— Viktigst å heve lærernes status

«Mangel på profesjonelle?» var temaet for den årlige konferansen som Senter for profesjonsstudier (SPS) arrangerte torsdag.

En av yrkesgruppene det blir mangel på er lærere. Framskrivningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser mangel på 18.000 i 2030. Gapet mellom tilbud og etterspørsel blir derfor stort når det gjelder lærere, og hvordan skal dette gapet dekkes?

Lønn viktig faktor

Dette var utgangspunktet for økonomiprofessor Gaute Torsvik (bildet under) ved Universitetet i Bergen, som også er professor II ved SPS på HiOA.

— Jeg tror ikke vi kommer til å våkne opp til så mye som 18.000 for få lærere i 2030, for det er flere krefter og mekanismer som kommer til å redusere gapet mellom tilbud og etterspørsel, sa han.

En av de viktigste faktorene er, ifølge Torsvik, lærerlønn.

— Det kommer til, eller bør ihvertfall, skje noe med lærernes relative lønn. Det vil bli et lønnspress oppover, som kommer til å balansere situasjonen noe, sa han, samtidig som han understreket at det ikke bare er mer lønn som kan trekke flere til læreryrket, men også for eksempel mulighet for etterutdanning, oppfølging og et godt arbeidsmiljø.

Velger høy status

Med i dette bildet hører at de offentlige budsjettene kommer til å bli strammere, og her viste Torsvik til demografiske forhold og ikke minst eldrebølgen i samfunnet.

Innenfor denne begrensingen dro han opp to alternativer: Om vi vil ha relativt færre, godt lønnede lærere med høy status eller om vi vil ha flere lærere med lavere lønn og lavere status.

— Jeg ville valgt det første, fordi vi har en forholdsvis høy lærertetthet i Norge, og også fordi det ikke er noe som tyder på at klassestørrelse har betydning for elevprestasjonene, sa han.

Torsvik trekker fram at etterspørselen etter lærere i tiden framover avhenger av demografi og økonomi, mens tilbudet avhenger av hvor mange lærerstudenter som tas opp, i hvilken grad de gjennomfører, hvordan aldersavgangen blir blant lærerne, og hvor mange lærere som går over i andre yrker.

Kan bli færre lærere

Torsvik viste også til andre faktorer som kan påvirke mengden lærere på arbeidsmarkedet, blant annet den nye regjeringens plan om å øke til fem-årig lærerutdanning.

— Både dette, og forslagene om høyere opptakskrav og mer etterutdanning, ville kunne gi en midlertidig nedgang i tilbudet av lærere, sa han.

Han viste her til at 60 prosent av dagens lærerstudenter ikke ville kommet inn på studiet hvis opptakskravet hadde vært karakteren 4 i matematikk og norsk, og ikke 3 som i dag.

Torsvik viste til at lærere  i Norge har relativt lav status og lønn i forhold til land vi kan sammenligne oss med. Hans hypotese var at relativ lønn betyr noe for hvem som velger seg inn i yrket og dermed for hvordan kvaliteten på lærerne blir.

Kvalitet eller kvantitet

På SPS-konferansen ble spørsmålet om mangel på profesjonelle, spesielt innen utdannings- og helsesektoren, belyst på flere måter.

Unio-leder Anders Folkestad var enig i at økt karakterkrav ikke nødvendigvis vil gi noen effekt, fordi det ikke er nok søkere å ta av, mens høgskolelektor Anne Line Bloch ved sykepleierutdanningen på Kjeller sa at det er blitt et problem at inntakssnittet er for lavt.

— I praksis har vi fått et åpent studium og for få kompetente studenter. Kvaliteten går ned fordi vi tenker kvantitet i stedet for kvalitet, sa hun fra sin plass i salen.