Rekordmange kvalifiserte

Resultatet av årets hovedopptak innen høyere utdanning ble offentliggjort onsdag 19. juli klokken 11.00.

— De nye studentene er hovedpersonene i dag, og vi er stolte av å ta imot topp motiverte og godt kvalifiserte søkere. Dere er viktige for at hele samfunnsmaskineriet skal gå rundt, sa prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler i sin innledning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var til stede på HiOA og presenterte tallene. Opptak fra pressekonferansen kan du se her:

Av 134.330 søkere, er 117.488 kvalifisert for minst ett studium (+4,4 % fra 2016). Av de kvalifiserte søkerne har 80 % fått tilbud om studieplass.

Til sammenligning var prosentandelen i 2016 81,6 %. Blant de som får tilbud om studieplass, får 55.598 (59 %) tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. Dette er en endring fra andelen i 2016, hvor tilsvarende tall var 55.415 (60,4 %).

— 94.101 søkere har fått tilbud om studieplass i hovedopptaket. Vi er fornøyde med å kunne sende ut tilbud til så mange av de som har søkt høyere utdanning gjennom Samordna opptak, sier Geir Sverre Andersen, avdelingsleder i CERES - Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier, i en pressemelding fra Samordna opptak.

Fornøyd minister

— Det er nok en gang rekord i antall søkere. Jeg er glad for at så mange er kvalifisert til en studieplass og får oppfylt studieønskene sine. Vi trenger kunnskap, kompetanse og forskning, og det er avgjørende for å bygge landet og for å klare omstillingen vi står midt oppe i, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og legger til:

— Flere vil ta høyere utdanning, og regjeringen og samarbeidspartiene har siden 2014 derfor økt opptakskapasiteten. Fullt utbygget gir dette 8.150 nye studieplasser. Vi har prioritert studieplasser innenfor helse, lærer, realfag og teknologi.

Fremhever oppfølging og inkludering

Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, sier i en første kommentar til tallene fra årets hovedopptak at om man skal kunne dra nytte av den ressursen de nye studentene er, må landets universiteter og høyskoler ønske dem velkommen med inkluderende fagmiljøer og relevante læringssituasjoner og oppgaver.

— Oppfølgingen av studentene og inkluderingen i det faglige fellesskapet er essensielt for hvor mange som gjennomfører høyere utdanning. Institusjonene kan ikke lenger hvile på fortidens laurbær. De må bli bedre enn det de er i dag, og ha høye ambisjoner på sine studenters vegne, sier Beldo i en pressemelding fra NSO.

Han trekker fram at NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Studiebarometer viser, gang på gang, at dagens studenter ikke er godt nok fornøyd med den oppfølgingen de får, og Beldo mener dette ikke er godt nok fra landets utdanningsinstitusjoner.

— Vår beskjed til universitetene og høyskolene er klar: Gjør studentene til sentrale deler av fagmiljøene. La dem møte utfordringer og gode undervisere fra dag én. Studentene fortjener faglige utfordringer, varierte oppgaver og undervisning som trigger nysgjerrigheten og motiverer til læring, sier Beldo, og legger til:

— Vi går inn i en tid med stort behov for ny kunnskap og nye løsninger. Universitetene og høyskolene må gjøre sine studenter til ressurser og se verdien av det de kan bidra med - i dag, og i morgen. Det er studentene vi skal leve av i fremtiden.

Vekst for Nord universitet

Nord universitet gir tilbud til 4315 kvalifiserte søkere under Samordna opptak for studieåret 2017/2018, en økning på 228 fra forrige studieår. Universitetet har en 19 prosents økning i antall kvalifiserte søkere med Nord universitet som sitt førstevalg.

— Vi er fornøyd med at vi kan tilby flere søkere en studieplass ved Nord universitet i år enn i fjor. Det er gledelig for den enkelte søker, universitetet og for samfunnet at flere får mulighet til å studere det de har interesse for, sier prorektor for utdanning ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding fra universitetet.

Studietilbudene innenfor det helsefaglige utdanningsområdet er svært populære. 610 søkere får nå tilbud om en studieplass ved sykepleierutdanningen, og helsefaglige utdanninger er generelt sett populære. Også utdanninger innenfor barnevern, sosialt arbeid, samt spill- opplevelsesteknologi er attraktive blant søkerne.

Lavere søkertall grunnskolelærer

Nord universitet gir om lag 200 søkere tilbud om studieplass innenfor grunnskolelærerutdanning.

Tilbudstallene er som universitetet håpet på innenfor grunnskolelærer for 5. til 10, trinn, og lavere enn vi hadde forventet til grunnskolelærer for 1. til 7. trinn.

Innenfor det økonomisk administrative området gir Nord universitet 1037 søkere tilbud om studieplass. Interessen for blågrønne utdanninger er god. Studiet i Havbruksdrift og ledelse har nær 4 søkere per studieplass, og flere andre studier møter stor interesse blant søkerne. 

Motsatt i Tromsø

Mens de ved Nord universitet ikke er fornøyd med tallene for søkere til grunnskolelærer trinn 1-7, kan de ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fortelle om motsatte tall og uttrykker stor glede over søkertallene til nettopp lærerutdanningen.

I en pressemelding skriver UiT at de aldri har hatt så mange kvalifiserte lærerstudentsøkere som i år. 628 får tilbud ved en av UiTs lærerutdanninger.

Dette er en økning på 34,4 prosent fra 2016 og gjelder både lektorutdanningene, grunnskole- og barnehagelærerutdanningene.

— Dette er helt fantastisk. Lærermangelen i Norge er stor og vi trenger mange nye lærere for å dekke behovet for kvalifiserte lærere i fremtiden. Jeg håper alle som får tilbud, takker ja til studieplassen. Dersom disse studentene fullfører det femårige løpet og tar jobb i Nord-Norge, vil de også få ettergitt store deler av studielånet sitt, sier rektor Anne Husebekk i pressemeldingen.

Hun trekker fram den nye finansieringsordningen som regjeringen har innført som en viktig årsak.

Stor interesse for sykepleie i Stavanger

Sykepleie er også i år det mest søkte studiet ved Universitetet i Stavanger (UiS) med hele 940 primærsøkere. Antallet søkere til sykepleierutdanningen har mer enn doblet seg de fire siste årene, skriver universitetet i en pressemelding.

Poengsummen har også økt jevnt, og sykepleierstudiet er nå inne på ti på topp-listen over de vanskeligste studiene å komme inn på ved UiS.

4412 søkere får i disse dager gjennom Samordna opptak tilbud om studieplass ved UiS.

Etter bachelor i sykepleie følger bachelorstudiet i sosialt arbeid og bachelor i økonomi og administrasjon, med henholdsvis 398 og 392 primærsøkere. Disse studiene har lange ventelister i Samordna opptak. Master i økonomi og administrasjon er det studiet som har flest søkere per studieplass, med nesten 6 primærsøkere per plass, forteller UiS i sin pressemelding.

Økte poengkrav til studier ved Universitetet i Oslo

Det blir vanskeligere å få plass på enda flere studier ved hovedstadsuniversitetet.

Som tidligere år, må søkere ha høye poengsummer for å få plass på studier som medisin, rettsvitenskap og psykologi. I en pressemelding framhever Universitetet i Oslo (UiO) at det i år er det i tillegg blitt vesentlig vanskeligere å komme inn på informatikk, lektorprogrammet og flere av de samfunnsvitenskapelige utdanningene. Rektor er glad for at mange ønsker seg til UiO.

— Det er godt å se at søkerne orienterer seg mot nye fagfelt for vi trenger gode studenter i alle fag. Gjennom våre utdanninger skal studentene bli de fremste fagfolkene i morgendagens arbeidsliv og forskning, sier rektor Ole Petter Ottersen, i pressemeldingen.

For eksempel øker poenggrensen til Internasjonale studier fra 55,6 i 2016 til 56,4 i ordinær kvote i år. Også Lektorprogrammet blir stadig mer attraktivt og i år må søkere til studieretningen kultur og samfunnsfag ha 53,4 poeng i ordinær kvote mot 51,3 i 2016.

For å få plass på det nye studieprogrammet Informatikk: digital økonomi og ledelse (DigØk), må du ha hele 62,1 poeng i ordinær kvote. I år er DigØk det mest attraktive studiet i Norge. Til resten av UiOs informatikkutdanninger, må du ha godt over 50 poeng i ordinær kvote for å få tilbud om plass.

Helse og teknologi

Studieopptaket 2017 ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at et stort flertall av de kommende studentene vil jobbe med helse, unge og teknologi.

— Vi vet at de unge i generasjon y og z er vokst opp i en verden preget av store og raske endringer. De yngste av dem er fødte teknologer. Mange av de vi møter brenner for å gjøre en forskjell i verden. Samtidig ser vi at de er bevisste og velger yrker som blir stadig viktigere i utviklingen av samfunnet. SSBs framskrivinger viser at vi kommer til å trenge mer arbeidskraft innenfor barnehage og skole, helse- og omsorgsfag, økonomi, ledelse og teknologi i årene framover, sier prorektor for utdanning ved HiOA, Nina Waaler, i en pressemelding fra høgskolen.

Mens søkningen til grunnskolelærer for 1.-7. trinn gikk litt ned nasjonalt, gikk den opp ved HiOA. Dette har resultert i økte inntakskrav og mange søkere på venteliste. Også på barnehagelærerstudiet går poengkravet opp, mens det går svakt ned for grunnskolelærerutdanningene for 5.-10. trinn.

Årets opptak følger trenden med stadig flere søkere og høyere inntakskrav på HiOAs mange helseutdanninger. Ikke minst øker sykepleiestudiet i popularitet, med stigende poenggrenser. Her får 1100 søkere nå tilbud om plass, mens 6500 står på venteliste. Waaler er ikke overrasket.

— Sykepleie er et sikkert jobbvalg og en meget allsidig utdanning som det er stort behov for i samfunnet både i dag og i fremtiden, i det offentlige og i det private.

Det er totalt 31.730 kvalifiserte søkere til HiOA i år. Til sammen har 7420 søkere fått tilbud om studieplass ved HiOA i hovedopptaket. 

NTNU forteller om sterke søkere

Det blir stadig mer krevende å få plass ved de mest populære studiene på NTNU skriver universitetet i en pressemelding.

— Generelt er dette gledelige tall. Ved mange studieprogram er det høyere poenggrenser enn i fjor. Vi har mange attraktive studier med svært kvalifiserte søkere. Dette viser at NTNU er et populært studiested, sier prorektor for utdanning Berit Kjeldstad, i pressemeldingen.

Både i fjor og året før opplevde NTNU ekstra stor pågang. Dette ble delvis tilskrevet fusjonen med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Men trenden fortsetter også år, der mange studier får ytterligere økning i poengkrav.

Fag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi får stadig høyere opptaksgrenser, til tross for flere studieplasser totalt sett. Dette gjelder for eksempel kybernetikk og robotikk med fjerde høyeste inntaksgrense på NTNU. Grensen passerte 60 poeng for ordinære søkere. Men det gjelder også informatikkstudier, datateknologi, grafisk design og kommunikasjonsteknologi.

Innenfor helsefag er det også en markant oppgang med økte poenggrenser. Sykepleierstudiene har lange ventelister i alle tre byer.

NTNU i Ålesund og Gjøvik

Ved NTNU i Ålesund har poenggrensene for å komme inn på helse- og biologiske fag økt fra i fjor, og mange flere står på venteliste, mens noen av de maritime fagene opplevde å få færre søkere i år.

NTNU i Gjøvik har tre søkere per studieplass og venteliste på 27 av 35 studier.

— Det gleder meg å se at så mange ønsker å studere ved NTNU i Gjøvik. Det gir oss signal om at studiene ved NTNU i Gjøvik er relevante for søkerne. Vi kan si oss svært fornøyd med årets opptak, sier viserektor Jørn Wroldsen, i pressemeldingen fra NTNU.

Spesielt stor pågang er det på studier innen teknologi og helse. Dataingeniørutdanningen har dobbelt så mange søkere som studieplasser til tross for at studiet ble utvidet med nye studieplasser i revidert statsbudsjett. De fleksible studiene hvor det er mulig å studere på deltid har også lange ventelister.

UiB: Satsing på nye fag gir gode søkertall

Nyetablerte tilbud innen sivilingeniørstudier og medieteknologi trekker studenter til Universitetet i Bergen (UiB), skriver universitetet i en pressemelding, og de legger til:

— Slik bidrar UiB til å utdanne studenter som møter fremtidens krav og er med på å utvikle samfunnet.

Over 8.300 søkere får tilbud om studieplass ved Universitetet i Bergen (UiB) fra høsten. Profesjonsutdanninger innen medisin, psykologi og rettsvitenskap er blant utdanningene der du må ha høyest poenggrense for å komme inn.

Lektorstudier og studier innen pedagogikk og spesialpedagogikk er også populære utdanninger, hvor det er høye poenggrensekrav.

— Men vi ser at studieprogram der studentene får spisskompetanse innen teknologi og digitalisering, er blant de fagene som har størst fremgang, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB.