Ottar Brox (1932 — 2024)

Ottar Brox vokste opp i bygda Medby på Senja hvor foreldrene var lærere. Han gikk fra landbruksskolen på Gibostad og ble utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole på Ås (nå NMBU) i 1957. Han tok historie bifag (1959) og grunnfag i sosiologi (1960) ved Universitetet i Oslo, og i 1970 fullførte han graden dr.scient. i bygdesosiologi ved Norges landbrukshøgskole.

Ottar Brox virket ved Tromsø Museum allerede tidlig på 1960-tallet. Der fikk han etter hvert stipend fra Forskningsrådet for å fullføre arbeidet med boka «Hva skjer i Nord-Norge?», som ble hans mest innflytelsesrike bok. Utgitt i 1966 endret boka den distriktspolitiske debatten i Norge. Budskapet kan i kortform formuleres slik: «Se samfunnet nedenfra!». Dette var en marsjordre både til samfunnsvitenskap og samfunnsplanlegging. Brox ble på bakgrunn av boken innkalt til statsministeren, som hadde satt av en time til diskusjon om boka, men de ble sittende i tre timer.

Boka ble også lagt til grunn for Sosialistisk Folkepartis distriktspolitikk. Boka ble i 2008 kåret til en av etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelse. Temaet i denne boka ble i 1984 videreført i boka «Nord-Norge: Fra allmenning til koloni». Bøkene og ideene hans har blitt livlig debattert, også ved UiT, helt til i dag.

Ottar Brox hadde i perioden 1968—1972 en stilling i regionalvitenskap ved Universitetet i Bergen, der han ledet det legendariske «Regionalseminaret». Her deltok framtredende samfunnsforskere sammen med filosofer og humanister i en diskusjon om verdien av lokalsamfunnet og nordnorske yrkeskombinasjoner, sett i forhold til økonomisk omstrukturering og statlig politikk. Brox fikk en engasjert tilhengerskare blant studenter og yngre forskere, men det ble etter hvert klart at de ideene Brox stod for, ikke ville bli realisert fullt ut ved Universitetet i Bergen. 

Da det ble kjent at Ottar Brox var klar for det nye Universitetet i Tromsø, fulgte mange med ham for å bygge opp det nye universitetet. Den 26. september 1972, etter å ha feiret NEI-seieren ved EEC/EU-avstemningen, forlot Ottar Brox Bergen for å tiltre et professorat i Tromsø. Han var professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø i fram til 1984.

Universitetet i Tromsø ble betraktet som et reform-universitet, med en åpning for faglig nytenking innen samfunnsvitenskap og en gryende drøm om å realisere en Norges fiskerihøgskole i Tromsø innenfor rammene av det nye universitetet. I dette arbeidet engasjerte Ottar Brox seg fra første stund. Han ble leder av den tverrfaglige forskningsgruppa Samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning, med et professorat definert innen fagområdet «Lokalsamfunnets sosiologi».

Sammen med amanuensis Odd Handegård kastet Brox seg ut i debatten om Nord-Norges framtid. En ny Nord-Norgeplan var utarbeidet av regjeringa Bratteli og sendt på høring til landsdelens kommuner og fylkeskommuner. Brox og Handegård utarbeidet på faglig grunnlag en skisse til en alternativ plan, som de sirkulerte til høringsinstansene, med stor suksess: Flere av landsdelens lokale og regionale enheter vendte tommelen ned for Landsdelsplanen. I den versjonen av planen som til slutt ble fremmet for Stortinget, var de mest kontroversielle avsnittene strøket. Her fikk Ottar Brox virkelig vist hva praktisk samfunnsvitenskap kunne utrette.

Brox flyttet i 1984 sørover, til Oslo. Etter en kort periode som leder av prosjektet «Alternativ framtid» ble han ansatt som forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Brox var imidlertid på ingen måte tapt for Universitetet i Tromsø: Etter få år i Oslo ble han engasjert som professor II, først en periode ved sin gamle forskningsgruppe, deretter i en periode ved statsvitenskap. 

Han deltok også i undervisning på Norges fiskerihøgskole — som i 1972 gikk fra å være en gryende drøm til å opprettes som en paraplyorganisasjon for fiskeriforskning i 1972. I 1988 ble Norges fiskerihøgskole en del av Universitetet i Tromsø. På seminarer, forelesninger og forskerkurs fortsatte Brox å utfordre både fagmiljø og myndigheter med sin vel funderte kritikk av distrikts- og regionalpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk — og ikke minst fiskeripolitikken. 

I 2003 ble Ottar Brox utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø, 71 år gammel. Ottar Brox var ikke bare æresdoktor ved det som senere ble UiT Norges arktiske universitet, men også ved universitetene i St. John’s (Canada) og Aberdeen, i tillegg til å være medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Nesten 20 år etter at han ble æresdoktor ved UiT, ble 90-årsdagen til Brox markert ved UiT med et større faglig arrangement i oktober 2022, inkludert førpremiere på filmen «Ottar Brox — Kampen for kysten».

Ottar Brox var en uvanlig allsidig samfunnsforsker. Hans ambisjon var å være folkeopplyser og han var en ivrig taler og debattant, både i faglige og politiske sammenhenger på et bredt felt. Mens det blir mer og mer vanlig at samfunnsforskere holder seg til sitt eget fagfelt, har Brox brukt sitt faglige arbeid inn i den allmenne samfunnsdebatten. Han har engasjert seg politisk for å skape offentlig interesse for det han har funnet ut gjennom forskingen. Han har også latt de erfaringene han har tilegnet seg som politiker og debattant, inspirere han til nye forskingstema. Brox har vært uredd, svært slagferdig og gått inn i mange av vår tids vanskeligste og viktigste debatter. Og han har gjort det på en klok måte.

Det særpregede ved Ottar Brox sin innsats i norsk samfunnsliv er at han har klart å forene et bredt faglig og samfunnsmessig engasjement. Hans sosiologiske fantasi er bygd på at han har vært faglig nysgjerrig, og at han i sitt samfunnsengasjement både trakk på sin bakgrunn fra bygda, sitt dagligliv i storbyen og bredden av sine akademiske og sosiale erfaringer.

Ottar Brox har vært en stolthet og en inspirasjonskilde for folk i Nord-Norge og for kolleger ved UiT Norges arktiske universitet. Han har vært beundret for å være uvanlig klartenkt, for alltid å ha et blikk for hva som fremmer en samfunnsutvikling til beste for de mange, og for hva som gir vanlige folk mer makt over egne liv. Han formidler i et klart og presist språk, uten fordummende forenklinger.

Ottar Brox har vært et stort forbilde, og ved UiT er vi takknemlige for den faglige inspirasjonskilden han har vært og vil fortsette å være. Hvil i fred.

Anne Britt Flemmen, dekan, Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet

Dag Rune Olsen, rektor, UiT Norges arktiske universitet