Prestisjetung ERC-tildeling på hundre millioner kroner til to forskere i Norge

Brussel (Khrono): — Det handler om tall, sier Andrea Bender før hun presiserer:

— Det handler om de symbolske systemene mennesker bruker for å uttrykke tall, som for eksempel ord, kroppsdeler (særlig fingrene), sifre eller objekter. Disse systemene er utrolig forskjellige rundt verden, men alle har til felles at de er uunnværlige kognitive verktøy for å håndtere mengder og tall.

Til tross for den utvilsomt store betydningen av dette vet vi ifølge Bender nesten ingenting om når og hvorfor systemene ble oppfunnet eller hvorfor de ble så forskjellige.

— Det er disse spørsmålene vi prøver å finne svar på, skriver hun i en mail til Khrono.

For å få svar skal de ifølge en pressemelding fra UiB bruke en ny kombinasjon av arkeologi, antropologi, lingvistikk, psykologi, kognitiv vitenskap og evolusjonsbiologi. Det er ikke blitt prøvd før å innlemme kunnskap fra så mange forskjellige fagområder, ifølge Bender.

Støtte til to norske forskere

Professoren ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen har alliert seg med de tre forskerne Francesco d’Errico i Frankrike, Russell D. Gray i Tyskland og Rafael Núñez i USA for å jakte på svar gjennom prosjektet Quanta.

I dag ble det kjent at de får 10 millioner euro, godt over hundre millioner norske kroner, i fanget for et prosjekt som har Universitetet i Bergen som vertsinstitusjon.

Prosjektet er ett av 34 som får ERC Synergy Grant, en prestisjetung tildeling fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) som skal gå til banebrytende grunnforskning. Tildelingen går til grupper på to til fire toppforskere. Det er andre gang en forsker ved UiB får en slik tildeling.

116 forskere ved 86 universiteter og forskningssentre i 22 land er involvert i de 34 prosjektene, som tildeles inntil ti millioner euro hver og skal pågå i inntil seks år.

Bender er en av to norske forskere som nå får en slik tildeling. Den andre er Edvard Ingjald Moser, professor ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap på NTNU, i sin tid etablert av nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser.

Skal ta i bruk ny teknologi

Moser er flere ganger blitt tidelt ERC Advanced Grant, nå får han altså Synergy Grant, for prosjektet KiloNeurons, i samarbeid med forskeren Yoram Burak ved israelske Hebrew University of Jerusalem.

Målet med prosjektet er ifølge Moser å finne ut hvordan store populasjoner av nerveceller samarbeider for å lage kart i hjernen som vi kan navigere etter.

— Inntil nylig har det ikke eksistert teknologi for å måle elektrisk aktivitet i mange hjerneceller samtidig, det har stort sett vært en celle i gangen. I ERC-prosjektet tar vi i bruk helt ny teknologi for å registrere elektriske signaler fra tusenvis av nerveceller samtidig, derav navnet KiloNeurons. Dette gjør det mulig å teste hypoteser om hvordan tusenvis av nerveceller går sammen om å skape en kode for vår egen posisjon i rommet i hjernen, skriver Moser en mail til Khrono.

Skal ha rundt 14 folk involvert

Han forteller at prosjektet er et samarbeid mellom hans egen lab i Trondheim, der de har, og utvikler, teknologi for å måle signaler fra tusenvis av celler, og Buraks gruppe i Jerusalem, der de utvikler teorier for hvordan nerveceller samarbeider.

— Eksperimentene i Trondheim tester modellene som Burak utvikler, skriver Moser.

Ifølge Moser vil 7,2 av de 10 millioner euroene gå til NTNU. Prosjektet skal gå over seks år, rundt 14 personer vil være involvert, med nær 85 årsverk over de seks årene.

Millionene gjør det ifølge Moser mulig «å gjennomføre et omfattende og ambisiøst program for å teste en av de viktigste teorier i teoretisk nevrovitenskap». Han skriver at «prosjektet krever betydelig innsats i både Trondheim (eksperiment) og Jerusalem (teori)» og at «denne synergien kunne vi ikke ha oppnådd uten dedikert finansiering av stort omfang».

Har fått støtte fra alle institusjonene

Selv om prosjektet får støtte i seks år, forventer Bender at de kommer til å holde på med den slags forskning mye lengre.

— Temaet reiser altfor mange spennende spørsmål og vi brenner for sterkt for det til at vi klarer å la være. Og så er det også uhyre gøy å jobbe sammen med andre på dette.

Hun beskriver det som et typisk «high-risk/high gain»-prosjekt.

— Utfordringene er svimlende, men det er bare hvis man satser stort at man har en sjanse for å få ett gjennombrudd i de store spørsmålene, sier hun.

Institusjonene til alle de fire forskerne har ifølge Bender vært involvert i arbeidet for å få i havn milliontildelingen.

— Særlig her ved UiB var det mye kunnskap og støtte å hente, fra rådgiving i søknadsprosessen til støtte i HR-avdelingen, til tross for at det kom i tillegg til alt de uansett har å gjøre uansett og til tross for at det gikk på tvers av fag, institusjoner og til og med kontinenter i vårt tilfelle, sier hun.