Fakultetene mener at de klarer seg uten hodejegere

Dekan og øverste leder ved Fakultet for helsefag, Nina Waaler, er klar i tilbakemeldingen på spørsmål om fakultetet hun leder har behov for rekrutteringshjelp eller hodejegere de nærmeste årene. 

— Jeg mener vi klarer dette selv. Dessuten: Min erfaring med slike hodejegere er ikke spesielt god, sier hun. 

Heller ikke dekan Petter Øyan ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ser noe behov:

— Jeg kjenner ikke til at vi har brukt rekrutteringsfirma på TKD, og det har ikke vært tema. HR håndterer våre tilsettinger, sier han.

Les også: HiOA jakter på hodejegere

Vil rekruttere selv

På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) har de tradisjon for å bruke egne krefter når de rekrutterer sine ledere.

Fakultetsdirektør Cecilie Wilberg, svarer følgende på spørsmål om de ønsker hodejegere velkomne:

— Vi liker å rekruttere våre ledere med egen kompetanse. Vi mener vi er de beste og nærmeste til å vite hva vi trenger av kompetanse og derfor ønsker vi å ha hånd om disse prosessene selv, sier Wilberg.

Flere reaksjoner

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Khrono kunne fortelle at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nettopp har hatt ute et anbud på rekrutteringshjelp til lederstillinger de neste fire årene, til en anslått verdi på mellom tre og fem millioner kroner.

Halvparten av høgskolens ledere har åremål som går ut de nærmeste årene og både dekaner, studieledere og instiuttledere skal rekrutteres på nytt. Dersom styret i desember vedtar nyt organisasjonsmodell skal man også rekrutter tilsatt rektor og prorektorer. Flere reagerer ikke bare på ressursbruken, men på ideologien bak en slik forespørsel.

Merkelig pengebruk

Professor Anders Breidlid (bildet over)mener blant annet at bruk av hodejegere er et ideologisk problem. 

Les også: Flere reagerer på hodejeger-avtaler

— Ressursbruken er i grunnen det minste problemet. Likevel synes jeg det er merkelig at fellesadministrasjonen kan bruke penger på dette, samtidig som det meldes om at fakultetene må bruke sparekniven, sier han.

Han mener også at høgskolens HR-avdeling både burde ha kompetanse og kapasitet nok til å ta seg av lederrekrutteringen selv. 

Feil om HR-ansatte

Etter at Khrono gikk gjennom antall ansatte under HR-sjefene på de enkelte fakultetenes nettsider, fant vi at tallet på HR-ansatte var over 60, men etter at det er blitt justert for at HR-sjefene også har ansvaret for andre folk enn HR-ansatte er tallet nå 53,5 årsverk samlet på høgskolen, inkludert sentralt og på fakultetene.

Da har vi ikke tatt med sentrene. Både Fakultet for samfunnsfag og Fakultet for teknologi, kunst og design har færre ansatte enn det ser ut som på nettsidene deres. 

De fleste som har enten kommentert i kommentarfeltene eller svart på henvendelser fra Khrono mener at høgskolen burde klare og håndtere den framtidige rekrutteringen selv 

Kan tenkes på Samfunnsfag

Fakultetsdirektør Marja Lundell sier at Fakultet for samfunnsfag normalt ikke har behov for å benytte seg av rekrutteringsselskaper i sine tilsettingsprosesser, men hun er likevel positiv til å ha muligheten.

— Vanligvis trenger vi ikke den typen bistand, men det kan tenkes tilfeller der vi kan ha nytte av det, for eksempel når nye instituttledere skal tilsettes. Det kan bidra til at vi får flere søkere til stillingene, sier hun.

Hun sier at det også har skjedd tidligere, i enkelte tilfeller, at tilsettinger på fakultetet har skjedd ved hjelp av rekrutteringsbyråer, selv om dette ikke er det vanlige.