Oslos beste studentparker

Når finværet på sensommeren melder seg, er det få steder i Oslo som tiltrekker seg flere mennesker enn Oslo-parkene. Det kan være vanskelig for en nyinnflyttet student å finne ut nøyaktig hvilken park man bør dra til.

Alt fra beliggenhet til grillforhold til utsikt er avgjørende for en god parkopplevelse. Derfor har Khrono tatt turen vekk fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og vurdert noen av Oslos mest populære parker.

Slottsparken

Slottsparken er Oslos sentrale bypark, og omkranser både slottet og slottsplassen øverst i Karl Johan. Som et resultat av dette er parken et typisk turistmål, og kan på en solfylt dag bli særdeles folksom. Parken er stor, Oslos nest største (kun slått av Frognerparken), men det er likevel vanskelig å finne en avsidigesliggende plass hvor man er fri fra de mange gjennomreisende.

Det er også noe strengere regler her enn i de andre parkene, blant annet er det ikke lov å grille, og opprettholder man ikke disse får man raskt en sinna gardist på nakken. Parken har vel å merke mange fine dammer, og et imponerende gartnerarbeid gjør den estetisk vakker. Dessuten er det gøy å vite at man sitter bare noen hundre meter fra kongen når slottsflagget er oppe. Men det veier ikke opp for at parken føles som en litt folksom turvei.

Slottsparken kan være en fin plass å sette seg ned med en is etter en lang dag med forelesninger, men det er ikke en park vi vil anbefale å bruke hele fredagskvelden i.

(FOTO: NTB scanpix)

Stensparken

St. Hanshaugens lillebror ligger like i nærheten av sin storebror, mellom Bislett og Majorstua (også kjent som Fagerborg), med Fagerborg kirke som landemerke i den ene kortenden.

Stensparken bærer mer preg av å være en park for lokalbefolkninga enn St. Hanshaugen. Parken er en populær turpark for hunder, og både unge og eldre i nabolaget tar turen for å betrakte utsikten fra en av parkens benker eller lese en bok i fred og ro. Det kan bli folksomt her på varme dager, men stemninga er rolig og mer avslappa enn i flere av de andre parkene vi har testet. Det er absolutt en park som er fin for pilsing og grilling, men ikke et sted for bråkete vors, russereunion eller utdrikingslag. Dette er parken hvor du kommer i snakk med en ukjent gammel mann om krigen og kona han mistet til kreft og hvor du ser pantesamleren bli invitert til å sette seg hos et ungt par i gresset. Skuldrene er litt lavere her, og for dem som liker å lese er Stensparken et bedre alternativ enn den mer støyende St. Hanshaugen.

Det finnes også her en uteservering, en lekeplass for barna (populær blant de mange barnefamiliene som bor i området) og det som kanskje er Oslos beste utsikt. Ikke fra parkbenkene som vender mot byen i seg selv, selv om utsikten derfra ikke er til å kimse av. Nei, parken er skjulested for et av Oslos landemerker, Blåsen, til glede for lokabefolkninga som vil bevare det som et sted der de kan få noen stille minutter for seg selv mens de skuer utover østkanten. Mange av scenene i filmer og tv-serier laget i Oslo er spilt inn akkurat her, og Sigrid Undset skrev side opp og side ned om fjellknausen som var et fristed for barna i nabolaget da hun vokste opp. Utsiktspunktet og parkens høyeste punkt finner du i den nordlige enden av parken.

St. Hanshaugen

Haugen er en av Oslos mest populære studentparker, og dette med god grunn. Kun et steinkast unna HiOA ligger parken på en topp, så om man setter seg riktig til får man god utsikt utover Oslofjorden. Solen varer også lenge på toppen, men ønsker man mer privatliv til grilling og kubb kan man flytte seg ut på siden, hvor det er flatere og litt færre folk. St. Hanshaugen er også kjent for utekinoene i slutten av august, som er verdt å sjekke ut, selv om man bør kapre seg en plass god tid før filmen begynner. Det er også her HiOA holder sin velkomstseremoni.

Ulempen med parken er at det kan være slitsomt å sette opp en grill i de mer humpete bakkene mot toppen. På en fin dag kan det også være vanskelig å finne plass, ettersom parken blir utrolig full. Vi synes også det er litt vel langt til nærmeste matvarebutikk, og hadde man tenkt seg rett fra parken og ut på byen er det også litt knotete å finne en god og billig bar i umiddelbar nærheten. Vi foreslår Underwater eller Waldemars (eller hva med Samfunnet Bislett), men dra hjemom og legg fra dere teppene først. Til parkens forsvar finnes det også uteservering der, men for all del, ikke ta med pilsen derfra og sett dere i gresset.

Kubaparken

En noe mer ukjent park er Kubaparken, dette skyldes trolig størrelsen. Den lille parken ligger ved foten av Grünerløkka studenthus – den nyoppussede siloen i Marselis’ gate. Tross størrelsen har parken en viss sjarm. Den deles i to av Akerselva, med en koselig bakke mot øst hvor man kan nyte sol og lyden av elva, og en større flate mot vest hvor det er enkelt å sette opp grill eller samle en vennegjeng. Vi synes likevel parken mot vest er litt for åpen ut mot den trafikkerte Maridalsveien, men parken gjør opp for dette med Fyrhuset. Denne lille baren er overraskende hyggelig, og som regel ikke veldig folksom, og man kan fint sette seg ned både ute og inne og nyte en kald øl i varmen.

Kubaparken er allikevel et typisk gjennomfartsområde, så du vil se mange joggere og mødre med barnevogner langs elva. Den har også et rykte for å være en typisk «skaterpark», grunnet den store, runde, asfalterte plassen i midten. Dog ligger den midt mellom Westerdals, kunsthøyskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, så man finner også en del studenter som tar lunsjen her. Og hei, Mathallen ligger rett rundt hjørnet.

Torshovparken

Torshovparken ligger bortgjemt øverst på Sagene, og dette var den eneste parken Khronos testgruppe ikke hadde noen erfaring med fra før av. Når det er sagt er dette absolutt en park det er verdt å sjekke ut om man ønsker en reell opplevelse av Oslos parkliv. Plassert mellom Per Kvibergs gate, Agathe Grøndahls gate og Johan Svendsens gate er dette en skjult perle mange overser når de skal ut og grille. Parken er først og fremst populær for småbarnsfamilier og studenter som bor i området, men den er åpen, romslig og flat nok til grilling. Her får man også en relativt fin utsikt – ikke like bra som St. Hanshaugen og Tøyenparken, men man kommer seg ihvertfall vekk fra den myldrende folkemengden og trafikken i de områdene. Parken er også hjem til en del konserter og kulturarrangementer. På dagtid på hverdager er den nødvendigvis ikke den hyggeligste parken å oppholde seg i, for eksempel var det en del fulle, voksne menn som tisset i parken og oppførte seg aggressivt da testpanelet var der. Dette er likevel ikke verre enn i mer sentrumsnære parker, det bare er synligere i Torshovparken som ellers ligger rolig og idyllisk til omkranset av hyggelige bygårder.

Dog synes vi parken ligger litt langt unna resten av de andre parkene, men hvis målet er å oppleve bylivet på Torshov og Sagene en kveld er dette et fint sted å begynne. Ikke glem å kjøpe grillpølsene hos Strøm-Larsen.

Tøyenparken

Som hjem til den beryktede Øya-festivalen er Tøyenparken kanskje mest kjent etter Slottsparken og Frognerparken, og med god grunn. Parken er stor, avlang og byr på mye sol og god utsikt (selv om det er begrensa hvor lenge Postgirobygget er sjarmerende å se på). Her er det ypperlig å fyre opp en grill og spille kubb, ettersom parken er bygd opp i «hyller», som gjør det flatt selv om man setter seg oppover i bakken for utsiktens skyld. Det er også kort vei til noen av Oslos mest kjente museer. Alle studenter i hovedstaten bør på et eller annet tidspunkt kunne skryte av å ha besøkt Munch-museet, og Oslos naturhistoriske museum har også mye å by på. Museet er omkranset av Botanisk hage, Tøyens virkelige perle, og ligger på andre siden av Finnmarksgata. Dermed er det enkelt å gjøre Tøyenpark-opplevelsen til en heldagsopplevelse på en lat søndag.

Et minus med parken er at den ligger langsmed den nokså trafikkerte Ring 2, så man kommer ikke helt vekk fra bystøyen heller. Vi syntes også at selv om parken har mye utsikt, er ikke utsikten alltid like fin, og er det først og fremst dette man ser etter bør heller turen gå til St. Hanshaugen. Men ønsker man sol til langt på kveld er denne parken å anbefale, «terrassene» i parken som treffes av den nedadgående solas stråler gjør at dette er et sted der du kan sitte lenge.

Frognerparken

Oslos mest berømte park og kulturelle ikon er uten tvil Frognerparken, noe som gjør turismen til en selvfølge. Dette kunne vært et stort minus for de som bare ønsker å sette seg ned en grill uforstyrret, men Frognerparken kan likevel by på dette, grunnet sin enorme størrelse. Det er også enkelt å gjøre denne parken til noe mer enn bare grilling. Spaser over broa, ta en selfie med Sinnataggen, og fortsett til monolitten for å få et imponerende inntrykk av Oslos kulturliv. Smil og vær glad om en turist vil ta bilde med deg. Om du vil være turist i egen by er det bare å snike seg med en turgruppe med guide, så kan du lære noe nytt om Vigelands skulpturer og Oslos mest kjente park (og få øvd på et annet språk samtidig, om du velger en utenlandsk turgruppe). Det er også fint å ta turen langsmed Frognerdammen ned mot paviljongen, og oppleve stillheten litt borte fra alle folkene ved Vigelandsanlegget. Her er det også koselig å sette seg ned. Frognerbadet ligger like ved siden av, og å legge seg i parken etter en dag i utebassenget utgjør en perfekt sommerdag.

Testgruppa i Khrono syns likevel at Frognerparken kan være litt vel fjortis. Det er her russen liker å samle seg, og det er typisk sted videregåendeelever i området henger etter skolen. På kveldstid i helgene kan «guttegjenger med tribaltatovering og boomblaster»-frekvensen være høy. Frognerparken bør oppleves, men mye folk, mange turgåere og hundeeiere gjør at det kan være vanskelig å få en rolig parkopplevelse. Men hvis man liker skulpturer og et yrende liv er dette parken for deg.

Sofienbergparken

Alle byer med respekt for seg selv trenger en park som Sofienbergparken. Parken er flatere enn de andre som er omtalt, så utsikten er ikke så mye å skryte av. Parken har en del fasiliteter som mangler i flere av de andre, som en stor lekeplass, doer, bordtennisbord og monterte griller. Dette gjør parken lett å bruke og populær.

Det som først og fremst gjør parken unik, er atmosfæren. I Sofienbergparken finnes alle slags folk: Skoleelever fra skolene i nærheten som tar en pust i bakken etter endt skoledag, slitne og aloholiserte mennesker som har parken som et fristed der de kan få sitte i fred, barnehager på tur, vennegjenger av studenter og unge voksne som griller og drikker øl, atleter som balanserer på line eller sparker fotball, utdrikningslag som konkurrer i kubb og hippier som samler seg i bakken ved kirken og røyker hasj. Det fantastiske er at denne kombinasjonen stort sett fungerer utmerket, det er plass til alle.

Dette er parken der det ikke er uvanlig at folk har med seg sin egen oppblåsbare sofa, sjongleringsballer, hengekøye eller plaskebasseng, og der antall ukuleler per kvadratmeter nesten kan konkurrere med eiendomsprisen per kvadratmeter i området rundt parken. På dagtid, spesielt på hverdagene, er parken rolig og stort sett fylt av folk som slikker sol, leser eller er på joggetur, men på kveldstid er parken full av festglade mennesker helt til solen forsvinner bak blokkene i Toftes gate, og gjerne enda lenger. Hvis du virkelig vil oppleve Grünerløkkas sjel, finner du den her. Det er likevel ikke bare fryd og gammen: At politiet har patruljerute gjennom parken minner om at det også kan skje verre ting enn vannkrig her. Det har tidligere foregått mye narkosalg her og å legge ruta hjem fra byen gjennom denne parken anbefales ikke, men stort sett er parken trygg og en sikker vinner hos befolkninga i nærheten.