— Faglige miljøer kan levere relevant forskning, utredning og undervisning av høy kvalitet. Her kan kommunesektoren hente kunnskap om hvordan tiltak kan bidra til å løse pasienters og brukeres behov, på en best mulig måte, sier professor Jan Grund. Foto: BENJAMIN A. WARD
— Faglige miljøer kan levere relevant forskning, utredning og undervisning av høy kvalitet. Her kan kommunesektoren hente kunnskap om hvordan tiltak kan bidra til å løse pasienters og brukeres behov, på en best mulig måte, sier professor Jan Grund. Foto: BENJAMIN A. WARD

Vil ha partnerskap med flere kommuner

En tettere allianse mellom kommunene i Oslo-området og HiOA er nødvendig for å møte framtidas store velferdsutfordringer, mener professor i helseledelse, Jan Grund.

Overføringen av betydelige omsorgsoppgaver til kommunene, en forventet sterk befolkningsvekst, herunder også en kommende eldrebølge, parallelt med en vanskeligere økonomi, reiser spørsmålet om hvilke grep som må tas for å sikre fortsatt forsvarlig kvalitet på viktige velferdstjenester.

— Vi er i en situasjon med fallende oljepris og overgang til grønnere økonomi. Vi har mangel på arbeidskraft og vi blir flere omsorgstrengende eldre. Det fins ingen «quick fix» for hvordan vi som samfunn skal håndtere dette, sier Jan Grund.

Akademia og kommunale tjenester i allianse

Professoren og den tidligere høyskolerektoren (se omtale under) mener det er et stort behov for å styrke kommunesektorens FoU-kompetanse, og at nøkkelen her ligger hos HiOA.

— Faglige miljøer kan levere relevant forskning, utredning og undervisning av høy kvalitet. Her kan kommunesektoren hente kunnskap om hvordan tiltak kan bidra til å løse pasienters og brukeres behov, på en best mulig måte, gitt de rammene kommunesektoren må arbeide innenfor, sier Jan Grund.

... vi kan oppnå en kunnskapsbasert politikkutvikling, i motsetning til en politikkbasert
kunnskaps-
utvikling.

Jan Grund

Han mener vi har noe over 10 år på å utvikle en bærekraftig kommunal velferdssektor som kan håndtere de utfordringer som bl.a. eldrebølgen og vanskeligere økonomiske rammer vil sette kommunene i.  Ved å etablere en nær allianse mellom forskning, utvikling og undervisning på den ene siden, og arbeidslivet, særlig kommunale og fylkeskommunale tjenester, på den andre, har kommunesektoren en mekanisme for å treffe kunnskapsbaserte beslutninger, sier Jan Grund.

Velferdsstatens viktigste partner

Grund mener HIOA skal være den norske velferdsstatens kanskje viktigste akademiske partner. Følgelig det må være en viktig oppgave for høgskolen å etablere et nært partnerskap med kommunene i hovedstadsregionen.  

— Fra høgskolens side har vi kompetanse og ressurser for å utvikle et svært bra partnerskap med kommunesektoren. Vi er allerede godt på vei, ved at vi har styrket forskningskapasiteten betydelig, bl.a. gjennom etableringen av vårt Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) med de to tidligere frittstående instituttene NOVA og AFI. Samtidig har vi mange gode høgskoleorienterte forskningsmiljøer og svært relevante utdanninger som skal levere den kompetansen velferdsstatens nøkkelprofesjoner vil trenge, sier han.

Politikk basert på kunnskap

For å ha et kunnskapsgrunnlag for å treffe gode velferdspolitiske beslutninger, mener Grund at kommunesektoren både trenger statistikk i form av oppdaterte og pålitelige statusrapporter og evalueringer på ulike saksområder, og en mer akademisk orientert langsiktig forskning.

— Forhåpentligvis forstår kommunene dette. Forskning kan bidra til at politiske, forvaltningsmessige og faglige beslutninger baseres på et best mulig kunnskapsunderlag. Mellom politikernes, forvaltningen og praktikerens ønske om å få relevant kunnskap så raskt som mulig, og forskningens ønske om langsiktighet og vitenskapelig kvalitet, er det en vedvarende spenning. Håndteres denne med gjensidig respekt og forståelse, kan vi oppnå en kunnskapsbasert politikkutvikling, i motsetning til en politikkbasert kunnskapsutvikling, sier Jan Grund.

Revmatikeromsorgen et godt eksempel

At det er utfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ser professoren ikke bare fra sitt ståsted mellom forskning, utvikling og undervisning på høgskolen. Han møter det også som styreleder i Norges Revmatikerforbund.

— Revmatisme er en kronisk sykdom som innebærer mye smerte og lidelse. Den faller lett mellom den tunge eldreomsorgen og blålysmedisinen. Ikke minst krever den et godt samspill både mellom fastlegen og andre helseprofesjoner, særlig fysioterapeuter, og mellom kommunehelsetjenesten og tilbudene fra sykehusene. Min erfaring er at mange pasienter avgjort kunne fått et bedre liv med en bedre organisering av tjenestene og mer kompetanse blant de yrkesutøverne som utøver dem, sier Grund.

Samspill med frivillige og pårørende

Hagen-utvalget  (NOU 2011:11) anbefalte at flere oppgaver i framtida må settes ut til frivillige, til nærmiljø og pårørende, at samfunns- og arbeidsliv må gjøres så fleksibelt at det kan åpnes for slik privat omsorgsovertakelse, og at omsorgsoppgavene må støttes av mer velferdsteknologi. Lederen av utvalget, Kåre Hagen, er i dag leder av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA.

— Dette er fortsatt gyldig. Det er nød nok til alle som kan bidra! sier Jan Grund. I hans hode er det rom for all både offentlige, frivillige og kommersielle krefter, som på enkelte områder kan fungere som hensiktsmessige supplementer til det offentlige. Hvordan vi skal få til den rette balansen av tilbud, er igjen et spørsmål som praksisnær forskning, utvikling og formidling kan hjelpe oss til å finne ut av, mener han.

— I debatten er det mye fokus på at universiteter og høgskoler må framskaffe mer teknologi, nå nye mål innen medisin, og gjerne ta hjem flere nobelpriser. Dette er selvsagt veldig viktig, men må suppleres med kunnskapsutvikling for hva kommunene bør gjøre. Helse- og omsorgstjenester er en personellintensiv virksomhet, som i begrenset grad kan substitueres med teknologi. Vi trenger fortsatt de varme hjertene og de gode hendene, på alle nivåer, sier Jan Grund.

Samhandlingsreformen bare i begynnelsen

Med samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 ble deler av spesialisthelsetjenesten flyttet fra staten over til kommunene.

— Samhandlingsreformen har mange gode intensjoner, men kommunesektoren strever med å innfri forventningene.  De pasientene som meldes utskrivningsklare til kommunene er ofte sykere enn før samhandlingsreformen. Terskelen for å få sykehjemsplass og hjemmetjenester er blitt høyere enn før samhandlingsreformen. Kommunene sliter med å møte pasientenes og brukeres behov. Dette gjelder også kommunene i Oslo og Akershus-regionen, og det bør være en viktig oppgave for HIOA å tilby FoU som kan gjøre denne oppgaven lettere, mener Jan Grund.

Oslo -Akershus regionen er en av de raskest voksende regioner i Europa og folketallet vil øke med 350.000 de neste 20 årene.  

— For å møte kravet om å levere arbeidskraft til dagens yrker og stadig utvikle studiene og imøtekomme kompetansekravene fra arbeidslivet, må høgskolen ta på alvor det behov det er for innovasjon i våre tilbud og for å samarbeide nært med regionens arbeids- og samfunnsliv. Det å etablere et tettere samarbeid, med partnerskap og faste møteplasser med arbeidslivet, der det beste fra kulturene i akademia og arbeidslivet bringes sammen, vil være et viktig tiltak for at HIOA skal posisjonere seg som den norske velferdsstats viktigste akademiske partner, sier Jan Grund.

 (Dette er en lengre versjon av et intervju som ble publisert i HiOAs forskningsmagasin Viten & Praksis 1/2015. Intervjuet er også publisert på hioa.no)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS