Leder for Pedagogstudentene, Hedda Eia Vestad, er fornøyd med søkertallene, men fortsatt skeptisk til mattekrav. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Leder for Pedagogstudentene, Hedda Eia Vestad, er fornøyd med søkertallene, men fortsatt skeptisk til mattekrav. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Fornøyd med søkertall, men skeptisk til mattekrav

Pedagogstudentene er fornøyd med at det er stabile søkertall til lærerutdanningene, og de oppfatter at studentene er klare for å gyve løs på masterkravene. Men de liker fortsatt ikke mattekravene til Isaksen.

Publisert   Sist oppdatert

3688 søkere har fått tilbud om å starte på grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn det første året disse utdanningene er integrerte masterutdanninger.

Søkningen til disse nye masterutdanningene holder seg stabil sammenlignet med de siste årene.

— Vi har jobbet for masterutdanning for grunnskolelærere lenge, og vi er glade for å se at det er mange som har søkt seg til disse utdanningene, sier leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Hedda Eia Vestad, i en pressemelding.

Hun legger til:

— Søkningen viser at studentene er klare for masterutdanning, og nå gleder vi oss til å følge de nye utdanningene tett, sier Eia Vestad, som også er fornøyd med at det er en økning i søkerne som har fått tilbud om plass på barnehagelærerutdanningen og lektorutdanningen.

Isaksen ikke fornøyd

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen starter sin innledning under fremleggingen av søkertallene onsdag at lærerne er helt avgjørende for en god skole.

— Vi har vært gjennom en historisk omstilling og det er denne høsten første opptak til den nye masterutdanningen i grunnskolelærer. På 1.-7. trinn ser vi at litt flere har fått tilbud om studieplass, så selv om kravene er skjerpet er en økning fortsatt mulig, sier han, og fortsetter:

Vi mener at Regjeringen bruker feil metode å sikre at vi får gode lærere i fremtiden ved å stille spesielle karakterkrav kun i matematikk. Regjeringen bommer og vi mener det ville vært mye klokere å stille krav om snitt på 40 skolepoeng, heller enn å trekke ut karakterkrav kun i enkeltfaget
matematikk.

Hedda Eia Vestad
Leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

På noen institusjoner er det ventelister, mens det på andre er ledige plasser - dette betyr at man kanskje må vurdere å studere et annet sted for å kunne bli lærer.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister

— På noen institusjoner er det ventelister, mens det på andre er ledige plasser - dette betyr at man kanskje må vurdere å studere et annet sted for å kunne bli lærer.

— Er du fornøyd med søkertallene på den nye lærermasteren?

— Jeg er ikke fornøyd, men jeg er foreløpig tilfreds. Spesielt på 1.-7. trinn trenger vi flere søkere og at det blir gitt flere tilbud, svarer han til Khrono.

— Mener du da å opprette flere studieplasser?

— Nei, det finnes fortsatt ledige studieplasser på noen institusjoner.

Vil ha snitt på 40 skolepoeng, ikke mattekrav

I år er det 486 studenter som har fått betinget opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningen.

De må bestå matematikkeksamen etter sommerens forkurs. I fjor var strykprosenten i første runde 75 prosent. Pedagogstudentene sier at dette skaper usikkerhet om hvor mange studenter som endelig får plass.

Les også: Matematikk-krav og resultater ett år etter

— I fjor var det dårlige erfaringer med dette forkurset og høy strykprosent. Vi er derfor spente på hvor mange som i år vil bestå eksamen og få opptak til utdanningen, sier Eia Vestad.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ønsker et snittkrav for å komme inn på de fleste lærerutdanningene.

— Vi mener at Regjeringen bruker feil metode å sikre at vi får gode lærere i fremtiden ved å stille spesielle karakterkrav kun i matematikk. Regjeringen bommer og vi mener det ville vært mye klokere å stille krav om snitt på 40 skolepoeng, heller enn å trekke ut karakterkrav kun i enkeltfaget matematikk, sier leder Vestad, i pressemeldingen.

90 ledige plasser

Nord universitet gir om lag 200 søkere tilbud om studieplass innenfor grunnskolelærerutdanning. Universitetet opplyser til Khrono at de har 290 studieplasser på grunnskolelærerutdanning. 160 studieplasser ved grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn og 130 ved grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn. 

— Tilbudstallene er som universitetet håpet på innenfor grunnskolelærer for 5. til 10, trinn, og lavere enn vi hadde forventet til grunnskolelærer for 1. til 7. trinn, sier universitetet.

— Hvor mange tomme studieplasser kalkulerer dere med fra høsten 2017 på lærerutdanningen?

— Det er for tidlig å si noe eksakt om hva som blir status når vi kommer til studiestart i midten av august, svarer prorektor for utdanning Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet, og hun fortsetter:

— Først skal søkerne som er tilbudt plass takke ja til sin studieplass innen 26. juli. Videre vil studier som har ledig kapasitet være tilgjengelig på Samordna Opptaks ledige studieplasser i ukene som kommer. Vi har forkurs i matte med 65 deltakere, og vi håper at mange av disse vil klare mattekravet og dermed kunne få opptak. Samlet sett håper vi at flere vil kvalifisere seg og takke ja til studieplass, slik at vi får fylt opp flere plasser. 

— Hvorfor tror dere at UiT i Tromsø opplever motsatt trend av Nord universitet på lærerutdanningen?

— Det er viktig å si at vi er glade for at UiT Norges arktiske universitet er fornøyde med tallene sine. Grunnskolelærerutdanning er viktig for regionene. Det er vanskelig for meg å spekulere i årsaker og trender nå, men vil analysere dette nærmere i tiden som kommer, svarer Hansen.

Motsatt i Tromsø

Mens de ved Nord universitet ikke er fornøyd med tallene for søkere til grunnskolelærer trinn 1-7, kan de ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fortelle om motsatte tall, og uttrykker stor glede over søkertallene til nettopp lærerutdanningen.

I en pressemelding skriver UiT at de aldri har hatt så mange kvalifiserte lærersøkere som i år. 628 får tilbud om plass ved en av UiTs lærerutdanninger. Dette er en økning på 34,4 prosent fra 2016 og gjelder både lektorutdanningene, grunnskole- og barnehagelærerutdanningene.

— Dette er helt fantastisk. Lærermangelen i Norge er stor og vi trenger mange nye lærere for å dekke behovet for kvalifiserte lærere i fremtiden. Jeg håper alle som får tilbud takker ja til studieplassen. Dersom disse studentene fullfører det femårige løpet og tar jobb i Nord-Norge, vil de også få ettergitt store deler av studielånet sitt, sier rektor Anne Husebekk i pressemeldingen.

Hun trekker fram den nye finansieringsordningen som regjeringen har innført som en viktig årsak.

Nødvendig for å dekke behovet

Dekan ved HSL-fakultetet, Sonni Olsen, gleder seg også over trenden. 

— I Tromsø øker studenttallet for andre år på rad på programmet for 5.-10.trinn, og i år er det også svært gode tall for 1.-7. trinn. I år starter vi to ulike tilbud i Alta med mulighet for å studere fra ulike steder. Interessen for disse utdanningene er også stor, noe som er veldig gledelig, sier dekan Olsen.

Kunnskapsminister Isaksen vet ikke hvorfor UiT opplever såpass høye søkertall:

— Men man må ha høye søkertall i Nord for å klare å dekke behovet for lærere i Nord, spesielt på 1.-7. trinn, sier han, og legger til:

— Vi vil nok særlig arbeide videre med Nord universitet på dette.

NTNU og HiOA forteller også om gode tall

NTNU opplever gode søkertall til de fleste lærer- og lektorutdanningene, skriver de i en pressemelding, og trekker fram at de generelt opplever høyere poenggrenser for de femårige programmene både for 1. til 7. trinn og for 5. til 10. trinn, enn tilsvarende fireårige program. De fleste lektorprogrammene har også økte poenggrenser.

Også på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er de tilfreds med både søkning og nå hovedopptaket innen lærerutdanningene.

— Mens søkningen til grunnskolelærer for 1.-7. trinn gikk litt ned nasjonalt, gikk den opp ved HiOA. Flere vil bli lærer for de yngste, som er veldig bra når vi vet hvor viktig den tidlige skolegangen er, sier prorektor for utdanning ved HiOA, Nina Waaler, og fortsetter:

— Dette har resultert i økte inntakskrav og mange søkere på venteliste. Også på barnehagelærerstudiet går poengkravet opp, mens det går svakt ned for grunnskolelærerutdanningene for 5.-10. trinn.