Statssekretær Bjørn Haugstad vil ikke være med på at det er en dårlig idé å bruke rangeringslister for å velge ut institusjoner som kan utløse tilleggsstipend. Foto: Nicklas Knudsen
Statssekretær Bjørn Haugstad vil ikke være med på at det er en dårlig idé å bruke rangeringslister for å velge ut institusjoner som kan utløse tilleggsstipend. Foto: Nicklas Knudsen

Haugstad avviser UiO-rektors kritikk av bruk av rangeringer

Statssekretær Bjørn Haugstad avviser UiO-rektor Ole Petter Ottersens sterke kritikk om bruk av rangeringer for å tildele tilleggsstipend, og lurer på om rektoren har startet for tidlig med tran i år.

Publisert Oppdatert

I fjor høst gjorde departement om kriteriene for å velge ut internasjonale studiesteder som gir mulighet for tilleggsstipend til studenter som skal gå der. 

De nye reglene innebærer at man bruker to internasjonale rangeringslister, og regner ut snittverdien for institusjonene på disse to listene. De som når opp på begge lister kommer på lista over studiesteder som kan utløse tilleggsstipend. 

— Det verste vi kan gjøre med slike rangeringer er å misbruke dem, og jeg skal hente fram et eksempel på slik misbruk. Dette opprører meg fordi det rammer uskyldige og det perverterer tenkingen rundt kvalitet, sa rektor på universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, på et debattmøte om rangeringer i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) nylig.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Det kan virke som Ottersen har startet transesongen
tidlig.

Bjørn Haugstad

— Det kan virke som Ottersen har startet transesongen tidlig. Dette er ikke noen dårlig måte å bruke disse rangeringene på, fordi de institusjonene som kommer på listen alle sammen er meget høyt anerkjent internasjonalt, responderer statssekretær Bjørn Haugstad, på utspillet fra Ottersen, og legger til: 

— Vi er klar over at det kan finnes veldig gode studietilbud som ikke kommer inn på denne listen, men mener fordelene mer enn oppveier ulempene.

Ottersen frykter vådeskudd 

I møtet trakk Ottersen spesielt fram University of St.Andrews og London School of Oriental and African Studies (SOAS) som faller ut på grunn av endringer i rangeringene. Begge institusjoner er viktige samarbeidspartnere for Norge og er fantastiske institusjoner og verdensledende på sine fagområder.

— I jakten på kvalitet må de instrumentene vi bruker også ha kvalitet, sa Ottersen og la til:

— Her har vi mye å hente, og vi har mye å hente på hvordan vi forvalter bruken av rangeringer. Jeg synes eksempelet SOAS kan synke litt inn, fordi det eksempelet vi ser her underminerer legitimiteten til våre egne forvaltningsprosesser.

Og sin blogg skriver han i tillegg:

«I jakten på kvalitet må universitetsrangeringene brukes med den aller største grad av forsiktighet. Det trengs et kritisk blikk på metode og datagrunnlag. Og faren for vådeskudd er stor.»

De nye reglene

I kortversjon er de nye reglene som ligger til grunn for utarbeidelse av listen over institusjoner som kan gi tilleggsstipend er at man regner et snitt av institusjonens plassering på rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av ShanghaiRanking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education (THE).

For at en institusjon skal kvalifisere for tilleggsstipend, må den være representert på begge disse rangeringene. 

Tidligere har det vært ulike nasjonale rangeringer og vurderinger som har ligget til grunn for utvalget.

Listen skal så oppdateres hvert år den 15. oktober.

Senter for internasjonalisering av utdanninge (SIU) selv konstaterer at det er forskningsbaserte breddeuniversiteter som dominerer lista de har kommet opp med.

Avviser kritikken fra Ottersen

— Det at dere bruker disse rangeringene høster hard kritikk blant annet fra rektor på UiO, Ole Petter Ottersen. Han mener dette er en hårreisende feil måte å bruke rangeringene på? 

— Det kan virke som Ottersen har startet transesongen tidlig. Dette er ikke noen dårlig måte å bruke disse rangeringene på, fordi de institusjonene som kommer på listen alle sammen er meget høyt anerkjent internasjonalt, responderer Haugstad.

Han nevner at det er mulig å finne eksempler på meget gode studietilbud som faller utenfor, men han trekker fram at listen åpner for en bredde i fag og land som gjør at norske studenter har en forutsigbar og meget generøs støtteordning for å ta utdanning ved de mest anerkjente universitetene internasjonalt.

— Og, selv om disse rangeringene har sin styrke på forskning snarere enn utdanning, så er eksponering for svært gode forskningsmiljøer internasjonalt noe av begrunnelsen for hele ordningen. Igjen, i avveining mellom forutsigbarhet, enkelhet, og administrative kostnader for å holde denne listen ajour, så gir rangeringene et akseptabelt resultat med tanke på tilleggsstipendordningen, sier Haugstad.

Ikke motivert av økonomi

De årlige utgiftene til ordningen med tilleggsstipend er nesten doblet på tre år, fra 46 millioner studieåret 2013/14 til 88,7 millioner studieåret 2015/16.

— Var et av målene å redusere utgiftene på denne budsjettposten? Vi ser at det var en kraftig økning de siste årene?

— Det var ikke et mål å redusere utgiftene på budsjettposten, men en forutsetning at omleggingen av systemet for å velge ut læresteder til tilleggsstipendordningen skulle være kostnadsnøytral. Dette sto også skrevet i det budsjettdokumentet, svarer Haugstad og legger til:

— Det er antallet studiestøttemottakere ved de lærestedene som er med i tilleggsstipendlisten og nivået på skolepengene ved lærestedene, som avgjør hvor store statens faktiske utgifter til tilleggsstipend blir fra år til år.

Fortsetter ordningen

— Vi ser at det skal lages ny liste til 15. oktober for neste år. Er dere fornøyd med konsekvensene av det nye utvalget? Blir disse rangeringslistene lagt til grunn nå også?

— Listen for neste år vil inneholde et bredt og godt utvalg av utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet fra hele verden. Det fine med den nye listen er at det nye utvelgelsessystemet åpner for at læresteder fra et hvilket som helst land kan komme med. I den gamle ordningen var det bare læresteder fra USA, Storbritannia, Canada og Australia som kom med. Det nye systemet baserer seg på objektive og etterprøvbare kriterier, og vi gjør det mulig å revidere tilleggsstipendlisten hvert år, svarer Haugstad, som også sier at den nye listen er en avveining mellom forutsigbarhet og enkelhet på den ene siden, og presisjon på den andre siden.

— Uansett utvelgelseskriterier så vil det være mulig å finne slike eksempler på uintenderte utslag, og en ordning basert på skjønn blir både vesentlig mer byråkratisk og vi vil få like mange og intense diskusjoner om hvilke som skal med på listen.

Haugstad sier også at årets utgave av rangeringene vil utgjøre grunnlaget for den nye tilleggsstipendlisten som skal gjelde for studieåret 2017-18.

Mener den nye lista vil øke internasjonaliseringen

—  Er ikke dette et tiltak som vil redusere og hindre bredden i steder norske studenter drar til, og dermed kanskje også antallet studenter?

—  Nei, dette tiltaket vil ha motsatt effekt av det spørsmålet antyder ved at vi åpner for en vesentlig større bredde i institusjoner som står på listen, svarer Haugstad.

Statssekretæren trekker fram at på studiestøtteområdet er prioriteringen fulgt opp gjennom flere tiltak, blant annet innføring av en generell rett til støtte til det første året av bachelorutdanninger i USA (Freshman-året) og ikke-vestlige land, forbedringer i ordningen med valutajustering av skolepengestøtte og styrking av ordningene med støtte til språkopplæring i ikke-engelskspråklige studieland.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!