Røttingen vil åpne enda mer

Forskningsrådet har utarbeidet flere retningslinjer og aktiviteter knyttet til åpen forskning, men vil nå utvikle en mer helhetlig policy for feltet.

— Vi ønsker å være en pådriver for å gjøre forskning så åpen som mulig, starter administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Og han fortsetter:

— Åpen forskning har stått høyt på den internasjonale og nasjonale politiske agendaen i mange år. Forskningsrådet vil nå lage en helhetlig policy for åpen forskning, og vi ønsker innspill. Vi har selv trukket fram tre hovedområder. Det er åpne forskningsprosesser, åpen innovasjon og involvering og citizen science, forteller Røttingen.

— Større delingskultur

Først trekker Røttingen fram spørsmål rundt åpne forskningsprosesser.

— Utviklingen av digitale verktøy og teknologi gjør nye former for deling og samarbeid mulig. Vi må se på hvordan vi enda bedre kan dele forskningsdata, metoder og ikke minst resultater, mener Røttingen.

— Men dette er jo elementer i dag som er viktig når aktørene skal konkurrere om ressurser og prestisje?

— Det er nettopp derfor vi ønsker bidrag fra flest mulig når vi skal utarbeide vår nye politikk for åpenhet. Jeg tror både den enkelte og hele samfunnet kan ha mye å tjene på en større åpenhet og en bedre delingskultur, svarer Røttingen, og leggger til:

— Men for å få til det, må vi sikre at bidrag til f.eks. deling av data og metoder blir dokumentert og verdsatt.

Han poengterer videre at åpen forskning vil innebære et systemskifte i forskningen hvor forskningsprosesser og resultater gjøres tilgjengelige og kunnskap sirkulerer raskere mellom aktører, fag, sektorer og land.

— Åpen forskning er dermed en gjennomgripende endring i måten forskning gjennomføres på, hvordan forskere samarbeider og hvordan kunnskap deles, vektlegger Forskningsrådets direktør.

Vil se på innovasjon spesielt

Forskningsrådets andre notat og temaområde handler om innovasjon. Han ønsker å se på hvordan man kan åpne arbeidet rundt innovasjon, både i det private næringslivet, men også i samspillet mellom private og offentlige aktører.

Forskningsrådet vil se på om og eventuelt hvordan bedrifter og offentlige institusjoner, gjennom økt involvering, deling og samarbeid kan oppå raskere og bedre løsninger og nærings- og samfunnsmessig verdiskapning.

Røttingen trekker fram at åpen forskningsbasert innovasjon vil kunne bidra til samfunnsnytte langt ut over det den enkelte bedrift eller institusjon kan få til hver for seg.

Vil ha mer og bedre dialog med innbyggerne

Røttingen legger så vekt på at det er viktig at forskningen og aktørene i forskningen åpner seg mer opp mot samfunnet og innbyggerne og går i seg selv og ser hvor og hvordan innbyggere kan få lov til å bidra inn i forskningen, og hvordan de kan påvirke hva det kal forskes på, og hvordan de kan få mer og bedre innsyn i hvordan forskerne jobber og de valg som forskerne gjør underveis.

— Vi lever i en tid der tilliten til forskningen er svekket; i en tid der meninger sidestilles med fakta, og mange snakker om fake news, og snakker ned forskning og fakta. Det er i en slik kontekst svært viktig at forskningen går i seg selv og åpner seg opp mot innbyggerne. Vi må bedre og styrke forskningens tillit, åpenhet er et sterkt virkemiddel i en slik prosess, mener Røttingen.

I en presseomtale hos Forskningsrådet heter det at dette siste punktet om involvering og folkeforskning handler om hvordan forskere kan involvere sivilsamfunnet og innbyggerne på ulike måter i forskningsprosessen.

Og de legger til at reell og likeverdig deltakelse kan bygge tillit til forskning og komme samfunnet til gode.