Dekan Marit Wergeland-Yates ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder sier at hun forstår godt at frustrasjonen ved kunstfakultetet i Tromsø er stor. Foto: Tor Martin Lien/UiA
Dekan Marit Wergeland-Yates ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder sier at hun forstår godt at frustrasjonen ved kunstfakultetet i Tromsø er stor. Foto: Tor Martin Lien/UiA

Kunstdekaner advarer mot å legge ned kunstfakultet i Tromsø

Fakultet i fare. Tre av landets kunstdekaner mener utøvende og skapende kunstfag er best tjent med å være i eget fakultet og anbefaler UiT-styret å tenke seg om.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Kunstfakultet i Tromsø

Universitetsstyret ved UiT bestemte før jul i 2017 at et eget utvalg skulle nedsettes for å gjøre en mulighetsstudie av Tromsø museums (TMU) funksjon og plass ved universitetet.

Som ledd i dette arbeidet skulle gruppen også vurdere mulighetene for en nærmere samordning og samorganisering av virksomhetene ved TMU og Det kunstfaglige fakultet.

Det skjer etter at universitetsstyret i juni ifjor vedtok å redusere antall fakulteter fra åtte til seks, og kunstfakultetet var et av dem som ikke skulle fortsette som eget fakultet.

Utvalget har vært ledet av sjef ved Hålogaland Teater, Inger Buresund, og har i hovedsak bestått av eksterne medlemmer.

Utvalget leverte sin rapport 2. mai 2018.

Utvalget kom fram til at sammenslåing av kunstfakultetet og TMU ikke var noen god idé. Istedet gikk utvalget inn for sammenslåing med Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), under noen forutsetninger.

Universitetsstyret skal avgjøre framtidig plassering av kunstfagene under styremøtet 19. juni.

Kunstfakultetet i Tromsø bør legges inn under det store Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) anbefaler universitetsdirektør Jørgen Fossland overfor universitetsstyret, som skal avgjøre saken 19. juni.

Dekanene ved tre av de andre kunstfakultetene i landet reagerer og anbefaler sterkt UiT-styret å beholde de utøvende og skapende kunstfagene i et eget fakultet.

Jeg skjønner utrolig godt at frustrasjonen er stor ved kunst-fakultetet ved UiT over innstillingen. For oss er det av helt avgjørende betydning at kunstfagene er samlet i et eget fakultet.
Marit Wergeland-Yates
Dekan, Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder

Kunstfakultetet i Tromsø består av Kunstakademiet og Musikkonservatoriet. Styret ved UiT vedtok i juni ifjor å redusere antall fakulteter fra åtte til seks, men skjebnen til kunstfagene ble ikke avklart.

Gikk motsatt vei

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble kunstfagene samlet i et eget fakultet så sent som 1. august 2017. Da ble de skilt ut fra Det humanistiske fakultetet. Også helsevitenskap og handelshøgskolen ble samtidig egne fakulteter.

UiS gikk dermed i helt motsatt retning av det UiT gjør. Her ble antall fakulteter økt fra fire til sju.

— Vi er veldig overbevist om at det er en god ordning at vi ble eget fakultet, og veldig glade for at det ble effektuert, sier dekan Morten Schjelderup Wensberg ved Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS, og legger til:

— Jeg føler med kunstfakultetet i Tromsø i den grad de mener at kunstfagene ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt innenfor en nytt, stort fakultet, sier han.

Wensberg sier at de har utelukkende gode erfaringer med å bli et eget fakultet.

Dekan Morten Schjelderup Wensberg ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger. Foto: Morten Berntsen
Dekan Morten Schjelderup Wensberg ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger. Foto: Morten Berntsen

— Vi har fått vår egen strategi knyttet opp mot universitetets strategi, og en egen handlingsplan. Den faglige ledelsen er styrket ved at fakultetet betraktes som en egen faglig enhet. Det har gitt oss mer fleksibilitet og større synlighet, noe som betyr svært mye for institusjonen, sier han.

Wensberg påpeker at hvis fakultetet blir for overbyggende over mange fagmiljøer, så kan man lett miste sin faglighet.

— Det er noen grunnleggende prinsipielle skiller mellom vitenskapelig arbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunst lar seg ikke ramme inn av vitenskapens rammer, og i verste fall kan man risikere at kunstens faglighet mister fotfeste, sier han.

Nytt fakultet i Bergen

Universitetet i Bergen (UiB) fikk et eget kunstfakultet fra 1. januar 2017, da Griegakademiet og Kunst og designhøgskulen (KHiB) ble fusjonert til Fakultet for kunst, musikk og design. I fjor høst flyttet kunst- og designmiljøene inn i nytt bygg, mens bygg for Griegakademiet planlegges på nabotomten.

Dekan Frode Thorsen sier at erfaringene med å samle de utøvende og skapende kunstfagene har vært positive.

— Jeg tror både UiB generelt og fagmiljøene på fakultetet spesielt opplever dette som et skritt i positiv retning. Fakultetet kan fatte godt funderte og kvalifiserte beslutninger, sier han.

Å integreres oss i HSL-fakultetet betyr en partering av det kunstfaglige miljøet.
Kjell Magne Mælen
Dean, Det kunstfaglige fakultet, UiT

Frode Thorsen understreker at han ikke har lest styresaken. Han sier at han ikke ønsker å belære styret ved UiT, men stiller spørsmål ved om UiT har tenkt godt nok igjennom hvilken legitimitet man får på beslutningene når fakultetet blir så bredt som det legges opp til der.

— Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) er kjernen i de utøvende og skapende fagene. I UH-sektoren er KU formelt sidestilt med vitenskapelig forskning, men likevel veldig annerledes. Utfordringen kan bli å få legitimitet i beslutninger som angår de utøvende og skapende kunstfagene hvis man har fakultetsorganer og fakultetsledelse dominert av vitenskapelige fagfelt. Eller tenk gjerne med motsatt fortegn, sier han.

— Det er også en hovedtendens nasjonalt og internasjonalt at utøvende og skapende kunstfag organiseres i selvstendige, spesialiserte institusjoner eller som fakulteter på breddeuniversiteter, påpeker han.

Skjønner frustrasjonen

Dekan Marit Wergeland-Yates ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder mener også absolutt at UiT bør beholde kunstfagene i et eget fakultet.

— Jeg skjønner utrolig godt at frustrasjonen er stor ved kunstfakultetet ved UiT over innstillingen. For oss er det av helt avgjørende betydning at kunstfagene er samlet i et eget fakultet, sier hun.

Wergeland-Yates sier at det særegne ved de utøvende og skapende kunstfagene gjør at de er best tjent med å være samlet i et eget fakultet.

— Disse fagene skiller seg ut ved måten de tenker på, måten ressursene brukes på og hvordan forskning skjer. Samtidig hever det posisjonen til fagene at de er i et eget fakultet, og vi blir mer synlige, får større gjennomslag og blir løftet fram på en annen måte, sier hun.

Hun viser til at kunstfakultetet har et av de to signaturstudiene ved UiA, utøvende rytmisk musikk. Det andre signaturstudiet er innen mekatronikk.

— Jeg tror aldri at et av våre studier hadde blitt løftet fram slik hvis vi ikke var eget fakultet, sier hun.

Mener kunstfagene blir partert

Dekan Kjell Magne Mælen ved Kunstfakultetet ved UiT Norges arktiske universitet er opprørt over innstillingen fra universitetsdirektør Jørgen Fossland, og sier det oppleves som en dramatisk, faglig desavuering av kunstfagene.

— Å integrere oss i Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) betyr en partering av det kunstfaglige miljøet, sier han.

Han frykter nå at kunstfagene blir splittet opp og integrert i ulike deler ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Kjell Mange Mælen, Dekan Det kunstfaglige fakultet
Kjell Mange Mælen, Dekan Det kunstfaglige fakultet

— HSL-fakultetet sier i sin høringsuttalelse at de egentlig ikke ønsker å få oss inn i fakultetet, og hvis det likevel skal skje, mener de at fagene våre må integreres med miljøer på HSL. Det vil i så fall bety at våre fag blir fordelt på ulike institutter, sier han.

— Vi føler oss faglig desavuert av dette, og min jobb som dekan er nå å holde motet oppe hos våre ansatte. Arbeidet vi har gjort siden 2009 med å bygge opp et tverrfaglig forskningsmiljø innen kunstfagene står i fare for å bli revet ned, sier han.

Tidligere Avdeling for kunstfag ved Høgskolen i Tromsø ble en del av UiT i 2009, da høgskolen ble fusjonert inn.

Har du ikke forståelse for at styret må ta en beslutning nå, etter flere utredninger?

— Jo, det er klart, men det må tas en riktig beslutning for kunstfagene, sier han.

«Må holdes samlet»

Leder av fakultetsstyret ved Kunstfakultetet, Marianne Telle, er sykmeldt, og henviser til nestleder Hans Stapnes.

— Innstillingen fra universitetsdirektøren er ikke i tråd verken med det fakultetet eller fakultetsstyret hadde ønsket. Det har hele tiden vært min og hele styrets mening at fakultetet må beholdes samlet, sier Stapnes.

Vil legge det under HSL

Universitetsdirektør Jørgen Fossland innstiller på å legge dagens kunstfakultet inn under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), og å tilføye «kunstfag» i fakultetets navn. Kunstfagene blir et institutt som han foreslår blir kalt Akademi for kunst og musikk.

Det var dette Buresund-utvalget anbefalte som det beste av de to alternativene det skulle utrede, mens Butenschøn-utvalget før dette ikke så fordeler verken ved å legge kunstfagene inn under HSL-fakultetet eller slå dem sammen med Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Mener saken er utredet nok

Fossland sier at saken om plassering av kunstfagene har vært utredet nok nå.

— Vi har hatt til sammen fire utredninger om fakultetsorganiseringen ved UiT, og nå er det klokt at styret får tatt en beslutning også om plassering av kunstfagene, sier han.

Jeg mener det bør være mulig å få til en god faglig utvikling med den løsningen adminis-trasjonen innstiller på.
Jørgen Fossland
Direktør, UiT
Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Er det du innstiller på en god løsning for kunstfagene?

— Jeg mener det bør være mulig å få til en god faglig utvikling med den løsningen administrasjonen innstiller på, sier han.

— Men HSL-fakultetet gir i sin høringsuttalelse ikke inntrykk av at det ønsker å ta inn kunstfagene?

— Fakultetet sier at det blir mer krevende å integrere kunstfagene nå enn for et år siden, da det deler av Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag ble lagt inn under HSL, påpeker Fossland.

Følger vedtak fra ifjor

Han understreker at hans rolle som universitetsdirektør er å følge opp styrets vedtak, og i dette tilfellet vedtaket fra juni ifjor om at kunstfakultetet ikke lenger skal være et eget fakultet.

— Det er premisset vi jobber ut fra. Jeg er naturligvis klar over at Kunstfak ønsker å være et eget fakultet, men styret har tatt en beslutning om antall fakulteter og det forholder jeg meg til, sier han.