Klart for valg til fakultetsråd

De fire fakultetsstyrene på Høgskolen i Oslo og Akershus er historie. I stedet skal de bli til fakultetsråd med et mandat som tydelig presiserer at de kun er rådgivende organ.

Dette skjer etter at NIFUs underveisevaluering påpekte at fakultetsstyrene rolle og myndighet var uklar. Det har også vist seg i praksis at fakultetsstyrene selv har oppfattet at de skulle gjøre vedtak, mens de i virkeligheten bare skulle gi råd til dekanen.

Les også:

• Fakta om fakultetsrådene
• Mandatet til fakultetsrådene

Satte stillingen inn

På Fakultet for helsefag vurderte styreleder Hilde Lurås (bildet under) å trekke seg etter at hun ikke fikk gjennomslag i styret for et vedtak om endring av budsjettmodell i november 2013. Lurås fikk resten av styret mot seg, og måtte erkjenne at det ble gjort et helt annet vedtak enn det hun og administrasjonen gikk inn for. Dette førte til at fakultetsstyret fikk besøk av høgskoledirektør Anne Elisabeth Wedø på styreseminaret en tid etterpå, og ble forklart at styret faktisk ikke skulle fatte noe vedtak i det hele tatt, men bare gi råd til dekanen.

Les også: Vurderer å trekke seg etter nederlag i budsjettvedtak

(Fakultetsstyret på helsefag med styreleder Hilde Lurås til venstre)

Signal fra oven

Da høgskolestyret gjorde vedtak om utvalgsstruktur på styremøtet 10. februar ble det orientert om at høgskoleledelsen, etter at saken hadde vært oppe på rektors ledermøte, anbefalte at fakultetsstyrene skulle bli til fakultetsråd. Formelt sett er det dekanene som har myndighet til å opprette disse rådene, og det er nå gjort, på alle fire fakultetene.

I styredokumentene til møtet i høgskolestyret 10. februar skriver Wedø (bildet under) at grunnen til å kalle fakultetsstyrene nettopp dette, var at det skulle være mer attraktivt for eksterne å være med i et styre enn i et råd. Men hun viser til at dekanene ikke har opplevd det slik.

Ifølge universitets- og høgskoleloven har institusjonen bare ett styre; høgskolestyret. Wedø forklarer at høgskolen ikke er et konsern med datterselskaper som er egne juridiske enheter, noe som ville gjort det legitimt å opprette egne styrer. I stedet er fakultetene en del av linjeorganisasjonen, og dekanene er ansatt av høgskolestyret. Dekanene rapporterer ikke til fakultetsstyrene, men til rektor og direktør, som fra 1. august er en og samme person.

De nye fakultetsrådene skal bestå av tre-fem representanter fra de faglig ansatte, en fra administrasjonen, fire eksterne representanter og tre studenter. Dekanen er leder av rådet. I dag har fakultetsstyrene eksterne styreledere.

Mer i takt med realiteten

Dekan Dag Jenssen (bildet under) på Fakultet for samfunnsfag, sier at det har vært noe uklart hvilken myndighet fakultetsstyret har hatt.

— I virkeligheten er det veldig begrenset hvilken myndighet fakultetsstyret har hatt. Når vi nå får fakultetsråd i stedet, blir betegnelsen mer redelig, sier Jenssen.

Han sier at det nå blir viktig å gjøre rådet til et virksomt organ, og sørge for at det blir brukt. Han opplyser at fakultetet nå er i gang med å kontakte kandidater til de eksterne vervene. Fakultetsrådene skal ha fire eksterne medlemmer, men ikke lenger ekstern leder. I stedet skal dekanen lede rådet.

— Endringene gir tydeligere beslutningslinjer oppover, men samtidig mister dekanen det å ha ekstern styreleder å støtte seg på, sier han.