Langt til toppen for høgskoler

De tre største gamle universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim befinner seg på henholdsvis 68.plass, 140. og 150.plass på en synlighetsranking i verden. En norsk høgskole dukker først opp på plass nr. 1.676.  

Og det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Mellom disse plassene finner man Universitetet i Tromsø (352) og de to «nye» universitetene; Universitetet i Stavanger (1.216) og Universitetet i Agder (1.443).

Webometrics 

Den ferske Webometrics-målingen viser at Universitetet i Bergen (UiB) har klatret to plasser opp, til nummer 140. Universitetet i Oslo, som er best av de norske, har klatret fem plasser opp til en 68. plass. siden siste tilsvarende måling i fjor sommer, mens NTNU har blitt mindre synlig og gått fra 133.plass til 150. 

Ifølge Uniforum måler Webometrics i hvor stor grad et lærested er synlig på nettet. Det blir regnet som en indikator på forsknings-, formidlings- og undervisningskvalitet. Rangeringen gjennomføres av CSIC, den største offentlige forskningsorganisasjonen i Spania.  Webometrics ble første gang offentliggjort i 2004.

Tas med en spade salt

— Dette er en måling som ikke bare bør tas med en klype salt, men med en hel spade salt, sier forskningsdirektør Morten Irgens, ved HiOA.

Han viser til at webometrics-rangeringen måler rent webinnhold - og på den måten synlighet i cyber-verden. 

— Dette handler altså om hvor synlige vi er på nett. Vi kan selvfølgelig legge ut mer, og komme høyere opp, sier Irgens. Han er likevel langt på vei enig i at rankingen på Webometrics kan være  en indikator på hvor mye forskning den enkelte institusjonen har. 

— Men det at NTNU for eksempel har gått ned på rangeringen betyr ikke på noen måte at de har blitt dårligere som en utdannings- og forskningsinstitusjon, men snarere at andre har fått mer oppmerksomhet på nettet, sier forskningsdirektøren. 

12.000 institusjoner med

På den totale oversikten ligger 12.000 ulike universiteter og høgskoler fra hele verden. På topp finner man ikke uventet Harvard University med Massachusetts Institute of Technology (MiT) på andreplass og Stanford og Berkely på de påfølgende plassene. 

Tar man en egen kjøring for Europa ligger tre britiske universiteter på topp. Cambridge og Oxford topper, med University College London på tredjeplass. Deretter følger ETH Zürich før universitetene i Helsinki, Utrecht, Edinburgh , og Amsterdam.

Høgskolen i Oslo og Akershus kommer på 615.plass i Europa. Universitetet i Oslo på 10.plass. UiB 39. og NTNU ender som nummer 45, mens Universitetet i Tromsø får plass nummer 138. De såkalte nye universitetene som Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder havner på henholdsvis en europeisk  plass nummer 468 og 542. Høgskolen i Bergen kommer på 742.plass i Europa mens Universitetet i Nordland er helt nede på plass nr. 1.155.

Langt opp og fram?

— Det er langt opp og fram til HiOAs strategisk mål om å være blant de internasjonalt ledende? 

— Høgskolen i Oslo og Akershus er i en utviklingsprosess. La oss se hvor vi er om fem år, sier forskningsdirektør Irgens og poengterer at de skal utvikle internasjonalt ledende miljøer og utvikle særegenheten og det de er gode på: 

— Men listeplasseringen for institusjonen under ett er mer en funksjon av finansiering enn noe annet, sier han.

— Alle vet at Marit Bjørgen er kjempedyktig, men gir du henne bare én ski foran sprinten i Falun vil hun ikke komme høyt opp på listen, mener han.

— Myndighetene har gitt høgskolene bare én ski hver, men om fem år har vi to av hver vi også, sier Irgens,

— Fordi alle høgskoler har blitt universitet? 

— Nei, det er ikke poenget, men fordi vi har skaffet oss skien selv, og fordi myndighetene ikke diskriminerer på FoU-tid lenger. Høgskolens ansatte får bare halvparten så mye forskningstid som de gamle universitetene.   På lang sikt må vi jobbe for å få mer forskningstid og da vil rankingene se annerledes ut, sier han. 

— Men hvor viktig er rangeringer som dette? 

— Det er mange utfordringer med dette. Hva er det man rangerer? Ulike rankinger bruker gjerne indikatorer som støtter opp under oppdragene til de gamle universitetene. Vi, som høgskole, har et mye videre oppdrag og som er ekstremt viktig i et samfunnsperspektiv, et oppdrag vi er de beste til å levere på. Dette oppdraget måles ikke godt, sier Morten Irgens.

Nyttig sjekkpunkt

Ifølge Universitetsavisa finnes det omlag 17.000 universiteter og høgskoler i verden. Ranking-fenomenet handler mye om å analysere de maksimalt 500 beste. Mange vil derfor hevde at det er en bra prestasjon av et lite universitet i utkanten av verden å være inne på listene.

Foreleser, skribent og forfatter Richard Holmes har spesialisert seg på metodikken som brukes i rankinger, og har gitt ut boken Watching the Rankings.

Han driver også bloggen University Ranking Watch, der han ser med grundig og kritisk blikk på det som publiseres.

Om Webometrics sier han at den fungerer godt som et sted å dobbeltsjekke treffsikkerheten til andre målinger. Det er fordi den favner langt flere læresteder enn de tradisjonelle rankingene, nemlig 12.000 ulike utdanningsinstitusjoner.

Allikevel, den bygger på data derivert fra web, og som Holmes poengterer må anses som ekstremt flyktige. Det reduserer troverdigheten til denne rankingen betydelig, slår han fast.

Nær jumbo

Av norske utdanningsinstitusjoner som er nær jumboplass globalt på Webometricsmålingen finner vi Misjonshøgskolen i Stavanger på plass nr. 11.239, Dronning Mauds Minne i Trondheim (10.529), Diakonhjemmets høgskole (9.408), Høgskolen i Harstad (8.911), Norges Musikkhøgskole (8.565) og Høgskolen i Nesna (8.034). 

Aller nederst, på plass nr. 12.000, ligger irske Shannon College of Hotel Management.