Studentpresten som selv gikk på en smell

Halvor Berg Hovind er relativt nytilsatt studentprest på Høgskolen i Oslo og Akershus. Groruddølen har også jobbet med det samme ved Universitetet i Oslo, han har også jobbet med HR-tjenester - og han er mekler i konfliktrådet. 

— Hvorfor er du her på HiOA, og hva gjør du?

— Det er to ting som er viktig for meg: Fellesskap og studentvelferd. Studentpresten er en del av velferdstjenesten ved høgskolen. Jeg er veldig opptatt av at studentene skal vite om at de har et samtaletilbud og noen de kan snakke med hvis de trenger det. Det er sosionomer, studieveiledere, psykologer ved utdanningsinstitusjonene og Samskipnaden - og så er det presten, sier Hovind.

Har taushetsplikt og tid

Presten har taushetsplikt og tid, står det på hjemmesidene til studentprestene i Oslo. Og Halvor Berg Hovind opplever at mange HiOA-studenter tar kontakt for samtale. 

— Undersøkelser viser at mange studenter sliter med depresjoner og psykiske problemer. Er det dette de vil snakke med presten om? 

— Det er studentene selv som legger premisser for samtalen, og det kan være flere grunner til at de tar kontakt. Men mange studenter sliter psykisk og det er mye ensomhet. Psykiske problemer trenger ikke å være av dramatisk karakter, sier studentpresten.

Depresjon i studietida

Han opplevde selv en depresjon i sin egen studietid, så han vet hva han snakker om. 

— Jeg hadde ikke noe bevisst forhold til at et var en depresjon jeg hadde den gang. Jeg var ikke ensom i livet mitt, jeg hadde mange venner. Men moren min døde mens jeg studerte, og det var en omveltende greie, forteller Hovind, som til slutt kontaktet psykolog - og fikk hjelp.

Han tok en pause fra teologistudiene på Universitetet i Oslo, gjennomførte siviltjeneste og jobbet en periode, før han gikk tilbake og fullførte studiene. 

— Studenttilværelsen er lett å romantisere for folk utenfra. Men mange studenter opplever at de har dårlig råd, sliter med eksamensangst, er nye i byen og tilværelsen kan rett og slett være ganske sårbar. Hvis det da i tillegg kommer en kjærlighetssorg, man opplever et dødsfall i familien eller vennekretsen, kan det utløse en depresjon eller krise, sier presten og mener at det aller viktigste er å snakke med noen og fortelle sin historie. 

Den lille stemmen taper

— Det kan være bra å ha noen på utsiden å snakke med. Det er så mange krav, se bare på alle de «vellykkede» facebookoppdateringene - alle skal lykkes på alle felt. Og den som taper er den lille stemmen i meg selv som sier dette er meg, sier Hovind.

Han mener at tillit og fellesskap er viktig. 

— Og dette oppstår når vi blir kjent med hverandre. Når studenter og andre ikke har det bra er det viktig å snakke med hverandre selv om det er vanskelig å vise at man sliter, sier han, som gjerne skulle skapt noen uformelle møteplasser. 

Høgskolen i Oslo og Akershus er en av utdanningsinstitusjonene i landet med størst etnisk mangfold og en relativt høy andel med studenter som ikke har en etnisk norsk opprinnelse. 

— Mangfoldet er så viktig, og det er så bra!  Vi har alle et felles mål med å være her, og en utilsikta bivirkning er at vi blir kjent med hverandre på tvers av ulikheter, sier presten.

Når livet blir for stort eller for lite

Hovind og de andre studentprestene i byen er nå ferdig med vårens program, men er på plass igjen i Slottkapellet og Jakob kirke til høsten. Og det blir også ukentlig messe i stillerommet i Pilestredet 48 hver torsdag. 

«Når livet blir for stort, eller for lite» er slagordet til de fire studentprestene i Oslo, der to holder til på UiO, en på BI og Halvor Berg Hovind på HiOA. Studentpresten har også ansvaret for de muslimske bønnerommene ved høgskolen og stillerommet, som er der for alle - uavhengig av tro og livssyn.

Studentpresten ved høgskolen er glad for å bli brukt, og døren hans i første etasje i Pilestredet 46 står åpen. Han vil gjerne være et lavterskeltilbud til studentene.  

— Det skal ikke være forbundet med skam å ha det vanskelig. Selv har jeg en hel regnbue av knekker, som i ettertid har vist seg å gi veldig verdifull erfaring - ikke bare som prest, men som menneske, sier Hovind.