Flere studenter enn det er plass til møtte, færre slutter
Høsten 2014 møtte det opp 706 flere studenter enn det Høgskolen i Oslo og Akershus egentlig har plass til.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne høsten møtte det opp 16 prosent, eller 706, flere studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) enn det høgskolen har plasser til. Overbookingen av studenter på høgskolen har dermed økt med fem prosentpoeng sammenlignet med 2012 og 2013.
60 prosent overbooking på mensendieck
Det faget på HiOA som hadde størst overbooking nå i høst er bachelorutdanningen i mensendieck. Her møtte det hele 87 studenter til 55 studieplasser.
Konsekvensene er stappfulle klasserom, studenter som må sitte på behandlingsbenker, store grupper og stor arbeidsbelastning for lærerne som skal veilede, rette og eksaminere.
— Dette er ingen god situasjon for hverken studentene eller de tilsatte. I år var det uvanlig mange av de som fikk tilbud som takket ja, og også uvanlig mange som møtte opp. Dessuten er det ganske få som har falt fra, sier instituttleder Hege Bentzen ved Institutt for fysioterapi.
Studenter bekymret, men ikke ledelsen
Leder for Studentparlamentet ved HiOA, Tord Øverland poengterer at de nye tallene viser at dagens ordning er veldig lite forutsigbar for både studenter og utdanningsinstitusjoner, og finansieringssystemet nok er grunnen.
— Situasjonen på HiOA er den som samme for resten av sektoren, sier Øverland.
Det er vanskelig å se hvordan den faglige oppfølgingen
sikres når overbookingen blir så stor som det her er snakk om.
Utslagene har vært ekstreme i år. Vi må passe på at vi ikke kommer i samme situasjon neste år.
Hege Bentzen
Studiedirektør ved HiOA, Marianne Brattland, er ikke bekymret for at HiOA i år har tatt inn enda flere studenter enn man har plass til.
— Vi er opptatt av å utnytte studieplassene og må derfor gi tilbud til flere studenter enn vi har plasser til fordi vi erfaringsmessig vet at noen studenter av ulike grunner slutter. Vi analyserer tallene og hviler oss på erfaringstall under opptak. Med noen få unntak har vi truffet godt, sier Brattland.
Har prøvd å få større rom
Høgskolelektor Hilde Lund Kordahl, som er koordinator for førsteåret på bachelorutdanningen i mensendieck forteller at hun har jobbet forgjeves med å finne større klasserom.
— Vi har prøvd å booke om til større rom, men alt er opptatt. Og auditoriet her i Pilestredet 44 er det så mange andre som bruker. Vi har bestilt auditoriet til neste år, og håper at vi får det, sier Hilde Lund Kordahl.
Av de 87 som møtte ved studiestart er 80 fortsatt studenter. Det betyr at det så langt har vært lite frafall. I fjor møtte 73 studenter til de 55 studieplassene, og av disse er nå 51 igjen. På dette kullet har derfor frafallet vært såpass stort at det kan komme til å bli utdannet færre enn måltallet, som er å komme ut med 50 kandidater etter endt utdanning.
— Det er normalt ganske mye frafall, men det er veldig uforutsigbart hvor stort det blir. Vi ser ingen direkte sammenheng mellom overbooking og frafall, og vi har hatt omtrent samme frafall selv om vi har tatt opp færre studenter, sier Hege Bentzen.
Finansieringssystemet er innrettet slik at utdanningene er avhengig av å få gjennom tilstrekkelig kandidater for å sikre sin økonomi. 40 prosent av bevilgningen er beregnes ut fra produksjon av studiepoeng. Derfor må utdanningene overbooke for å sikre seg at tilstrekkelig antall kandidater kommer gjennom.
— Det er mange usikre variabler i dette systemet, men utslagene har vært ekstreme i år. Vi må passe på at vi ikke kommer i samme situasjon neste år, og må derfor vurdere om vi skal gi tilbud til færre og heller ha et etteropptak dersom det er mange som ikke møter til studiestart. Noe overopptak må vi uansett ha, sier Bentzen.
(Fra foreningsdagen ved studiestart 2014.)
— Timeplansystemet endrer ikke tallene
Studentleder Tord Øverland er også opptatt av studentenes faglige oppfølging.
— Man får tildelt studieplasser fra Kunnskapsdepartementet, og en vesentlig del ved det å studere er jo den faglige oppfølgingen. Det er vanskelig å se hvordan den faglige oppfølgingen sikres når overbookingen blir så stor som det her er snakk om, sier han.
— På flere av fakultetene sies det at de kan håndtere overbookingen, men at det er timeplansystemet som skaper trøbbel. Har dere fått tilsvarende tilbakemeldinger?
— Timeplansystemet er et administrativt verktøy som dessverre ikke fungerer optimalt ennå. Men det endrer jo ikke noe på antall studenter per ansatt, uansett om det fungerer godt eller dårlig, sier Øverland.
— Har man erfaring for at det er mer frafall på fag med stort oppmøte?
— Jeg vil anta dersom man må sitte på gulvet, i trappen eller i vinduskarmen vil man ikke føle seg veldig verdsatt eller kjenne noen forpliktelse til å bli værende på HiOA. Husk at det miljøet man er i, og de signalene som sendes til studentene, vil ha konsekvenser for hvordan man oppfatter høgskolen, bemerker Øverland.
(Semesterstart på St.Hanshaugen høsten 2014)
Overraskende mange ja
På Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) forteller dekan Petter Øyan og prodekan for studier Sturla Rolfsen forteller de at det på enkelte fag i år noe overraskende møtte opp flere studenter enn det man er vant til. På TKD har de en overbooking på 14,2 prosent, noe som er under snittet for høgskolen.
— Opptaket beregnes jo utifra historiske data og vi har normalt god oversikt over hvor mange som må få tilbud om plass for at vi skal få nok studenter på våre studier. I år har en del flere møtt opp enn ved tidligere opptak. Det har vært litt stress i starten, men vi mener at vi har klart å gi alle studentene en faglig god studiestart. En langt større utfordring for oss er at høgskolens timeplansystem fremdeles ikke fungerer optimalt, sier Øyan.
Fakultet for helsefag er det fakultet med mest overbooking, og her er det Institutt for sykepleie som har spesielt mange studenter. Det møtte 600 studenter til instituttets 497 plasser for nye studenter. Instituttleder Dag Karterud mener instituttet hans har god kontroll på det faglige tilbudet til studentmassen, men også han trekker fram timeplansystemet som en større utfordring enn selve overbookingen.
Utfordringen er rapportert videre, og Karterud forteller at han føler at ledelsen ved hans fakultet har tatt bekymringsmeldingene på største alvor.
Hevder god kontroll
Martin Halvorsen er gruppeleder i høgskolens opptakseksjon. Han mener i likhet med studiedirektør Marianne Brattland at høgskolen har god kontroll på opptaket.
— Seksjon for opptak og veiledning mener absolutt at vi har kontroll på overbookingen i selve opptaket. Normalt treffer vi ønsket antall ja-svar (bestilt av fakultetene) med avvik på +/- 2. I noen ytterst få tilfeller kan det være +/-5, men da på relativt store studietilbud. Hvorvidt antall ønsket ja-svar som bestilles fra fakultetene treffer det erfaringsmessige oppmøte ved studiestart og hvordan det er med frafall ved (for) stort oppmøte, er det fakultetene som må svare på, beskriver Halvorsen i en epost til Khrono.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!