Fra ledighet i Spania til drømmejobb på HiOA

Så snart Alejandro Figueres var ferdig med ingeniørstudiet i Valencia i Spania i januar i år, begynte han på norskkurs og i april reiste han til Norge. Knapt to måneder senere var han i full jobb som laboratorieingeniør ved Institutt for bygg- og energiteknikk ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved HiOA.

— Jeg har fått drømmejobben og vil bo her hele livet, sier Figueres, som allerede snakker godt norsk.

Nå sitter han i et møterom sammen med instituttleder Bjørn Wangensteen og HR-rådgiver Monica Knutsen de Figueroa og forteller hvordan han havnet på høgskolen.

— Hadde du hørt om HiOA før du kom hit?

— Å nei, jeg visste ingenting om høgskolen før jeg så stillingsannonsen på finn.no og begynte å sjekke litt. Da så jeg at det er en veldig stor høgskole med 17.000 studenter og ble imponert, forteller han.

Dro fra ledighet

Det elendige jobbmarkedet hjemme i Spania var årsaken til at både han og kjæresten, som også er ingeniør, valgte å reise til Norge. Nå har begge det han kaller «drømmejobber», han ved HiOA og hun i Statens Vegvesen.

— Jeg trives veldig godt. Det er et godt arbeidsmiljø og alltid noen som tar deg med for å vise deg kantinen og hjelpe deg med ting. Jeg føler meg veldig inkludert, sier han.

For instituttleder Bjørn Wangensteen var søknaden fra Alejandro Figueres midt i blinken, både på grunn av ingeniørkompetansen og fordi han var god i norsk.

Ser utenlands

Institutt for bygg- og energiteknikk sliter med å rekruttere ingeniører på det norske markedet og ser i økende grad utenlands. Nå er det ansatte fra rundt 20 land på fakultetet.

— Alejandros forgjenger var fra Polen, og da han forsvant trengte vi en ny person raskt. Vi er veldig fornøyde med hjelpen vi har fått fra HR sentralt for å få dette på plass, sier Wangensteen.

Instituttet er blant de som blir pustet i nakken av høgskoleledelsen med krav om vitenskapelig publisering og førstekompetanse. Kravene er vanskelig å oppfylle fordi det er så hard konkurranse på det norske markedet om kompetansen som instituttet trenger.

— Mangel på førstekompetanse er ikke egentlig problemet vårt, men heller at vi mangler folk sånn at vi ikke får nok tid til å forske, sier Wangensteen.

Han forteller at instituttet har planer om å å rekruttere flere postdoktorer fra utlandet. De kan bidra med forskning og verdifulle publikasjonspoeng, men har ikke undervisningsplikt. Derfor er det heller ingen stor ulempe om de ikke er så gode i norsk, selv om målet er at de skal lære seg norsk etter to år på HiOA.

— Tanken med å rekruttere utenlandske post.docer er også å kunne tilby dem faste undervisningstillinger når de er ferdig med post.doc-perioden og på denne måten bruke disse stillingene som rekrutteringsstillinger, sier Wangensteen.

Stempel fra EU

For tre måneder siden begynte Monica Knutsen de Figuero i den sentrale HR-avdelingen ved HiOA, med spesielt ansvar å følge opp internasjonal rekruttering. 

Hun bistår fakultetene med å finne utenlandske postdoktorer og andre kandidater som har den rette kompetansen og legge til rette for at de vil søke seg til høgskolen.

— Vi samarbeider blant annet med NAV Eures og Euraxess om den internasjonale rekrutteringen. For et par uker siden representerte de HiOA på en ingeniørmesse i Portugal hvor vi fikk inn 18 CVer og denne uken er det lignende i Hellas, forteller hun.

HiOA samarbeider også med Forskningsrådet for å få på plass EUs kvalitetsstempel for mobilitet av forskere, som kalles Charter & Code.

— Dette er en kvalitetssikring hvor HiOA må vise til en god prosess knyttet opp mot 40 anbefalinger fra EU-kommisjonen. Disse går på etiske spørsmål i forhold til rekruttering, utviklingsmuligheter for forskere, ansettelsesforhold og ivaretakelse av forskernes ansvar og rettigheter. Dette jobbes det hardt med å få på plass, og er noe som vil kunne plassere HiOA sterkere på Europa kartet for internasjonale forskere, sier hun.

Legger til rette

HR sentralt på HiOA jobber også med å gjøre det enklere for de internasjonalt ansatte å etablere seg i Norge.

— Vi jobber blant annet med en mottakspakke som vil hjelpe de internasjonale å finne seg til rette. Det kan være alt fra visum og bankkonto til bolig, skole og barnehage. Vi har nylig opprettet et internasjonalt nettverk for ansatte og og gjør det vi kan for at de skal ønske å bli her, sier Monica Knutsen de Figueroa.

Hun sier det dårlige arbeidsmarkedet i land som Spania., Portugal og Hellas gir gode muligheter for å hente kompetanse sørfra.

— I tillegg til at vi får kompetanse som vi trenger, er de internasjonalt ansatte en berikelse for miljøet og de har gjerne litt andre perspektiver enn nordmenn, sier hun.

Ser muligheter

Alejandro Figueres ser gjerne for seg en akademisk karriere i Norge, og er glad for å høre om hvilke muligheter han har for å gå videre og bli høgskolelektor og kanskje skaffe seg førstekompetanse etterhvert. Foreløpig har han tittelen overingeniør.

Nå pendler han med tog fra Drammen til HiOA hver dag, har fått seg vinterjakke, og synes Norge er et bedre valg enn Sør-Amerika, dit mange av studiekameratene hans har dratt for å finne jobb.

— Jeg er glad for at jeg er her og at det er såpass nærme Spania at jeg kan besøke familien i julen, sier han.