Inviterer ansatte og studenter til felles aktivitet

Mange av flyktningene som nå kommer til Norge har en avbrutt eller fullført høyere utdanning.

De er forskere eller var studenter da de ble tvunget til å forlate sitt hjemland. Begge rektorene Curt Rice og Ole-Petter Ottersen understreker at institusjonene ønsker å vise solidaritet med flyktninger i en vanskelig situasjon.

Kulturell markering

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil man i tiden framover ha en rekke aktiviteter for å vise sin støtte, og studenter og ansatte kan være med.

Første arrangement på HiOA blir på ettermiddagen fredag 20. november i Pilestredet 46. Arrangementet er for studenter, tilsatte og inviterte flyktninger og asylsøkere. Rektor åpner dugnaden, syrisk mat, flyktninger forteller, musikk og mye mer.

Arrangørene inviterer også til at de ansatte tar med en bok. Bøker kan også leveres direkte til Læringssenteret i P48 eller biblioteket på Kjeller frem til 26. november.

Høgskolen presiserer at man trenger alle typer bøker på engelsk, norsk, urdu, pashto, arabisk, persisk, russisk el. l. Barnebøker er også av interesse, uavhengig av språk.

Gatas Parlament på Samfunnet

Lørdag 21. november åpnes Samfunnet Bislet for konsertkveld til inntekt for flyktninger og asylsøkere. Arrangementet er åpent for alle.

Artister som stiller opp er Gatas Parlament, John Doe med flere. 

Inntektene doneres til organisasjoner som jobber med flyktninger.

10-15 i toppen jobber med flyktninger

10–15 personer i administrasjonen er involvert i arbeidet med Ole Petter Ottersens akademiske dugnad. Målet er å slippe alle gode krefter til for å kunne tilby studier til flyktninger som har måttet oppgi studiene i hjemlandet. Ledelsen håper både ansatte og studenter vil bidra.

(Nettportalen akademisk dugnad åpnes. Foto: Ola Sæther)

Denne uka slapp universitetet nettportalen Akademisk dugnad, målet er at siden skal bli en inngangsport for dem som lurer på hvordan de kan fullføre studiene sine i Norge. 1. desember arrangerer universitetet en informasjonsdag, der de vil samle flyktninger som ønsker å fortsette studiene sine i Norge. De er i kontakt med både HiOA og lokale organisasjoner som jobber med flyktningene, for å nå ut til flest mulig. 

— Norge, og Europa, er nå i en situasjon som Europa har vært i tidligere, men som er ny for oss. Det gjør at vi kan lære av europeiske erfaringer for å integrere flyktningstudenter, blant annet har de jobba mye med dette i Tyskland, sier rektor Ole Petter Ottersen, til Uniforum.

På informasjonsdagen planlegger universitetet også å samle inn bøker – både faglitteratur og skjønnlitteratur på engelsk, arabisk, farsi og andre språk som kan være til nytte for flyktningene. Møtet vil ikke bare være ment for nyankomne flyktninger, men også asylsøkere og flyktninger som har vært i Norge lenge, men uten å ha fått fullført utdanninga si. 

— Per definisjon grenseløse

Ottersen understreket på møtet sitt engasjement for denne saken, og sa at han mener det er naturlig for et universitet å ta et slikt initiativ.

— Akademier er per definisjon globale og grenseløse. Det er det Bologna-prosessen handler om (et samarbeid mellom 46 europeiske land, som skal strømlinjeforme landenes utdanningssystemer for å gjøre det enklere å utveksle elever/studenter og lærere, journ. anm.). Vi har en plikt som universitet til å jobbe for at grenser ikke skal være til hinder for akademiske muligheter, sa han. 

Rektor la også fram sine visjoner for et slags Nansen-pass for studenter, et studentpass, som gjør at studenter fritt skal kunne komme til europeiske utdanningsinstitusjoner og ta en opptaksprøve for studier. Han understreket at dette kun var framtidige visjoner, og at flyktningarbeidet til universitetet i første omgang er langt mer konkret.

Seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud har fått hovedansvaret for den akademiske dugnaden.

Flyktningstudenter nær universiteter

Hun forklarte at Norge har noen fordeler når det gjelder å få på plass et system for å innrullere flyktninger på studier.

— Vi har et felles utdanningssystem for hele Norge, og samordner opptaket. Det gjør at vi kan komme i gang raskt. Vi er i samtaler med Samordna opptak, NOKUT, UDI, Kunnskapsdepartementet og andre universiteter og høyskoler for å få til dette.

UiO samarbeider med HiOA om å nå ut til flyktningene, og ifølge Buverud har en av de ansatte der tatt kontakt med flere mottak i området, i tillegg til organisasjoner som Refugees Welcome to Norway og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Buverud opplyser også om at UDI og NOKUT samarbeider om å prøve å sikre at flyktninger med akademiske kvalifikasjoner plasseres på mottak i nærheten av utdanningsinstitusjoner. 

— I Oslo vet vi at det per nå er 1000 flyktninger i introduksjonssystemet som har akademisk bakgrunn. Om du regner med dem som er ute av dette systemet og nå plassert i mottak, er det trolig enda flere, sier Buverud.

Trenger studentmentorer og nok kurs

1. desember, samme dag som informasjonsmøtet for interesserte flyktninger og asylsøkere, skal det også arrangeres studentforum ved UiO. Målet er at studenter fra universitetet skal få anledning til å møte studenter med samme fagbakgrunn, og at de skal fungere som en slags mentorer som hjelper de nye studentene med alt de lurer på. Foreløpig gjelder mentorordninga bare på møtet, men målet er å få i gang en litt mer langvarig ordning. Universitetet samarbeider med Studentparlamentet om denne ordninga.

— Vi har et mål om å ha 3–400 studenter som bidrar på studentforumet. Foreløpig har vi omtrent 40, sier Buverud, og oppfordrer alle studenter som ønsker å bidra, til å ta kontakt.

HiOA har ifølge Buverud kommet lenger enn UiO når det gjelder en slik mentorordning. HiOA har fått på plass studentmentorer, og skal ha to møter i måneden for flyktningstudentene på høyskolen, som plasseres i gruppe med studentmentorene og diskuterer både sosiale temaer og faglig relevante temaer. Høyskolen jobber også med å få professorer til å stille opp på enkelte av disse møtene. Dette er planlagt å starte opp på høyskolen allerede neste semester.

I tillegg er en av de største utfordringene for UiO å få i gang nok kurs.

— Rektor har sendt ut henstilling til de forskjellige fakultetene og fagmiljøene, der han spør om hva de kan gjøre. Alle ønsker å bidra, men det er ikke klart ennå hva de skal bidra med. Noe av det viktigste er nok å skape nok introduksjonskurs til studiene våre for dem som kommer, der de kan hjelpes med overgangen til de norske studiene.

Oppretter faktadatabase

I tillegg skal universitetet holde forelesningsserien “På flukt”, planlagt på eget initiativ fra relevante fagmiljøer. UiO skal bygge opp en informasjonsbase med fakta på nett. Det skal gjøre det enklere for alle som ønsker å debattere flyktningspørsmålet å finne forskningsbasert informasjon.

— Vi ønsker både å informere publikum om situasjonen, å nyansere debatten, og ikke minst å presentere fakta, sier Buverud.

En av studentene til stede på møtet hadde spørsmål om hvorvidt universitetet planla å øke kapasiteten på norskkursene sine. Det kunne Buverud svare bekreftende på.

— Vi hadde faktisk planlagt å lage en MOOC som var en variant av trinn 1 i norskopplæringa, før flyktningsituasjonen oppsto. Så dette arbeidet er vi allerede i gang med, og vi ser på muligheten for å gjøre det nasjonalt.

Buverud understreker at det er to spor i norskopplæringa: Det er ett for dem som skal fortsette studier de måtte avbryte i hjemlandet, og derfor må lære norsk for å kunne klare dette, og et for dem som ikke er i en studiesituasjon, men vil lære seg norsk mens de sitter på mottak. 

For øvrig understreker hun at engelskkompetanse også er en utfordring for mange av flyktningene, og sier at UiO her ikke har lagt noen konkrete planer, men er klar over problemet.

— Vil konkurrere med ordinære studenter

Det var et engasjement blant studentene på møtet, og det kom spørsmål om hvordan en slik dugnad skulle løses i praksis. Ville det opprettes flere studieplasser? Vil de ankomne flyktningene eventuelt konkurrere med ordinære studenter?

— Ja, i utgangspunktet vil de det. Først og fremst fordi det ikke er klart definert hvor grensa går. Skal denne akademiske dugnaden bare gjelde de nyankomne? Eller skal den også gjelde dem som har vært i Norge i mange år, uten å ha tatt opp studiene de måtte avbryte? Det er viktig for oss å sikre at flyktninger og asylsøkere med studiekompetanse blir i stand til å kunne konkurrere på like vilkår, svarte Buverud.

Når det gjelder flere studieplasser, understreket rektor Ottersen at dette ikke blir bestemt av universitetet, men av myndighetene.

— Med tanke på situasjonen vi er i nå, stilte jeg spørsmål til KD etter budsjettframlegginga om hvorfor de ikke hadde lagt inn flere ekstraordinære studieplasser. Det fikk jeg ingen god forklaring på. Det ville være naturlig i en situasjon som denne. På mange måter understreker det at vi ikke får flere plasser, at dette er en dugnad, og at vi må undervise flere studenter med samme midler. 

Ottersen sier at dette også er et tema i Universitets- og høyskolerådet, og at de før jul skal utarbeide et klart formulert notat til regjeringa. Han understreker likevel at det er viktig å ikke være for optimistiske.

— Vi må være realistiske med tanke på hva vi kan få av midler midt i en budsjettperiode. Dessuten må vi være forsiktige med å ikke love for mye. Vi kan hverken love oss selv eller flyktningene gull og grønne skoger. Det er mange hindringer i veien for et slikt prosjekt, spesielt med tanke på dokumentasjon, avslutter han.