Erling Løken Andersen er av retten oppnevnt som representant for de 500 tidligere studentene som saksøker Westerdals. — Vi er optimistiske, sier han. Foto: Christoph Neuman
Erling Løken Andersen er av retten oppnevnt som representant for de 500 tidligere studentene som saksøker Westerdals. — Vi er optimistiske, sier han. Foto: Christoph Neuman

500 tidligere studenter møter Westerdals i retten

Tidligere studenter krever å få tilbake 31 millioner kroner i skolepenger fra den private høgskolen Westerdals. Torsdag 24. august møtes partene i Oslo tingrett.

Publisert   Sist oppdatert

500 studenter som har betalt skolepenger til Westerdals School of Communications (WOACT) bestemte i 2016 å gå til søksmål mot den private høyskolen. De mener å ha betalt 31,2 millioner kroner for mye i skolepenger og krever tilbakebetaling.

Opprinnelig var det 1.300 tidligere studenter som saksøkte høyskolen. Rundt 850 av dem takket i fjor ja til et forlikstilbud fra Westerdals, mens 500 valgte å gå videre med søksmålet. 

Hovedforhandlingen mellom partene starter torsdag 24. august i Oslo tingrett. Det er satt av sju dager til saken. 

Alle studentene i gruppesøksmålet var studenter i perioden 2002-2012.

Tilbakebetaling og prisavslag

De fleste av de 500 studentene som ikke takket ja til tilbudet om forlik, gikk ikke videre med saken av økonomiske hensyn. For dem handler det om rett og galt.

Erling Løken Andersen
Representant for tidligere Westerdals-studenter

Vårt viktigste ansvar er hensynet til dagens studenter og å sikre at Westerdals Oslo ACT ikke blir påført kostnader høyskolen ikke skal ha.

Tine Widerøe
Rektor, Westerdals

I sluttinnlegget fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange på vegne av studentene kreves det at Westerdals dømmes til å betale et samlet beløp på omtrent 24,3 millioner kroner til gruppe 1 pluss omtrent 6,9 millioner kroner til gruppe 2. 

Pengene skal fordeles mellom de enkelte deltakerne i gruppesøksmålet. Kravets størrelse varierer mellom studentene, men ligger på rundt 80.000-90.000 kroner.

Privatskoleloven som Westerdals var underlagt før 2012 begrenset skolepengene til maks 25 prosent av statens tilskuddssats. I 2010 tilsvarte 25 prosent av denne satsen 27.500 kroner. De rundt 400 studentene betalte i snitt 56.600 kroner dette året, ifølge Dagens Næringsliv. 

For begge saksøkergruppene kreves i tillegg avsavnsrenter frem til forsinkelsesrenter starter å løpe, og deretter forsinkelsesrenter frem til betaling skjer.  

For gruppe 2 kreves også et prisavslag som følge av tidligere manglende offentlig godkjennelse av linjene film og tv, studio 3D og scenografi og event.

— Uriktig informasjon om offentlig godkjennelse innebærer at disse elevene feilaktig har lagt til grunn at opplæringstilbudet de var tilknyttet var godkjent av utdanningsmyndighetene. Det vil se at de feilaktig - og basert på uriktig informasjon fra saksøkte - har lagt til grunn at studietilbudet hadde læreplaner og et faglig innhold som som var vurdert og godkjent av utdanningsmyndighetene, står det i sluttinnlegget fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. 

— Handler om rett og galt

Erling Løken Andersen representerer de 500 studentene. Ifølge han kan det samlede kravet deres ende på opp mot 40 millioner.

Han påpeker at mange av studentene nå gleder seg til å finne ut om det er mulig å få avslutning på konflikten.

— Dette er en sak som er viktig for dem. De fleste av de 500 studentene som ikke takket ja til tilbudet om forlik, gikk ikke videre med saken av økonomiske hensyn. De kunne gjort det for raske penger, men for dem handler det om rett og galt. En privat utdanningsinstitusjon skal ikke kunne overfakturere studentene sine ulovlig, sier Løken Andersen. 

Representanten og studentene er optimistiske med tanke på utfallet av rettssaken. 

— Vi mener det har blitt begått ulovligheter. Det har Kunnskapsdepartementet også bekreftet, påpeker han og legger til:

— Alle er veldig spente på rettssaken. Studentene er blitt utrustet med en god slump tålmodighet etter å ha ventet lenge. Men vi er også forberedt på at Westerdals kan anke en eventuell dom.

Krever frifinnelse

I sluttinnlegget fra advokatfirmaet Thommessen på vegne av WOACT blir det lagt ned påstand om frifinnelse og tilkjenning av sakskostnader. 

I innlegget vises det til at det ikke er generelle regler for privatskolesektoren som setter en øvre grense for hvor høye skolepenger en privatskole kan kreve.

— Prisdannelsen er i utgangspunktet fri, dvs. den eneste begrensningen er det alminnelige forbundet mot urimelige priser i pristiltaksloven § 2, står det i sluttinnlegget. 

WOACT mener det at skolepengene oversteg maksgrensene, ikke i seg selv er tilstrekkelig til å begrunne et krav på tilbakebetaling.

— De tidligere studentene må påvise ett rettslig grunnlag for tilbakebetalingskravet. Et slikt grunnlag må i utgangspunktet finnes i avtale eller lov. Slik WOACT ser det, må det imidlertid være klart at verken studieavtalen eller noen lov gir hjemmel for et tilbakebetalingskrav fra studentene, kommer det frem i sluttinnlegget. 

— Leit å møte dem i retten

WOACT er også uenige kravet om prisavslag for tidligere studenter på linjer som manglet offentlige godkjennelse. 

— Det foreligger ingen mangel ved disse utdanningene som kan gi grunnlag for et prisavslag. Utdanningens verdi for saksøkerne er ikke lavere som følge av at det i ettertid er stilt spørsmål ved formelle forhold rundt studienes godkjenning, står det i sluttinnlegget fra advokatfirmaet Thommessen på vegne av høyskolen. 

Rektor Tine Widerøe ved WOACT sier hun synes det er veldig leit å møte tidligere studenter i retten.

— Men vårt viktigste ansvar er hensynet til dagens studenter og å sikre at Westerdals Oslo ACT ikke blir påført kostnader høyskolen ikke skal ha. Vi ser fram til en juridisk prøving av de tidligere studentenes krav, og til å legge denne saken bak oss, slik at vi kan konsentrere oss om å utvikle våre høyskoleutdanninger videre, sier rektor Tine Widerøe.

Inngikk forlik med departementet

Ifølge Dagens Næringsliv krevde Kunnskapsdepartementet i 2016 at Westerdals betalte tilbake nesten 85 millioner kroner som den har fått i statsstøtte. Partene inngikk et forlik som innebar at staten fikk tilbake halvparten. 42 millioner kroner ble betalt av Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology as til Kunnskapsdepartementet. 

De 85 millionene ble gitt til Westerdals som stats- og studiestøtte i forbindelse med film- og tv-linjen samt to andre linjer som ble drevet på samme måte. 

Økokrim startet i mai 2016 en etterforskning av privatskolen på bakgrunn av en anmeldelse fra departementet med mistanke om utbetaling av urettmessig statstilskudd på 34,8 millioner kroner.

Saken ble henlagt i juni 2017. 

— Det har vært en grundig etterforsking av saken, og ØKOKRIM har gjennomført en rekke avhør og gått gjennom store mengder dokumenter og korrespondanse, sa førstestatsadvokat Trude Stanghelle i ØKOKRIM i en pressemelding.