Stor økning i privat barnevern

 For ti år siden solgte de private tjenester for nesten 350 millioner kroner. I 2014 passerte salget 2,5 milliarder kroner, skriver Fontene.

Størst er Aleris Ungplan & BOI, med 1,25 milliarder kroner i driftsinntekter. Det er totalsummen av tjenester som selskapet selger til staten og kommunene.

De neste på lista er Aberia (kr. 387 mill.) og Tiltak for ungdom Agder (kr. 166 mill.).

Tallene sier ikke noe om fortjeneste, men viser omfanget av private innslag i barnevernet. Tall fra Bufetat viser at 35 prosent av fosterhjemsformidlingen og 48 prosent av institusjonsplassene i 2014 ble kjøpt inn fra private.

— Jeg tror det var gode hensikter i bunnen. Men vi kan ikke dermed lukke øynene for at for mye av pengene som er ment å hjelpe barn går til profitt, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO).

Privatiseringen skjøt fart under den rødgrønne regjeringen (2005-2013), da SV flere ganger ledet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. SV hadde programfestet å begrense bruken av kommersielt barnevern.

– Hvordan forklarer du det?

– Det skyldes at staten har bygget ned institusjonene sine ut fra ideen om at det beste er fosterhjem, sier Kvisvik.

– Fosterhjem er bra, men når de ikke klarer å skaffe nok fosterhjemsplasser, og kommunene ikke står klare med omfattende hjelpetiltak, blir det prekært. Selskapene har vært svært gode til å selge seg inn, sier Mimmi Kvisvik til Fontene. Hun etterlyser også en offentlig utbygging samtidig som man ivaretar de ideelle organisasjonene og deres tilbud.

(Foto: Sunniva Roumimper/FO)