NSO-leder Mats Johansen Beldo vil ha 3000 studentboliger i året, for å kunne nå 20 prosent dekningsgrad. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vil at det bygges 14.000 flere studentboliger

Det er studentene i Kautokeino som har best tilgang til studentboliger, og studentene knyttet til høgskolene i Østfold og Sørøst-Norge, som har dårligst tilbud.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har et mål om at 20 prosent av landets studenter skal ha mulighet for studentbolig gjennom sin samskipnad.

NSO framhever at den sittende regjering har gjort en historisk innsats på dette feltet, men trekker fram at det må bygges ytterligere 14.000 boliger for at NSO sitt mål om 20 prosent blir oppfylt.

— Regjeringens historiske satsing på studentboliger gir økning i dekningsgraden, sier Mats Johansen Beldo i Norsk studentorganisasjons årlige studentboligundersøkelse, og fortsetter:

— Dessverre er økningen marginal, og det vil kreve mange års innsats før 20 prosent av studentene skal ha tilgang på studentbolig. Vi ser at politikken fungerer, og nå må det trappes opp slik at det tildeles minst 3000 studentboliger hvert år.

Bra i nord

Vi ser at politikken fungerer, og nå må det trappes opp slik at det tildeles minst 3000 studentboliger hvert år.

Mats Johansen Beldo

Per NSO sin studentboligoversikt for 2017 er det Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge som har lavest andel studentboliger til sine studenter, med 12,02 prosent.

På nest- og tredje sisteplass kommer Østfold og Oslo/Akershus med henholdsvis 12,53 og 12,74 prosent.

I motsatt ende av skalaen har studentene i Kautokeino best tilgang på studentboliger, 35,19 prosent, med Studentsamskipnaden i Ås hakk i hel, med 34,41 prosent.

Norges arktiske studentsamskipnad på 23,42 prosent er tredje best, mens Molde med dekning på 16,53 prosent er fjerde best.

Gamle tall for behov

Studentenes levekårsundersøkelse var egentlig planlagt gjennomført igjen i 2016, men statssekretær Bjørn Haugstad mente i april 2016 at man hadde tilstrekkelig kunnskap. Forrige undersøkelse ble gjort i 2010.

Daværende NSO-leder, Therese Eia Lerøen, trakk da frem at 2010-tallene eksempelvis viste at 4 av 10 studenter hadde fått støtte til å dekke løpende utgifter hjemmefra:

— Dersom dette tallet har økt de siste seks årene så vil det være en alvorlig trussel mot lik rett til utdanning, sa hun.

Vil ha ny levekårsundersøkelse

Og nå har enda et år gått, 11 måneder studiestøtte er i ferd med å innfases, og Mats Johansen Beldo mener man er nødt til å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse.

— Vet man ikke at det står ganske ille til, uansett?

— Det er svak argumentasjon mot en ny undersøkelse og det både kan ha og har skjedd mye siden 2010. Det har vært en liten økning i studiestøtten, det bygges flere studentboliger, samtidig som at leiemarkedet har forandret seg betydelig, sier Beldo, og legger til at i 2006 var studiestøtten på hele 1,4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS