Får sterk støtte på Karolinska

Etter diskusjon og avstemning endte møtet i «hörandeforsamlingen» med 85 stemmer for å anbefale dagens rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, som ny rektor ved Karolinska.

2 stemte nei til Ottersen og 3 avsto fra å stemme, ifølge Karolinska Institutets nettside.

Sterke reaksjoner i Gøteborg

Ottersen hoppet av rektorrekrutteringen ved Göteborgs universitet i slutten av januar etter at styret der hadde anbefalt ham som ny rektor overfor den svenske regjeringen. Dette skapte sterke reaksjoner i Gøteborg.

Der beskyldte blant annet professor Agnes Wold Karolinska for å drive med løgn og uhederlighet, og ba Sveriges minister for høyere utdanning og forskning, Helene Hellmark Knutsson, om å gripe inn og svare på blant annet dette spørsmålet:

«Er det passende at Karolinska Institutet ansetter en person som ny rektor som ikke holder løftene sine?»

Statsråden uttalte imidlertid til Khrono at det ikke var aktuelt å gripe inn før saken kommer på regjeringens bord, og at rektoransettelsen ved Karolinska foreløpig kun er en sak mellom universitetet og privatpersoner.

Les også: Svensk statsråd griper ikke inn i rektorsak

Regjeringen avgjør

Konsistoriet, som er styret ved Karolinska, skal ha møte 20. februar, og skal da ta en beslutning om å foreslå overfor den svenske regjeringen at Ottersen blir ny rektor ved universitetet.

Ottersens åremål ved Universitetet i Oslo går ut 31. juli i år.

«Hörandeforsamlingen» består av akademisk personale, studenter og fagforeninger ved Karolinska, og var i møte tirsdag kveld med valgkomitéen som hadde anbefalt Ottersen. Forsamlingen kommer kun med et råd, men styreleder Mikael Odenberg sa under møtet at dette rådet var meget viktig, selv om det er styret som skal bestemme hvem som anbefales overfor regjeringen.

— Vi vil ha en bred aksept fra hörandeforsamlingen, sa han ifølge ki.se.

— Hvis dere vil ikke ha ham, starter vi prosessen på nytt. Men jeg håper at det alternativet ikke skal bli aktuelt, sa Odenberg.

Det ble det heller ikke, og resultatet en sterk støtte for Ottersen.

Hoppet av i Gøteborg

Ottersen trakk seg fra prosessen om å bli ny rektor ved Göteborgs universitet etter at styret i 10. januar vedtok å anbefale regjeringen å ansette ham.

Professor Agnes Wold ved Göteborgs universitet var en av dem som reagerte sterkt og sa dette til Khrono:

— Dette er så typisk Karolinska Institutet. De føler at de står over alle andre og tror de kan oppføre seg akkurat som de vil. Det opptrer som opphøyde føydalherrer og behandler oss andre som «dumme bønder».

Les også: Ny svensk skandale i rekrutteringen av Ottersen

Snakket skandinavisk

Ottersen presenterte seg på møtet i «hörandeforsamlingen» på Karolinska tirsdag kveld.

«Dere kan forestille jer hvordan jeg føler meg akkurat nå, sa Ole Petter Ottersen på klingande norska», ifølge ki.se.

Det var nemlig et krav at den nye rektoren måtte kunne snakke «skandinavisk språk».

— Jeg prøver å snakke skandinavisk, og jeg ser veldig raskt på kroppsspråket om det er vanskelig å forstå, sa Ottersen på møtet.

KI er førstevalget

Et par av medlemmene i forsamlingen ville vite om Ottersen var kandidat til enda flere rektorjobber, med tanke på at han hoppet av i Gøteborg.

— Karolinska er mitt førstevalg, svarte Ottersen.

— Göteborgs universitet ville ha meg, og da Karolinska gjorde et opphold i sin søkeprosess skapte det et problem for meg. Nå er det bare ett lærested jeg tenker på, svarte han.

Tre pilarer

Ottersen pekte ut tre pilarer som universitetets viktigste fundament.

Den første handlet om forskning og utdanning, «science communication og outreach», og også innovasjon og internasjonalisering, der han kommenterte at altfor få studenter reiser ut.

Den andre pilaren handlet om regionalt samarbeid, der han la vekt på samarbeid mellom universitetet og helsesektoren, og en tettere kobling mellom klinisk forskning og grunnforskning.

Den tredje pilaren handlet om akademisk frihet, likhet og mangfold, en etisk holdning og et godt arbeidsmiljø.

Han lovet også å skape entusiasme i organisasjonen.

— Arbeidsgleden har lidd i løpet av dette året, og som forsker vet jeg at for å få gjort noe er arbeidsgleden det aller viktigste, sa han, ifølge ki.se.