Peker på universitetene etter at smittetallene eksploderte i Belgia

Brussel (Khrono): — Vi tror dette er en av hovedgrunnene til at smittetallene økte så raskt.

Dét sier Steven van Gucht med blikket rettet mot åpningen av belgiske universiteter og høgskoler i september.

Khrono møter virologen ved det belgiske folkehelseinstituttet Sciensano etter at han nok en gang har beskrevet smittesituasjonen under en pressekonferanse i Brussel. Som talsperson under pandemien er det blitt mange slike på van Gucht, i uke etter uke har han forklart tallene og forsvart de strenge tiltakene i landet.

Denne formiddagen kunne han servere belgierne noen gode nyheter, for selv om situasjonen fortsatt er alvorlig går smitten ned.

Det har vært langt mellom de gode nyhetene denne høsten, da den andre smittebølgen skylte over kontinentet ble Belgia sammen med Tsjekkia hardere rammet enn andre europeiske land. Smittetallene eksploderte i oktober.

Van Gucht mener altså at en av de viktigste forklaringene på dette er åpningen av universiteter og høgskoler.

Håper Norge kan lære av Belgia

Van Gucht har fått med seg at den norske helseministeren Bent Høie har advart mot belgiske tilstander i Norge. Som han sa i et intervju med VG forrige uke håper han at Norge kan lære av Belgias feil.

— Når tallet øker uke etter uke må dere ikke vente, dere må reagere tidlig nok og sterkt nok, ikke tenk på at dere kan skru på noen knapper og se hva det gir om en uke eller to, det vil trolig ikke være nok, sier han til Khrono.

Det var det som skjedde i Belgia, mener han, tiltakene var for svake og de kom for seint. Han beskriver en situasjon der de ikke var forberedt på at smittetallene skulle øke så raskt da studentene kom tilbake til universitetene og høgskolene.

— Vi så at tallene begynte å gå opp i starten av september, men tenkte bare at dette er folk som kommer tilbake fra reiser.

En million reisende

De mange reisende var en viktig grunn til økningen mener han. Ifølge van Gucht hadde de rundt en million som kom tilbake fra reiser i månedsskiftet august/september.

— Belgia er et lite land, vi er i midten av Europa, mange forlater landet på sommeren, i Brussel har vi mange expats som reiser til hjemlandet. Vi visste at vi kunne vente hundretusener av reisende som kom tilbake, at en del av dem ville ha med seg smitte og tallet ville gå opp.

At dette var mer eller mindre ventet gjorde at de tenkte det ville avta etter noen uker, de skulle teste, isolere og spore smitten. Tallene stabiliserte seg kort i slutten av september, men så økte det for alvor.

— Det gikk plutselig veldig raskt. Dette var en måned etter at barneskoler og gymnaser hadde gjenåpnet, men det var også to-tre uker etter starten på det akademiske året. Vi mener dette var en katalysator, det ga en veldig rask økning.

Studentene reiser hjem i helgene

Van Gucht beskriver en situasjon der studentene er i de store byene, i og rundt campus, fra mandag til fredag.

— De har har mye kontakt og mingler med medstudentene. Vi vet at det var mye smitte der, sier han og viser til Liège, som er en viktig belgisk studentby. Der viste et tilfeldig utvalg at ti prosent av studentene var smittet på et tidspunkt.

Problemet er imidlertid ikke at de mingler med hverandre på campus.

— Problemet er at de i helgene reiser hjem, mødrene vasker klærne deres eller gir dem mat til neste uke, dette er typisk i Belgia, jeg gjorde det samme da jeg var ung. Dette skaper et stort nettverk viruset kan spre seg i.

Da de så tallene økte burde de ha reagert kjappere og hardere, mener han.

— Vi reagerte ikke tidlig nok og ikke sterkt nok, som han sier det.

Ifølge virologen handlet de akkurat i tide. Landet har en kapasitet på intensivavdelingen på 2000 senger og nådde på et tidspunkt 1500. I deler av landet ble kapasiteten sprengt, pasienter ble flyttet til andre deler av landet, noen over grensa til Tyskland.

— Hadde vi ventet kanskje en uke tror jeg det ville ha vært fatalt.

— Vær forsiktig med feriene

Da universitetene åpnet i høst var campusene delvis åpne, med noe fysisk undervisning. Etter at smittetallene eksploderte ble campusene stengt og all undervisning flyttet til nettet.

Det store problemet er ikke det som skjer på universitetene, sier van Gucht. Det de må unngå framover er at studentene reiser hjem i helgene, mener han.

— Vi må unngå at studentene i for stor grad blander livet på campus med livet hjemme. Dette er veldig typisk i Belgia, det er få andre land hvor du har denne mobilitet mellom campus og hjemmesituasjonen. Vi er et lite land, vi har mange byer med store universiteter, avstanden er ikke så stor, det er kanskje fem eller tre mil. I de fleste andre land tror jeg studentene blir noen måneder på campus og bare reiser hjem av og til, for eksempel i feriene. Så vær forsiktig med feriene.

— Men hva vet dere fra tallene om betydning av dette?

— Vi har ikke veldig mye data om dette. I september så vi en veldig sterk økning i aldersgruppen 18-22. Det var veldig tydelig. I oktober spredte det seg som en bølge til eldre aldersgrupper. Dette var det første tegnet på at dette var en viktig faktor.

Van Gocht forteller at de et par-tre uker etter at universitetene åpnet også så en rask økning steder der det hadde vært lite smitte, blant annet sør i landet.

— Vi mener det henger sammen med denne mobiliteten.

Han understreker samtidig at det ikke bare handler om de unge, det er komplekst sier han, og viser til hvordan smitten spredte seg blant folk i førti- og femtiårene, i selskaper, på arbeidsplasser og i idrettsklubber.

— Dette ikke bare er et problem blant unge folk, men i september og starten av oktober var det en av hovedkatalysatorene.

Vil forbli stengt ut året

De siste dagene har smittetallene falt markant i Belgia.

— Det faller fordi vi er i en semilockdown, sier han og beskriver hvordan de har forsøkt å forby all aktivitet der folk møter hverandre. Barer og restauranter er stengt, det samme er mange butikker.

Det er ikke fullt så strengt som da landet stengte ned under den første smittebølgen, men det er strengt og van Gucht vedgår at det er alvorlig for blant annet barer, restauranter og kultursektoren.

— Det vil gjøre stor økonomisk skade, så det er en situasjon vi ville unngå, men uheldigvis klarte vi det ikke, sier han.

Van Gucht tror både campusene og andre deler av samfunnet kan forbli stengt ut året.

— Vi forventer at situasjonen virkelig vil bedre seg først til våren, sier han og peker på at folk vil være mer ute og at de første vaksinene kan komme, om alt går bra. Vinteren vil bli tøff, advarer han.

— Smitten må ned og antallet sykehusinnleggelser må ned til det vi anser som et trygt nivå. Vi har ikke satt grensen enda, for øyeblikket er vi ved 5000 nye tilfeller per dag, det er altfor høyt, det må langt under tusen, og om mulig kanskje hundre per dag.

Tror vi kan få en tredje smittebølge

Selv om de kommer til det han kaller en trygg sone og åpner opp noe igjen, vil de definitivt ikke gå tilbake til situasjonen i sommer, da samfunnet i stor grad åpnet opp igjen. For mye var tillatt, og de sådde frøene til den andre bølgen, mener han.

Så hva nå? Ser de starten på slutten av den andre bølgen, og kan det komme en tredje smittebølge?

Van Gucht mener de nå er i midten av den andre bølgen, de er over toppen. De håper den andre bølgen vil ta slutt en gang rundt slutten av året.

Faren for en tredje bølge mener han er reell.

— Om vi ikke er forsiktige tror jeg vi vil få en tredje bølge, trolig i februar eller mars. Vi får nå jul og nyttår, det er en ideell setting for så frøene til den tredje bølgen. Vi kommer til å være veldig forsiktige for å unngå dette.

Han sier at de nå forbereder folk på at jul og nyttår vil bli svært annerledes enn de er vant til, at folk burde feire i små grupper. Det er tøft for folk, men risikoen er stor, sier han.