Internrevisor Tore Dæhlin ved Høgskolen i oslo og Akershus kan få flere kolleger rundt på universitetene og høgskolene, ettersom flere etablerer internrevisjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Internrevisor Tore Dæhlin ved Høgskolen i oslo og Akershus kan få flere kolleger rundt på universitetene og høgskolene, ettersom flere etablerer internrevisjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Flere etablerer internrevisjon

Flere universiteter og høgskoler etablerer internrevisjon for å kontrollere sin egen virksomhet.

Publisert   Sist oppdatert

Alle statlige virksomheter som har omsetning på over 300 millioner kroner har fått pålegg fra Finansdepartementet om å vurdere om de bør ha en internrevisjon.

En revisjon som kan foreta en uavhengig vurdering av om lover og regler blir fulgt og kontrollere virksomheten.

For universitetene og høgskolene betyr det at de må svare Kunnskapsdepartementet innen 1. mai om de vil sette i gang med internrevisjon. Noen har det allerede, først og fremst Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo, som har holdt på lengst. NMBU har nylig vedtatt å sette i gang, mens Universitetet i Bergen har holdt på siden 2014.

I alt er det 19 universiteter og høgskoler som har omsetning på over 300 millioner kroner. Seniorrådgiver Åsmund Eide i Kunnskapsdepartementet sier at det er Finansdepartementet som har satt opp hvilke kriterier institusjonene skal bruke når de vurderer om de skal etablere internrevisjon, men at det er opp til hvert enkelt styre å bestemme dette.

I gang i Agder

Også styret ved Universitetet i Agder har vedtatt å etablere internrevisjon sammen med Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger og Nord universitet. Vedtaket ble gjort i november og ifølge universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen er arbeidet alt er i gang.

— Internrevisjonen i samarbeid mellom oss, HiB, UiS og Nord universitet er i gang. Vi har hatt et pilotprosjekt finansiert av SAK-midler, og nå gjør vi dette permanent, sier hun.

Hvorfor  gjør dere dette sammen med tre andre institusjoner?

— Det er to hovedfordeler med felles revisjon. For det første er det kostnadseffektivt. For det andre gir revisjonsrapportene oss et ekstra kapittel med beste praksis, så vi kan lære av hverandre, sier hun.

Ulike modeller

Universitetene og høgskolene har valgt ulike modeller for internrevisjon.  HiOA har en egen, ansatt interrevisor, Tore Dæhlin, og i tillegg en rammeavtale med konsulentselskapet PwC.

NMBU har satt bort sin internrevisjon til PwC, og det har også Universitetet i Bergen, mens UiA og tre samarbeidspartnere har valgt samarbeidsmodellen.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) hadde saken opp på sitt styremøte 11. mars. Der gikk vedtaket ut på at man ønsker å opprette internrevisjon, og det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme tilbake med forslag til hvordan den skal organiseres og hvilken instruks den skal ha.

Også Høgskolen i Østfold hadde saken oppe på styremøtet i forrige uke. Der var det også en positiv holdning til å etablere internrevisjon, mens valg av modell skal gjøres senere.

Vil tenke helhetlig risiko

Internrevisor Tore Dæhlin ved Høgskolen i Oslo og Akershus la fram sin revisjonsplan på styremøtet 9. mars. Den jobben har han hatt siden høsten 2012.

— Vi falt ned på at internrevisjonen burde være en egen, liten enhet, og så har vi en rammeavtale som PwC vant. Det er en form for «co-sourcing», der vi i varierende grad kjøper kompetanse og/eller kapasitet,  sier han.

Etter å ha rapportert mye på enkeltsaker, ønsker han nå å gå over til å lage mer helhetlige risikovurderinger for HiOA, noe styret var enig i.

— Internrevisjonens rolle er å bidra med øyne og ører på vegne av styret for å avdekke risiko, Erfaringen så langt er at når man rapporterer løpende, så blir det lettere en fortelling om enkelte trær enn om skogen, les risikobildet. Det er mye som taler for at vi bør forsøke med en ny rapporteringsmåte, der vi beskriver hele risikobildet, sa han på styremøtet.

Flere prosjekter

På revisjonsplanen som HiOA-styret vedtok er det ett rådgivningsprosjekt og fire revisjonsprosjekter for 2016.

Rådgivingsprosjektet går ut på å få i havn en helhetlig risikostyring på HiOA, der fakultetenes risikobilder sys sammen og integreres med ledelsens overordnede syn på hva som er risikobildet for hele institusjonen.

Av revisjonsprosjekter står reiseadministrasjon øverst på lista. Problemet er at ansatte på HiOA ikke godt nok følger rutinene som er satt opp for å bestille reiser.

— Det er ikke noen overdrivelse å si at dette ikke er noen populære rutiner. I all rettferdighet: Disse rutinene er digitalisert og forbedret, men brukertilfredsheten er altfor lav. Særlig gjelder det anskaffelsesdelen - det er veldig mange som ikke følger rutinene og for eksempel heller handler på nettet, sa han på møtet.

«Reiseadministrasjon utgjør en stor administrativ kostnad. Den skal gi god brukeropplevelse, være kostnadseffektiv, og legge til rette for at tilstøtende regelverk blir etterlevd. Revisjonen vil se på hvilken grad dette stemmer, og hvis ikke hva som bør gjennomføres av tiltak for å lukke uakseptabel risiko», står det i revisjonsplanen.

Digitalisering på lista

Revisjonen skal også ta for seg risikobildet etter at Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ble etablert på HiOA med  fire forskningsinstitutter. Senteret er finansiert på en annen måte enn resten av høgskolen, siden mye er basert på oppdragsinntekter, noe som gir større risiko.

Videre skal revisjonen i 2016  følge opp digitaliseringsprosjektet på HiOA, og dessuten følge opp revisjonen som ble gjort i 2015 av infrastrukturen rundt BOA-virksomheten, det vil si bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.

I revisjonsplanen står det at det ble avdekket uakseptabel risiko rundt denne virksomheten, men at det er satt i verk fornuftige tiltak, og at revisjonen vil følge opp disse tiltakene i 2016.