun er 100 prosent på plass på HiOA. 

Rice og Sandahl kjenner hverandre fra før etter at hun hadde konsulentoppdrag da han satt i ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Sandahl var også den eksterne konsulenten han hadde med seg på sitt første styremøte og -seminar som øverste leder for Høgskolen i Oslo og Akershus 1.september i fjor. 

Ansetter nye direktører

Sykdommen til tross; vi har sett henne på campus Pilestredet innimellom. 

— Jeg er involvert i en del prosesser, men organisasjonen har ikke merket at jeg er her ennå, sier hun. Hun er med i ansettelsene av kommunikasjonsdirektør og økonomidirektør blant annet.

— De stillingene som skal rapportere direkte til meg synes jeg det er viktig å være med på, sier hun. Hun står på mailinglister og leser dokumenter så langt det lar seg gjøre. 

— Hvordan kan det ha seg at du hopper fra konsulentbransjen til omtrent det motsatte: En stor og statlig høgskole? 

— Jeg har vært leder i mange år, så det er vel mer ledererfaringen min enn konsulentvirksomheten jeg har med meg. Som konsulent har jeg også jobbet mye med universiteter og høgskoler, og jeg har vært seksjonsleder ved USiT, sier hun - Universitetets senter for informasjonsteknologi på Universitetet i Oslo. 

Som å komme hjem

— Så for meg er dette på mange måter som å komme hjem, sier hun. 

— Universitets- og høgskolesektoren er i endring, og det liker jeg. Det vil bli mer kamp om studentene, de gode lærerne og de gode forskerne. Dette er rett og slett et spennende sted å være, sier Sandahl. 

Hun sier også at hun liker å jobbe med sterke kompetansevirksomheter. 

— Du liker å jobbe som leder for folk som ikke vil bli ledet? 

— Jeg tenker at slike organisasjoner som HiOA, for eksempel, krever en ledelse som er preget av dialog. Den enkleste delen av en jobb er å legge planen, men så skal man få med folk til å gjennomføre den også. Jeg mener jeg er flink til det, sier hun.

Viktig å støtte rektor

— Hva er det første du vil ta tak i på HiOA når du er frisk nok til å sette igang for fullt?

— Jeg vil ikke mene noe om det nå. Men prinsipielt er det kjernevirksomheten som skal styrkes, og det er en av mine hovedoppgaver å støtte rektor i det. Jeg vet at det er forventninger om at jeg skal ta tak i noe, hva det er og hvordan prioritere det, må vi se an. Nå starter jeg i det små for å forstå organisasjonen og bli kjent med den, sier hun. Og legger til: 

— Jeg gleder meg sinnsykt til å begynne og til å bidra sterkt inn i dette.

Den påtroppende direktøren ved HiOA har en doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo, og ikke ulikt andre ledere var hun også engasjert i foreningsarbeid i studietida. Jeg var med og starte en jentegruppe på informatikk, Realia, og var med i Kybernetisk forening. 

— Og ikke minst var jeg mye nede i Realfagskjelleren på Blindern, smiler hun og til tross for både jobb på USiT og deltakelse i Realfagskjelleren tok hun doktorgraden på normert tid.

Skeiv med mops

50-åringen vokste opp en liten kilometer fra Eidsvollsbygningen, men bor nå i Sofies gate på Bislett. Så hun får kort vei til jobben.  Hun har ingen barn, og i september i fjor giftet Tone seg med Gry.

— Som mange andre skeive par har vi hund. En liten mops som heter Rambo, forteller hun.

Hakket nyere enn giftermålet er hytta på Nordseter som de kjøpte i november og der har vi forklaringen på brunfargen. Så sent som sist helg la hun flere mil bak seg i skisporet. 

— Jeg går mye på ski og jeg sykler, og har alltid vært fysisk aktiv. Det har jeg tross alt igjen for nå, sier hun.