Saboterer tiltak. — Med en gang man er kritisk blir det en «shitstorm»

I forbindelse med omikron-variantens inntog i Norge har det blusset opp flere debatter om legitimiteten til nye tiltak som griper inn i folks hverdag.

Lengst har jussprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Hans Fredrik Marthinussen gått. Han er svært kritisk til at Bergen kommune har innført strengere karanteneregler enn det som er anbefalt nasjonalt.

I et intervju med Bergensavisen fredag sa han han mener befolkningen i Bergensområdet nå bør gå drastisk til verks for å vise sin misnøye mot de lokale myndighetene.

— Man må tenke seg grundig om på om man vil bidra til Tisk-strategien (testing, isolasjon, smittesporing og karantene, journ.anm.), når myndighetene er så elendig på å håndtere dette. Personlig vil jeg verken teste meg eller bidra til smittesporing, fordi jeg ikke har tillit til dem, sier han til avisen.

Fredag skrinla byrådet i Bergen de svært strenge karantenereglene de innførte under et døgn tidligere. Byen skal nå følge samme regler som omegnskommunene, som fremdeles er strengere enn den nasjonale forskriften.

De lokale karantenereglene i Bergen kommune krever nå at «et husstandsmedlem og tilsvarende nære (eksempelvis kjæreste) til en person med påvist koronasmitte, skal i karantene i 7 dager fra siste kontakt med den smittede. Dersom et husstandsmedlem ikke kan leve helt isolert fra den som er smittet, skal vedkommende være i karantene i like lang tid som den smittede er i isolasjon, og videre i 7 døgn.»

— Nasjonalt går det an å teste seg raskt ut av isolasjon. I Bergen går ikke det. Dette er ekstremt strengt. Hvis man ikke kan bo adskilt fra et barn som er smittet, for eksempel må man først være i karantene hele isolasjonstiden til barnet, og så syv dager etter det igjen. Det kan fort ende opp med nesten tre uker i karantene der man ikke har lov til å ha sosial kontakt med noen, sier Marthinussen til Khrono.

Kan legge press på myndighetene

Marthinussen sier at han han syns det er problematisk at tiltakene i Bergen er strengere og mer inngripende enn de nasjonale tiltakene.

Han viser til at det er byer som har langt større press på helsevesenet enn Bergen — for eksempel Oslo og Trondheim.

— Da kreves det ganske gode forklaringer for å legge opp til så mye isolasjon. Isolasjon over tid er noe av det mest skadelige man kan påføre mennesker. Dette kan påvirke barn som må være hjemme med voldelige foreldre, ensomme studenter, utsatte mennesker som ikke får gått på jobb.

Marthinussen frykter at dette kan bidra til at folk utvikler psykiske lidelser.

— Utgangspunktet må være å ikke bidra til et tiltak som skaper mer skade enn nytte. At jeg og noen andre nekter å bidra til dette, kan legge press på myndighetene og få dem til å gjøre bedre vurderinger i framtiden, sier han.

— Ikke straffbart

— Det du gjør her kan nærmest framstå aktivistisk. Tenker du over hvordan du bruker professorrollen?

— Jeg må følge mine egne moralske oppfatninger. Jeg gjør ikke noe straffbart når jeg bryter en anbefaling som jeg mener er umoralsk. Jeg mener også det er riktig å si ifra, selv om det er ekstremt mye personlig ubehag knyttet til å ta dette standpunktet.

Marthinussen sier ytringsklimaet nå er sånn at man blir satt i bås enten med dem som mener at ethvert tiltak er feil eller med dem som mener at knapt noen tiltak er for strenge fordi viruset dreper.

— Med en gang man er kritisk blir det en shitstorm — på meldinger, e-post og sosiale medier. Hvis ikke noen av oss medievante hadde turt å stå opp mot dette, hadde det kanskje ikke blitt noen kritikk, og ingen ordentlig debatt rundt tiltakene. Jeg mener at som professor har man et særlig ansvar for å si ifra.

Et moralsk anliggende

Professor i filosofi ved UiB, Espen Gamlund, mener også det er viktig med debatt om smitteverntiltakene.

— Det må være lov å stille spørsmål rundt at Bergen kommune innfører strengere tiltak enn de nasjonale tiltakene. Kanskje har vi hatt for lite diskusjon gjennom pandemien, og kanskje har vi hatt for høy tillit til myndighetene og logret for enkelt til tiltakene de innfører. Jeg syns ikke det er problematisk at Marthinussen som professor går ut og erklærer mistillit til myndighetene. Det må han ha lov til, sier Gamlund til Khrono.

Han reagerer likevel på at Marthinussen oppfordrer andre til å vurdere det samme.

— Boikott syns jeg er problematisk — særlig i den situasjonen vi nå befinner oss i. Det er all grunn til å tro at vi har de mest krevende ukene foran oss gjennom hele pandemien. Hvis det noen gang har vært viktig å følge Tisk og smittevernreglene er det nå, sier han.

Gamlund mener at det er svært viktig at vi nå støtter opp under de tiltakene som kommer — enten de er nasjonale eller lokale.

— Min innstilling er at jeg har tillit til det helsemyndighetene gjør. Jeg mener ikke jeg er bedre kvalifisert enn dem til å si noe om tiltak, sier han.

— Er dette et moralsk anliggende?

— Det er det. Det dreier seg om hvordan vi måler verdien av menneskers liv. Vi stenger ned samfunnet og kommer med strenge tiltak som skal beskytte helsetjenesten og unngå at folk blir syke og dør. Samtidig har dette kostnader for de som blir rammet at tiltakene, og som også risikerer sykdom og død. Dette er kjempevanskelig! Det tror jeg alle forstår, sier han.

Mer kritikk enn før

I denne nye fasen av pandemien har også flere andre vært kritiske.

Professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) Mette Kalager har vist til at når virus har mutert og blitt mer smittsomme i tidligere pandemier, for eksempel spanskesyken, har viruset også blitt mindre farlig.

— Ser vi på covid og delta-kunnskapen fra tidligere, er det åpenbart at de aller fleste ikke blir innlagt eller blir alvorlig syke. Er det sannsynlig at omikron-varianten er mer alvorlig? Det er det ingen tall som viser, sa hun til Avisa Oslo i forrige uke.

Hun mener derfor myndighetene bør være forsiktige med ytterligere tiltak.

Flere kommentatorer har også kommet med en slags liberal kritikk av myndighetene.

«Det er ingen absolutt selvfølge at folk fortsetter å slutte opp om verken politikere eller koronatiltak dersom de ikke opplever at de samme myndighetene tar vare på dem, og ser og hører dem,» skriver redaktør i Trønderdebatt, Snorre Valen.

«Forskjellen mellom ord og handling frå helsestyresmaktene, er problematisk stor. Vi risikerer at folk mister respekten for den sosiale nedstenginga,» skriver kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad.

Og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tore Wig, argumenterer i Morgenbladet for at staten har brutt sin koronakontrakt med befolkingen, og at vi nå bør si nei til en ny en.