Personverneksperter om sensorsystem: — Ikke uproblematisk

«Ved å få data for eksempel på hvor hyppig bruk et toalett har hatt, vil man kunne utføre målrettet renhold av de lokalene,» heter det i en ny rapport fra Statsbygg, om hvordan man kan ivareta smittevern i regjeringskvartalet.

Dette er ett av flere mulige tiltak som foreslås, og det vises til at sensorteknologien også kan brukes for å vise ansatte hvilke pulter og arbeidsplasser som er ledige, og om de er rengjort. Rapporten kan få følger for alle nybygg fra Statsbygg.

Bør dette få personvern-alarmbjellene til å ringe?

— Her er det viktig hva som skjer over tid. Slike løsninger er aldri helt uproblematiske. Det er også stor forskjell på en permanent løsning, og at man bruker et slikt system to uker av ganger, for å kunne ha lokaler åpne i den typen situasjon vi er i nå.

Det sier Torgeir Waterhouse, tidligere direktør for Internett og nye medier i IKT Norge og grunnlegger av teknologirådgivningsselskapet Otte. Han har lenge engasjert seg i personvernsaken.

les også:

Statsbygg: Sensorer prøves for godt kontor-smittevern

Må alltid gjøre avveininger

Han mener sensorteknologi kan være både problematisk og uproblematisk, avhengig av hvordan man bruker den.

— Man kan jo se for seg et scenario der det nærmest blir loggført når ansatte går på do, hvor lenge og hvem de er sammen med. Personvern er alltid en «greie» uansett, og man må alltid gjøre avveininger. Hvor inngripende skal man være?

Det handler om å redusere risiko for problemer, ifølge Waterhouse.

— Systemet kan jo fungere slik at min jobb er å vandre rundt i etasjene, og når en skjerm sier at en pult er tom, går jeg bort og vasker den. Da er det snakk om engangsinformasjon som ikke lagres noe sted, sier han.

Trenger ikke være et problem

Fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, Atle Årnes, mener også det er avgjørende hvordan denne typen teknologi brukes.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Ingen av oss ønsker å føle oss overvåket på jobben. Det er ubehagelig for oss. Hvis det hadde vært et register hos arbeidsgiver der man kunne se hvor mange ganger de ansatte gikk på do i løpet av dagen, ville de fleste føle at det var en inngripen i den private sfære, sier Årnes til Khrono.

Han forteller at man i utgangspunktet kan etablere slike sensorer uten at det trenger å framkomme hvem det dreier seg om.

— Så dette trenger ikke å være et problem for personvernet. Hvis opplysningene behandles anonymt, gjelder ikke vårt regelverk, sier Årnes.

Hvis man har tenkt å koble sensorene til personer, skal det gjøres en grundig gjennomgang på forhånd. Aarnes mener det er én ting hvis det er snakk om et atomanlegg eller noe veldig alvorlig, men hvis man snakker om et vanlig kontor, er det kanskje ikke nødvendig å koble dette til personer.

— Man må virkelig forsvare det hvis man ønsker å blande inn personopplysninger. At det skal lagres hvem som bruker ulike pulter, klarer jeg ikke å se at kan forsvares, sier han.

Derfor må man finne løsninger som unngår at ansatte føler seg overvåket, og passe på å gi full informasjon om nye systemer til de ansatte, forteller han.

Har større bekymringer enn dette

Civita-rådgiver og forfatter av boken «Personvern - etter Snowden», Eirik Løkke, synes det er et viktig poeng at denne typen teknologi muligens kan avgjøre om man i det hele tatt kan bruke store fellesarealer framover. Han synes dette virker som en god illustrasjon på bruk av ny teknologi.

— Da kan denne typen sensorteknologi nærmest bli en forutsetning. Jeg forstår at vi beveger oss i den retningen, sier han til Khrono.

Hvis det er mulig å anonymisere data fra sensorene, synes Løkke dette virker som et mindre problem.

— Særlig når det er snakk om store tall. Hvis det heller er snakk om å nærmest påtale folk som gjør «feil», blir det en form for semiovervåkning. Da er det et større problem. Men når det gjelder generell bruke av sensorer og kartlegging i formbindelse med smittevern, vil jeg si man må være veldig opphengt i personvern for å si at dette er et problem, sier han.

Løkke mener vi bør være forsiktige med å bruke subjektive følelser som grunnlag for hvilken politikk som utformes.

— Arbeidsgiver og arbeidstaker må selvfølgelig ha en form som fungerer, men det er ikke mulig å melde seg helt ut av det digitale samfunn hvis man vil ha et normalt liv i dag, sier han.

— Det er ganske mange andre ting jeg bekymrer meg mer for når det gjelder personvern. Jeg er faktisk mer redd for at «big tech» misbruker dataene våre enn at det offentlige i Norge skal gjøre det, sier han.

Bør vurdere å stenge systemet av om kvelden

Jussprofessor Dag Wiese Schartum ved Universitetet i Oslo sier at denne typen sensorteknologi blir mer alvorlig jo nærmere man rykker inn på enkeltpersoner.

— Det er viktig at dette ikke er personrettet — at man ikke kan trekke ut personopplysninger fra teknologibruken. Sensorene må ikke rettes mot steder og tider som gjør at de kan knyttes til opplysninger, og de må ikke kunne kombineres med andre opplysninger knyttet til enkeltpersoner. Man bør vurdere å skru av systemet utenfor vanlige åpningstider, når det er lite trafikk og begrunnelsen for et slikt system er spesielt svak, sier han til Khrono.

— La oss si at adgangskontrollsystemet fungerer om kvelden. Hvis man da ser at en viss person er registrert i kantinen eller et sted vedkommende ikke har grunn til å være, blir det personovervåking, sier han.