Flere reagerer på hodejeger-avtaler

Over 50 av høgskolens 110 faglige ledere har åremål som går ut de nærmeste to årene. Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker derfor hjelp fra opptil fem ulike hodejegerfirmaer for rekruttering til i disse lederstillingene, og har utlyst en avtale med økonomisk ramme på mellom tre og fem millioner kroner.

Stillingene det handler om kan være alt fra toppledelsen med rektor og prorektorer, dekaner, studieledere og instituttledere. I tillegg forventer man en viss utskiftning av ledere på administrativ side.

Les også: HiOA jakter på hodejegere

Høgskolen skriver i anbudsdokumentene på den offentlige anbudsportalen Doffin at man ønsker «å opprette rammeavtaler med 3-5 leverandører som vi kan spille på lag med ved behov og dra nytte av deres kompetanse og nettverk til å tiltrekke oss høyt kompetente ledere som kan være med å ta HiOA et skritt videre». 

— Veldig betenkelig

Professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Anders Breidlid, mener høgskolen med dette bruker penger på firmaer som ikke nødvendigvis vil finne de beste lederne, fordi de leter feil sted. 

— Det største problemet er ikke at de bruker fire millioner på dette, men at hodejegerne ikke finner ledere som passer i en utdanningsbedrift. De rekrutterer oftest folk i næringslivet, og er ikke nødvendigvis orientert om kompetansen som finnes i universitets- og høgskolesektoren, sier Breidlid og legger til:

— Det nye direktørsjiktet på høgskolen er jo i stor grad tatt fra næringslivet uten erfaring fra akademia. Det er ikke bra hvis ikke siktemålet er at høgskolen skal bli mer og mer preget av en næringslivsrasjonalitet. Utviklingen er allerede urovekkende. Derfor er det betenkelig at slike selskaper skal spille en så viktig rådgivende rolle i denne prosessen, sier han.

— Må ha førstekompetanse

— Synes du det er riktig bruk av ressurser?

— Ressursbruken er i grunnen det minste problemet. Likevel synes jeg det er merkelig at fellesadministrasjonen kan bruke penger på dette, samtidig som det meldes om at fakultetene må bruke sparekniven, sier Breidlid.

— Problemet med hodejegerne er likevel mer ideologisk  problematisk. Samtidig har vi såpass stor HR-kapasitet her på høgskolen at Høgskolen må kunne klare denne rekrutteringsprosessen selv. Det er ganske provoserende at en ikke stoler på sine egne, sier Breidlid. 

— Hvordan forholder du deg til at det antageligvis blir en stor utskiftning av ledere på HiOA de nærmeste årene?

— Det er jo viktig at det ikke blir bare nye ledere på dekan – og instituttnivå. Samtidig bør det vel nå stilles krav til disse lederne har førstekompetanse, i hvert fall hvis man ønsker å bli universitet, sier Breidlid. 

— HiOA må sette kriteriene

Førsteamanuensis ved Fakultetet for samfunnsfag, Erik Døving, er sterkt i tvil om hvorvidt «byråene har kompetanse til å vurdere behovene i vår sektor.»

(Foto: Eskil Wie)

— Det er i og for seg ikke noe galt med å bruke rekrutteringsbyråer. Slike har mer avstand til saken, til forskjell fra egne folk som sitter nærmere de stillingene og personene det er snakk om. Det er også mulig at noen av disse byråene har spesialkompetanse på visse sider av rekrutteringsprosessen, sier han, og fortsetter:

— Men jeg er redd byråene bruker sin standardmetode og sine standardkriterier for lederstillinger. Det vi vet fra forskningen er at gode ledere må ha god kunnskap om kjernevirksomheten, og være verdimessig forankret i den. 

Han er også bekymret for at byråene ensidig vil vektlegge ekstern rekruttering.

— Høgkolen må selv sette kriteriene, sier Døving. 

Koster tid og penger

Døving mener forøvrig at det er vanskelig å avgjøre om det er riktig ressursbruk av høgskolen. 

— Umiddelbart høres dette mye ut når vi allerede har en solid HR-avdeling, men det er vanskelig å vurdere i og med at det kan dreie seg om mange stillinger og det er uklart hvor store deler av tilsettingsprosessen de innleide byråene eventuelt skal forestå, sier han. 

Til sammenlikning koster en tilsettingsprosess for professorer eller dosenter mellom 100.000 og 200.000 kroner, påpeker Døving. Han mener det er mange dyktige ledere på HiOA som bør tas vare på.

— Generelt er det sunt at topplederstillinger er på åremål. Det er bra med en viss rullering, men det kan bli dårlig kontinuitet dersom for mange skiftes ut samtidig, og det blir kostbart dersom HiOA skal bruke masse tid og penger på utviklingsprogram for nye ledere, sier han.

Ønsker ikke ny ledelse

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HiOA, Morten Gransæther Kielland, reagerer på at han får høre om bruken av rekrutteringsbyråer første gang fra Khrono, og ikke fra ledelsen selv. 

— Vi har ikke fått denne informasjonen fra ledelsen, selv om vi nylig vært i møte med dem. Det er jo veldig synd at vi må få beskjeden gjennom Khrono, og at de ikke har spurt oss, sier han. 

Kielland synes ikke at ledelsen burde skiftes ut i det hele tatt. 

— Faktum er at åremålene går ut, men man behøver jo ikke skifte ut ledelsen for det. Vi har vært igjennom to sammenslåinger, og nå har vi behov for å roe ned og fordøye dem. Jeg synes ikke det er klokt å skifte ut ledelsen nå, sier Kielland. 

— Høy sum

— Synes du det er fornuftig ressursbruk av høgskolen?

— Nei. Vi har en stor administrasjon med mye ekspertise på HiOA, og at man da skal gå utenfor er veldig rart. De argumenterer med at de ikke har folk til dette på høgskolen, og det kan jo være. Men ekspertisen bør vi ha, sier Kielland. 

Han mener dermed at høgskolen burde klart dette selv. 

— Jeg har forståelse for bruk av eksterne konsulenter, men det er jo et spørsmål om hvor mye. Jeg er klar over problemet med at mange ledere går av på åremål de nærmeste årene, og jeg er ikke generelt imot bruk av rekrutteringsbyråer, men dette var jo en veldig høy sum, påpeker han.