Petter 2.0 er hjemme fra Los Angeles

I januar 2014 reiste han til Los Angeles. Fra en tilværelse som journalist i lokalavisa Troms Folkeblad, og fartstid som frilanser i Khrono før det, søkte han og kom inn på New York Film Academy i «englenes by». 

Khronos lesere bør være kjent med ham gjennom bloggen Life 2.0, og ikke minst hans direkteopptreden på den amerikanske TV-showet «The Ellen DeGeneres Show».

Les også:

• Alle blogginnleggene på Khrono: Life 2.0
• Khrono-blogger live på stort amerikansk talk-show

Ifølge bloggen til Petter Egge om hans erfaring i L.A. har han ikke blitt rik i økonomisk forstand. Khrono møter en solbrun og noe sliten skuespillerspire på Fyrhuset på campus i Frydenlund.

Overveldende

— Det tar meg nok ekstra lang tid å lande etter denne erfaringen her, starter Egge.

En lang tenkepause og et ansikt som lyser opp i et forsøk på å få oversikt over noe stort skaper en forventningsfull stillhet.

— Det har vært en helt fantastisk erfaring å leve i L.A. i ni måneder. På godt og vondt, fortsetter han.

— Jeg reiste over med kun en koffert og helt minimalt i budsjett. Da jeg studerte i Norge var jeg aldri i nærheten av like bekymret for husleien og livets opphold, sier han som er utdannet journalist fra Universitetet i Stavanger.

Selv om Egge kom til L.A. nærmest pengelens og har levd slik i ni måneder, fant han en spesiell følelse av frihet i det.

— Jeg var fanget i en enkel tilværelse, og jeg fikk det akkurat til å gå rundt. Så da kunne jeg ellers holde på med nøyaktig det jeg ville: Lære og utøve skuespillerfaget. Nå som jeg er tilbake har jeg en mer bedagelig tilværelse, men den store lidenskapen er borte.

Når man trenger det mest

Uken før påske var den økonomiske situasjonen til Egge på grensen til kritisk og han var bekymret for å faktisk måtte gi opp drømmen og reise hjem til Norge. Men plutselig spilte norsk kultureksport på lag med ham: En tryllekunstner klarte å miste kofferten sin slik at alt av triks og duppeditter ble spredd utover fortauet.

— Jeg måtte jo hjelpe ham med å plukke det opp igjen, det var bare naturlig, sier han.

Etter hvert som tryllekunstnerens spørsmål ble rarere og rarere kunne millioner av amerikanere se Petter Egge på direktesendt TV gjøre noe så usedvanlig som å hjelpe en tilfeldig person på gaten etter et uhell. Han ble deretter geleidet rett inn i studioet til Ellen DeGeneres og fikk 1000 dollar for å være en «good guy».

— Jeg kunne ikke tro det. Det var som om alle mine bønner var hørt og jeg skjønte ikke at dette kunne skje meg. Det var helt surrealistisk. Av de millioner av strebere i L.A. så skjedde det meg.

Se også: Petter Egge hos Ellen

«The Ellen DeGeneres Show» er et av USAs største talkshow og, pengene til sides, eksponeringen man får som gjest på et av disse er mye verdt. Og da å bli fremstilt som en genuint bra fyr gjør det til personlig reklame verdt millioner.

— Jeg ble kalt inn på teppet hos rektor like etterpå - for å få takk for god publisitet for skolen. Da fortalte hun at den publisiteten der ikke hadde noen holdbarhetsdato. Klippet vil vise en potensiell agent hvem jeg er både nå og i framtiden. Så jeg var heldig på flere måter, forteller han takknemlig.

Se også: Talkshow-opptredenen på NYFA sine nettsider

Annerledesbyen i annerledeslandet

Egge savner ikke Los Angeles som by. Han beskriver asfalt, betong og en total mangel på naturinnslag i det som resten av verden anser som overfladiskhetens navle.

— Sammenlignet med San Francisco hvor jeg har bodd tidligere er L.A. veldig annerledes. Jeg bodde ved Berkeley og der var alle svært forskjellige, men alle var likeverdige og alle var akseptert. I L.A. var det motsatt. Det eneste som var viktig var status. San Francisco var sånn sett mye nærmere Norge og mine verdier. Det er deilig å være hjemme igjen, sier han.

Men Egge var ikke i Hollywood for å se på kristtorn. Han gikk på New York Film Academy (NYFA) og trente på å bli skuespiller:

— Det var fantastisk å få lære i et slikt miljø. Å bli kjent med seg selv og andre, bli vurdert på krassest mulig vis av fagpersoner på det jeg har innsett at jeg vil drive med her i livet var nydelig, forteller han.

Og det var på NYFA han fant det eneste vennlige fellesskapet i L.A.

— Når man kommer fattig og alene til et nytt sted føler man seg ensom. Men i LA er man alene i en by hvor alle egosentrisk vil fremme seg selv, og er avhengige av å karre seg fram for å lykkes. Da er man virkelig alene. Her var NYFA et fristed og det eneste stedet jeg fant venner som vil være med meg livet ut. Vi i klassen var sammen og arbeidet for å bygge hverandre opp, ikke konkurrere med hverandre.

— Og jeg savner å jobbe med skuespillerfaget. Hver dag hadde vi timer, vi arbeidet med oss selv, arbeidet med prosjekter, leste og skrev manus. Vi var en liten klasse på 10 studenter med et tett og godt miljø.

Kjærlighetens mange aspekter

Petter fikk bagasje med seg til Amerika som han overhodet ikke hadde planlagt. Etter 25 år på kloden traff han omsider en frøken som viste seg å være trøbbel.

— Hun viste meg hvordan det er å savne noen på en helt annen måte. Familie og venner savner jeg alltid når jeg er ute og reiser, men de er der når jeg kommer tilbake. Dette var noe helt annet og som gjorde planene mine mye vanskeligere. Kombinert med så liten som man føler seg i L.A så ble det en lengsel som egentlig var noe av det hardeste ved hele turen. Det hadde jeg ikke forventet.

Planene for veien videre er allerede fastsatt og kjærligheten for skuespillerfaget er fortsatt den røde tråden. Khrono får imidlertid fortsatt glede av Egges talent, før han igjen forlater fedrelandet:

— Nå skal jeg jobbe og gå på auditions her, kanskje finne meg en teatergruppe, men først og fremst forsøke å spare penger slik at jeg kan reise bort igjen i midten av januar. Og da er det auditions for alle penga.

— Men du, hvorfor vil du heller bli skuespiller enn journalist? Det er jo om mulig enda vanskeligere å få en jobb som man kan leve av med et slikt yrkesvalg?

— Det handler om lidenskap. Som skuespiller har jeg mye større kreativ frihet, og det er det jeg savner i alt annet jeg gjør.

— If you could go back and do it all over again, would you?

— Ja, uten tvil.