Ny ranking: UiO opp - NTNU ned

Publisert - Sist oppdatert
Ifølge U-Multirank er det UiO-rektor Svein Stølen, prorektor Gro Bjørnerud Mo (t.v.) og viserektor Åse Gornitzka som leder landets beste universitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ifølge U-Multirank er det UiO-rektor Svein Stølen, prorektor Gro Bjørnerud Mo (t.v.) og viserektor Åse Gornitzka som leder landets beste universitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

U-Multirank. Universitetet i Oslo (UiO) har de to siste årene dratt i fra NTNU på den internasjonale universitetsmålingen U-Multirank. UiO har nå dobbelt så mange A-er som NTNU.

(Saken er oppdatert torsdag kl. 18 blant annet med oversikt over antall toppkarakterer (A) ved alle de 13 universitetene og høgskolene som er med i undersøkelsen.)

Universitetet i Oslo får i årets utgave av U-Multirank flest A-er blant de norske universitetene, for andre år på rad.

U-Multirank opplyser i en pressemelding og presentasjon av de norske resultatene følgende toppliste for norske universiteter (endring fra 2017 i parentes). Tallet viser antall A, eller toppkarakterer, universitetene oppnår på mange ulike variabler som blir målt innen fem hoved-dimensjoner.

Se også: Her kan du se resultatene for 2018 selv

Disse norske institusjonene får flest A-er:

  • UiO 14 (+2)
  • UiB 9 (+1)
  • NiH 8 (-1)
  • NMBU 7 (som sist)
  • NTNU 7 (-3)
  • UiT 7 (-1)

Hovedkategoriene er undervisning, kunnskapsoverføring, forskning, regionalt samarbeid og internasjonalisering, og disse kategoriene har en rekke variabler som karaktersettes, i tillegg til at det beregnes karakter på hovedkategoriene.

Les også: Universitetet i Oslo best i Norge

Idrettshøgskolen på topp 25-lista i siteringer

Rundt 1614 universiteter og høgskoler fra 95 land er med i 2018-utgaven av U-Multirank, som nå er gjennomført for femte gang.

Bak U-Multirank står et internasjonalt konsortium som ledes av det tyske Centre for Higher Education (CHE) og det nederlandske Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS).

De skriver i sin hovedoppsummering om Norge at i et globalt perspektiv gjør norske universiteter det sterkt i kategoriene forskning og internasjonalisering.

De trekker også fram at UiO som nå er oppe i 14 A-er henter inn 10 av dem på forskning og kunnskapsoverføring.,

Og så trekker de fram at Norges idrettshøgskole er blant de 25 mest siterte universitetene blant de godt og vel 1600 som er med i U-Multirank.

Stølen fornøyd med positiv utvikling

Det er aldri ønskelig å falle på disse målingene, men de er først og fremst et verktøy for vår egen utvikling.
Gunnar Bovim
Rektor NTNU

UiO-rektor Svein Stølen tar den positive beskrivelsen fra U-Multirank med fatning:

– Vi tar alltid slike rangeringer med en klype salt. Det er svakheter ved metodene, men til sammen danner rangeringene likevel et bilde av hvor UiO befinner seg i landskapet, skriver Stølen til Khrono, og legger til at UiO-ledelsen er glade for å se en positiv utvikling.

NTNU-rektor Gunnar Bovim setter både positive og negative utslag i sammenheng med den nylige fusjonen:

– Det er aldri ønskelig å falle på disse målingene, men de er først og fremst et verktøy for vår egen utvikling. På institusjonsnivå scorer NTNU i gjennomsnitt litt lavere enn i fjor. Det skyldes i hovedsak at vi går ned på noen indikatorer innenfor forskning og kunnskapsoverføring. Noen av disse effektene kan tilskrives fusjonen ved at inntekt fra næringsliv og eksterne inntekter som andel av totale inntekter eller per ansatt, går ned. Samtidig gjør vi det i gjennomsnitt bedre på indikatorene innenfor utdanning, som også skyldes fusjonen ved at gjennomføringsgrad for bachelor går opp, skriver Bovim til Khrono.

Bovim: – Mye som går rett vei

NTNU-rektoren påpeker at arbeidet med fusjonen fremdeles krever mye arbeid, og langt fra er ferdig.

– Vi har høyt trykk i organisasjonen med mange oppgaver på en gang: Fusjon, samlokalisering og campusutvikling. Jeg føler meg trygg på at dette på sikt vil bidra til økt kvalitet, ikke minst på studietilbudene, skriver Bovim og avslutter:

– På NTNU gjøres det mer forskning enn noen gang. Vi henter også flere midler fra Norges Forskningsråd og EU enn noen gang, og søkertallene til studietilbudene våre er bedre enn noen gang. Det er med andre ord mye som går rett vei.

Se også: Landsresultatet for Norge

Har lagt til rette for rangering

Kreftene bak denne karaktersettingen av universiteter og høyskoler har hele veien understreket at U-Multirank ikke først og fremst er laget for å rangere institusjonene innbyrdes.

De poengterer at den skiller seg fra andre rangeringer ved at den har med langt flere variabler, og at «karakteren» for den enkelte variabel synliggjøres. Dataene er delvis sendt inn av institusjonene selv, og dels hentet inn av U-Multirank. I Norge bidrar i tillegg NOKUT med data fra Studiebarometeret.

Vi tar alltid slike rangeringer med en klype salt.
Svein Stølen
Rektor, UiO

U-Multirank har likevel lagt til rette for at man kan sette opp en rangert liste over de deltakende institusjonene på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Rangeringen gjøres ved at de som har fått flest A-er defineres som best, og hvis man har like mange A-er, teller B-er også videre.

A på 14 indikatorer

UiO får i 2018-utgaven av U-Multirank toppkarakteren A på 14 av indikatorene. Det er en forbedring på 2 A-er siden 2017-rapporten.

Med NTNU går det motsatt vei. De går fra 10 til 7 A-er, og er dermed nede i bare halvparten av de A-ene UiO har oppnådd.

I 2017-utgaven gikk UiO forbi NTNU i antall A-er. Da ble det poengtert at det fortsatt var «gamle» NTNU som ble målt, tall rapportert høsten 2016, og et snitt for perioden 2013-15.

Nå er det tall fra høsten 2017, og snitt for 2014-16. Og nå begynner fusjonene NTNU har vært igjennom å påvirke rapportene.

Kun tre med forbedring

En ren opptelling av toppkarakterer, slik Multirank selv lager rangeringen sin, fører til følgende rangering innad i Norge, med differansen fra fjoråret i parantes:

  1. Universitetet i Oslo: 14 (+2)
  2. Universitetet i Bergen: 9 (+1)
  3. Norges idrettshøgskole: 8 (-1)
  4. NTNU: 7 (-3)
  5. UiT Norges arktiske universitet: 7 (-1)
  6. NMBU: 7 (som sist)
  7. Universitetet i Agder: 5 (-1)
  8. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 4 (som sist)
  9. Universitetet i Stavanger: 3 (-1)
  10. OsloMet: 3 (som sist)
  11. Menighetsfakultetet: 2 (+1)
  12. Kunsthøgskolen i Oslo: 1 (-2)
  13. Høgskolen i Østfold: 1 (-1)

Svakest på kunnskapsoverføring

Fra det fullstendige skjemaet er det lett å lese at det finnes områder der de fleste norske universiteter har utfordringer.

I kategorien «kunnskapsoverføring», som gjelder blant annet antall patenter i eie, sampublisering med næringslivspartnere og sitering i patenter, høster norske universiteter mange C-er, D-er og E-er.

I den internasjonale kategorien florerer derimot toppkarakterene: Hele 7 av 13 institusjoner får toppkarakter når det gjelder internasjonal sampublisering, og 6 av 13 får toppkarakter for antall internasjonale akademisk ansatte.

UiO nr 19 i Europa

På den europeiske topplisten er det franske handelshøgskolen EDHEC som troner øverst, fulgt av sveitsiske École Polytechnique Fédérale de Lausanne og nederlandske Maastricht University.

Som beste norske universitet finner vi UiO på nittende plass i Europa.

Multirank setter også opp globale topplister, men deler opp etter kategori.

University of Amsterdam topper eksempelvis forskningskategorien, der UiO figurerer på 25. plass.

Fakta

Norske universiteter og høgskoler i U-Multirank

  • UiO 14 (+2)
  • UiB 9 (+1)
  • NiH 8 (-1)
  • NTNU 7 (-3)
  • NMBU 7 (som sist)
  • UiT 7 (-1)

(Resultat for 2018 til institusjonene under blir oppdatert etter 10.30 tirsdag 5. juni)

  • Universitet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • OsloMet
  • Høgskolen i Østfold
  • Menighetsfakultetet
  • Kunsthøgskolen i Oslo (Khio)
  • Arkitekt- og designhøgskolen (ADO)

Kilde: U-multirank

Fakta

Om U-multirank

Rundt 1614 universiteter og høgskoler fra 95 land er med i U-Multirank, som nå er gjennomført for femte gang.

Bak U-Multirank står et internasjonalt konsortium som ledes av det tyske Centre for Higher Education (CHE) og det nederlandske Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS).

Prosjektet er finansiert av EU, og i oktober 2017 annonserte man at EU-kommisjonen vil fortsette å finaisere deler av arbeidet gjennom Erasmus+-programmet, men at også Bertelsmann Foundation in Germany og Santander Group in Spain, bidrar i 2018 og 2019 i første omgang.

U-Multirank skiller seg fra andre rangeringer ved at de har med langt flere variabler i sin presentasjon.

Institusjonene blir målt utifra en rekke ulike variabler innen fem dimensjoner som er

  • undervisning
  • kunnskapsoverføring
  • forskning
  • regionalt samarbeid
  • internasjonalisering

De som står bak målingen understreker at hovedpoenget ikke er å rangere institusjonene, men et verktøy for studenter og ansatte innen akademia til å sammenligne ulike institusjoner i ulike land når de skal velge seg nytt studiested eller en ny arbeidsplass.

Resultatene er dels basert på data som institusjonene selv rapporterte inn høsten 2017, dels på studentevalueringer som også ble gjennomført i høstsemesteret 2017 og dels på data fra internasjonale bibliometriske og patentdatabaser som U-Multirank henter ut direkte.

Dataene som brukes i U-Multirank er gjennomsnittstall for tre foregående år. Det vil si at karakterene i 2018-utgaven av U-Multirank baserers eg på snittall for årene 2014-16.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har inngått avtale med U-Multirank om å levere data fra Studiebarometeret til U-Multirank.

Kilde: U-Multirank og hioa.no