Prislapp for «nye» Nesna: 152,6 millioner kroner

SV har spurt Finansdepartementet om prislappen for å gjenopprette den samme portefølje og bevilgningsnivå som studiestedet Nesna hadde i 2015.

— Altså som en fullverdig institusjon med de nødvendige undervisningsstillinger, rekrutteringsstillinger, administrasjon som sikrer et fullverdig studietilbud innenfor de sentrale profesjonsutdanningene lærerutdanning, barnehagelærerutdanning samt helse/sosialfaglige utdanninger, spør SV.

Finansdepartementet svarer at de har spurt Kunnskapsdepartementet til råds og fått svar:

«Daværende Høgskolen i Nesna hadde i 2015 en bevilgning på 130,5 mill. kroner over kap. 260, post 50. Justert for ABE-reduksjoner og prisjustering som høyskolen ville hatt som selvstendig institusjon fra og med 2016, tilsvarer bevilgningen 152,6 mill. kroner i 2022. Dette inkluderer ikke eventuelle andre bevilgningsendringer i 2016-2022 som ville blitt lagt til dersom Høgskolen i Nesna var en selvstendig institusjon.»

Deretter legger de til at bevilgningen kan enten fases inn med full effekt første år, eller den kan trappes gradvis opp, for eksempel med 38,15 mill. kroner årlig over fire år.

Stiller spørsmål ved Ap og Sp sine planer

SV har i sitt forarbeide med statsbudsjettet spurt Finansdepartementet om konkrete kostnader, men Nesna forøvrig er ikke berørt i deres forslag til alternative budsjett. SV-ledelsen poengterte da de la fram sine alternativer at de i sitt alternative budsjett ikke har berørt saker som regjeringen allerede har foreslått og som SV støtter.

Men SV spør seg om hva de uklare formuleringene rundt Nesna i tilleggsproposisjonen faktisk betyr.

Det spør også helgelendingene i og rundt Nesna seg om, og det samme gjør Bjørgulv Braanen i en kommentar i Klassekampen.

— Vi forventer at summen som trengs blir øremerket, sånn at miljøet på Nesna vet at de får nok til å holde framdriften for reetableringen, sier Freddy André Øvstegård til Khrono. Han er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Det vil vi ta til ordet for i behandlingen, og så vil vi øke bevilgningen til desentralisert utdanning samtidig, understreker Øvstegård.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som kom mandag i forrige uke, var det ingen øremerket bevilgning til Nesna, og formuleringen fra Hurdalserklæringen om å reetablere en fullverdig utdanningsinstitusjon var borte.

— De klare løftene var erstattet av en setning som lød: «Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til en varig løsning.», trekker Braanen fram i sin kommentar, og han spør:

«Hva har skjedd? Har Arbeiderpartiet, som hele tida har hatt dette som sin foretrukne modell, presset Senterpartiet, som har lovt å gjenopprette Nesna som selvstendig høyskole, både i partiets Nord-Norge-plan og gjennom forslag i Stortinget?»

Bekymret ordfører

I Aftenposten uttrykker ordfører Hanne Davidsen også bekymring for situasjonen. Som et resultat av den nye desentrale bevilgningen på 98 millioner kroner har regjeringen kuttet 5 millioner i omstillingsstøtte til kommunen.

I oktober sendte Kunnskapsdepartementet brev til styret ved Nord universitet der de ba om at styret vurderte å videreføre Nesna som kontorsted for ansatte som ønsker det frem til august 2023.

I tilleggsproposisjonen fra regjeringen blir det vist til at regjeringen foreslår 100 millioner kroner for å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærestad på Nesna. Dermed mener regjeringen at Nesna kommune «ikke lenger oppfyller vilkårene for ekstraordinære statlige omstillingsmidler».

Til Aftenposten sier ordføreren sier hun er «litt fortvilet». Aftenposten trekker fram at for det første er det ikke sånn at alle de statlige arbeidsplassene på høgskolen kommer tilbake i 2022 som følge av løftet av regjeringsplattformen alene.