Samfunnsøkonom får Humsam-prisen for 2023

— Jeg er veldig takknemlig, både overfor de som nominerte og de som vurderte. For å være ærlig føles det nesten litt urettferdig ettersom vi nå har svært mange strålende forskere innen humaniora og samfunnsfag i Norge. Men jeg synes tematikken i forskningen min er politisk relevant, så jeg er glad om problemstillingene får oppmerksomhet, sier prisvinner Bård Harstad til Khrono.

Det Norske Videnskaps-Akademi sin Humsam-pris deles ut hvert andre år og er på 250.000 kroner. I tillegg skal Harstad holde akademiets årlige Humsam-forelesning.

— Hva skal du bruke de pengene på?

— En av de tingene jeg forsker på er hvor viktig det er med investeringer i miljøteknologi. En annen sak angår hvordan bevilgninger til naturen frem i tid kan motivere til vern alt nå. Ved å investere i miljøfond først, med avdrag over tid til naturvern og skogvern, som Regnskogsfondet, kan man altså få både teknologi og vern. Jeg tror vi bør bruke mer penger på denne måten, og ønsker å bruke prispengene slik, noe min kone også er enig i.

— Et forbilde

— Dette er en relativt ung vinner av Humsam-prisen, og vi er glade for å kunne hedre de imponerende prestasjonene til Bård Harstad. Harstad viser hvilken miljøpolitikk som både er god og politisk gjennomførbar, og er et forbilde for mange unge forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, sier visespreses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Terje Lohndal, i en pressemelding.

I begrunnelsen står det at «Harstad får prisen for sitt arbeid med å vise hvordan økonomisk teori kan benyttes til å forbedre miljøpolitikken. Harstad har bidratt til å gjøre miljø-økonomi mer relevant, mer tverrfaglig og mer synlig. Gjennom å benytte innsikter fra både statsvitenskap og politisk økonomi har han bygget bro mellom ulike forskningsmiljøer og bidratt til forståelse av hvilken politikk som ikke bare er god, men også politisk gjennomførbar.»

— Det er et stort gap mellom den klima- og miljøpolitikken som er ideell, og den som blir gjennomført i praksis. Jeg forsker for å bygge bro over gapet. Da kan vi forstå både hvorfor vi har feilet så langt, og hvordan vi kan designe politikk som er bra for miljø så vel som for politikere som ønsker gjenvalg, sier prisvinneren i pressemeldingen.

Der skriver akademiet at Harstad har sett på internasjonal klimapolitikk og analysert den strategiske situasjonen mellom land som forurenser, samtidig som de investerer i ny grønn teknologi. Ifølge pressemeldingen har han «avdekket betydelige ulemper ved kun å forhandle om utslipp uten samtidig å ta med spørsmålet om teknologi».

— Harstad har bidratt med banebrytende forskning på såkalt «tilbudssidepolitikk»: Hvordan internasjonal klimapolitikk kan forbedres ved å regulere utvinning og ikke bare utslipp, sier Lohndal.

Tidligere vinnere

Prisen er delt ut fire ganger tidligere.

Den norske religionshistorikeren Ingvild Sælid Gilhus (2021)

Filosof og samfunnsforsker Jon Elster (2019)

Sosialantropologene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio (2017)

Islendingen Eyjólfur Kjalar Emilsson (2015), for hans forskning på gresk filosofi.