Flere negative enn positive etter fusjonen

1. august var to årsdagen for fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus. Langt flere er misfornøyde enn fornøyde med fusjonen. Rektor er ikke overrasket.

Publisert   Sist oppdatert

I januar 2011 ble sammenslåingen av høgskolen i Oslo og Akershus godkjent av kongen i statsråd. Dato for sammenslåing ble satt til 1. august 2011. To år har gått, og på oppdrag for Khrono har Sentio tatt pulsen på fusjonsstemningen blant studenter og ansatte på høgskolen.

De spurte har tatt stilling til påstanden: «Fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus har vært vellykket og gitt en bedre høgskole, arbeidsplass/studiested.»

Totaltallene viser at 15 prosent sier de er helt eller delvis enig i at fusjonen har vært velykket og at man har fått en bedre høgskole. 29 prosent sier de er helt eller delvis uenig, altså de syns ikke fusjonen har vært vellykket så langt.

Mest fornøyde med bakgrunn fra Akershus

Hvis vi ser på tallene og deler dem opp i de som har bakgrunn fra høgskolen i Akershus (HiAk) og de som har bakgrunn fra høgskolen i Oslo (HiO), er det helt klart at de som kommer fra HiAk er mest fornøyd med fusjonen nå to år etter.

Av de som har bakgrunn fra Oslo sier 41 prosent at de er uenig vår påstand.

Vi snakker altså om en fusjon, ikke en tryllemikstur.

Kari Toverud Jensen
Rektor og styreleder, HiOA

Deler vi de ansatte opp i gruppene teknisk administrativt tilsatte (TA) og vitenskapelig tilsatte viser det seg de teknisk administrativt tilsatte er langt mer fornøyd med den prosessen høgskolen har vært gjennom enn sine kollegaer i vitenskapelige stillinger. 26 prosent av de TA-tilsatte er helt eller delvis fornøyd, mens 30 prosent er helt eller delvis misfornøyd.

Blant de vitenskapelig ansatte er det hele 50 prosent som sier seg helt eller delvis uenig i påstanden: «Fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus har vært vellykket og gitt en bedre høgskole, arbeidsplass/studiested.» 

Rektor ikke overrasket

Rektor Kari Toverud Jensen er fortsatt på ferie, men har svart skriftlig på spørsmålene fra Khrono via informasjonssjef Tore Hansen. 

— Det er altså åpenbart endel misnøye ennå etter fusjonen. Hvordan tolker du disse tallene, og hvordan jobber man med å lege alle sår etter fusjonen?

— De to første årene etter fusjonen ligger bak oss. Mye er gjort, særlig når det gjelder struktur og systemer, skriver hun.

— Det gjenstår fortsatt en del før vi har befestet vår identitet og vår posisjon, som jeg også skrev i min kommentar til Khronos papiravisNår det er sagt snakker vi altså om en fusjon, ikke en tryllemikstur, og tallene i denne undersøkelsen er sånn sett ikke veldig overraskende, mener hun.

Viktig med videre lederutvikling

Hun legger til at undersøkelsen gir en indikasjon, og at høgskolen vil undersøke disse forholdene nærmere blant annet gjennom en egen medarbeiderundersøkelse, som kommer i 2014. Det skal dessuten være tema gjennom de samtalene hver enkelt leder har med sine medarbeidere. 

— Undersøkelsen viser oss at vi må jobbe enda hardere for å skape en felles identitet og en god organisasjonskultur ved HiOA. Dette er et arbeid vi er i gang med, og som også viser betydningen av å jobbe videre med utvikling av våre ledere, poengterer Jensen. 

Varierende oppfatning etter fusjon

— Er det overraskende at folk på Kjeller er mer fornøyd med fusjonen enn folk i Pilestredet? Er det overraskende at de teknisk administrative er langt mer fornøyd enn de vitenskapelig ansatte?

— Tallene kan tyde på at det er noen grupper av tilsatte som sliter mer enn andre etter fusjonen, skriver Jensen.

Hun oppfatter Khronos tall dithen at det er under halvparten av de spurte som har bastante holdninger til om fusjonen har vært vellykket eller ikke, mens majoriteten (56 prosent) enten mener det er litt både og, eller ikke har noen klar oppfatning. Etter Jensens syn er nyansene i holdninger til dette spørsmålet i noen grupper enda større.

— Det er viktig å minne om hva som var intensjonen med fusjonen. Det handlet blant annet om universitetssatsingen og om å skape en mer effektiv administrasjon. På begge disse områdene kan vi vise til gode resultater. Faglig sett går vi i riktig retning på alle de indikatorer som måler vår faglige kvalitet. Og det er hyggelig hvis teknisk-administrativt-ansatte er mest positiv, i og med at det er de som har vært mest berørt, trekker rektor fram.

Stjernø: Stryk for spørsmålsformuleringen 

HiOA-professor Steinar Stjernø har også vært rektor for Høgskolen i Oslo (HiO) og ledet Stjernøutvalget som i sin tid tok til orde for flere fusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Han er også styreleder for fellesstyret ved Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud som skal fusjonere 1.januar 2014.

Stjernø har også svart skriftlig og mener at Khronos påstander har for mange momenter i seg:

— Først og fremst står spørsmålsformuleringen til stryk i samfunnsvitenskapelig metode. Der spørres det om fire forhold i samme spørsmål. Jeg synes fusjonen så langt er vellykket ut fra hva en kan forvente, men er uenig at det har ført til en bedre arbeidsplass eller studiested, sier Stjernø.

-- Er forskjellene som kommer fram i tallene overraskende?

— Nei. I HiO var jo omtrent halvparten av de faglig ansatte mot, og det er ingen grunn til at de skulle ha endret standpunkt nå.

— Hva ville du selv svart på dette spørsmålet?

— «Både-og», uten at det skal oppfattes noe negativt i det.

— Ikke overraskende funn

— Er det overraskende at folk med bakgrunn fra Kjeller er mer glade for fusjonen enn folk med bakgrunn fra Pilestredet?

— Nei. De var jo mer for fusjonen enn folk i HiO, blant annet fordi HiAk hadde mer å vinne.

— Er det overraskende at de teknisk administrative er langt mer fornøyd enn de vitenskapelig ansatte?

— Nei, heller ikke det er overraskende. Støtten til fusjonen var større blant de administrative enn blant de faglige. Så viste det seg raskt at omstillingen og belastningene ble størst for de administrative, og det er vel grunn til å tro at de mest misfornøyde blant de administrative har sluttet. De faglige har færre alternative jobber å søke på, og skifter sjeldnere jobb. De faglige er nok også gjennomsnittlig eldre og mindre stemt for endringer, svarer Stjernø.

Ser balanse i svarene

Sissel Østberg var rektor på Høgskolen i Oslo (HiO) under fusjonsprosessen.

— Jeg synes det er en rimelig god balanse i svarene. Mange vet ikke og det skyldes nok at det store flertallet av de faglig tilsatte ikke har merket noen endring i sine arbeidsoppgaver. Eventuelle faglige gevinster, som nye samarbeidskonstellasjoner knyttet til utdanning eller FoU, vil det ta noe lenger tid å realisere og vil muligens heller ikke oppfattes som en direkte konsekvens av fusjonen, sier Østberg.

— Er det overraskende at folk på Kjeller er mer glade for fusjonen enn folk i Pilestredet?

— Det er ikke overraskende all den stund de tilsatte på Kjeller generelt sett har vært mer positive til fusjonen gjennom hele prosessen, forklarer Østberg. Hun syns likevel det er gledelig at mange på Kjeller fortsatt er positive da endringene for tilsatte på campus Kjeller utvilsomt har vært større enn for campus Bislet.

— Er det overraskende at de teknisk administrative er langt mer fornøyd enn de vitenskapelig ansatte?

— Det er positivt overraskende fordi denne gruppa utvilsomt har merket størst endringer i sine arbeidsoppgaver. Mange har måttet omstille seg i stor grad, undertsreker Østberg.

Hun sier at hun likevel ikke er overrasket da de teknisk administrativt tilsatte også under prosessen i all hovedsak var positive og omstillingsdyktige.

 
Video-intervjuene med de ansatte om fusjonen er tatt opp i februar 2013.