Ønsker at flere studenter drar utenlands. Mener det trengs mer penger til rådgivning

Over 14.000 studenter tar hele graden sin i utlandet, viser tall fra Lånekassen. Dette tilsvarer 4,5 prosent av det totale antallet studenter i Norge, som i 2020 passerte 300.000.

President i Ansa (Association of Norwegian Students Abroad) Sebastian Hytten, skulle ønske at langt flere dro utenlands, ikke bare på utveksling, men også som helgradsstudenter.

— En av hovedgrunnene er nok at mange ikke vet om mulighetene til studier i utlandet, sier Hytten til Khrono.

Solveig Hansine Torgersen har studert fire år i Kroatia, og studerer nå medisin ved Universitetet i Aalborg i Danmark.

— Det er et behov for mer informasjon. Rådgiverne på videregående skoler i distriktene har for lite tid til å sette seg inn i informasjonen.

Ulikheter landet rundt

Fylkene Oslo og Viken står for 49 prosent av gradsstudentene i utlandet, mens de samme fylkene utgjør til sammen 36 prosent av Norges befolkning.

3899 studenter fra Viken og 3208 studenter fra Oslo tar helgradsstudier i utlandet. Tallene for Troms Finnmark og Nordland er henholdsvis 275 og 256.

Selv når vi korrigerer for befolkningens størrelse i fylkene med flest og færrest helgradsstudenter i utlandet kommer de nordligste fylkene dårligst ut.

Tallene fra Lånekassen, fordelt på folketall fra SSB, viser at studenter med bakgrunn fra Nordland, Troms og Finnmark og Innlandet har minst tilbøyelighet for å velge studier i utlandet, målt i forhold til befolkningens størrelse.

Hvis vi ser på tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning i Norge generelt viser tallene en langt mindre variasjon mellom fylkene enn den situasjonen tallene viser for gradsstudier i utlandet beskriver.

Infrastruktur og lite kunnskap

Sebastian Hytten fra Ansa tror det er flere ting som forårsaker skeivfordelingen i hvor helgradsstudentene i utlandet rekrutteres fra. Han trekker fram infrastruktur som en viktig grunn.

— Det er både billigere og enklere å reise utenlands fra det sentrale Østlandet enn det er fra for eksempel Nordland.

Ansa er heller ikke imponert over kunnskapen hos rådgivere på landets videregående skoler, spesielt i distriktene.

— Mange rådgivere har kanskje ikke den nødvendige kunnskapen om studier i utlandet. Vi i Ansa opplever også dessverre at mange har et negativt syn på utveksling, sier Hytten.

— En styrkning av karriereveiledningen på videregående skole kan bidra til at elevene får den nødvendige kunnskap og inspirasjon de må ha for å drømme om å studere i utlandet, understreker Hytten.

— Fikk lite informasjon på skolen

Solveig Hansine Torgersen var først på utveksling på videregående, og da hadde hun funnet informasjonen i en brosjyre på biblioteket. Når hun senere vurderte studier i utlandet prøvde hun først å finne informasjonen lokalt.

Torgersen gikk på Ulstein Videregående i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Hun sier at skolen kunne stille med lite informasjon om studier i utlandet.

— Jeg kikket gjennom det lille som var av informasjon på skolen, men rådgiver kunne bare si «sjekk ansa.no», sier Torgersen.

— Det er et behov for mer informasjon. Rådgiverne på videregående skoler i distriktene har for lite tid til å sette seg inn i informasjonen. I tillegg har de lite kunnskap om utenlandsstudier, legger hun til.

Hun endte opp med å bruke Ansa, i tillegg til mye egeninnsats for å finne informasjon om studiemuligheter. Torgersen tenker også at Ansa burde vært mer kjent blant elever og studenter i Norge.

— For min del har jeg også familie som har studert i utlandet, og det har helt sikkert vært medvirkende til at jeg valgte å studere i utlandet, sier Torgersen.

— Hva kan man forbedre for å få flere til å vurdere utenlandsstudier?

— Informasjonsarbeidet. Man må nå ut til de som informasjonen er relevant for, og den må komme tidligere. Du må så frøet tidlig, når det er en veldig stor avgjørelse å flytte til utlandet. Om man ikke får vite om mulighetene før på slutten av videregående kan det sette en stopper for utenlandsstudiene, avslutter Torgersen.

Viktig med familie som har gått foran

Sebastian Hytten, president i Ansa, forteller ar de ser at studenter som har familie eller venner som har vært i utlandet har større tilbøyelighet til å velge studier i utlandet.

— Generelt vet vi at det kan være et stort steg å ta for studenter. Det er større sjanse for at du reise på utveksling på bachelor om du har tatt utveksling på videregående skole. Eller samme på masternivå, om du har reist ut under bachelor, sier Hytten.

Han legger til at de ser at det er mange som ikke kjenner til de mulighetene som eksisterer. Ansa har selv satt inn tiltak for å øke kjennskapen til utenlandsstudier.

— Ansa har satset på flere digitale løsninger som webinarer om utdanning i utlandet og online studiemesser, som gjør at man får den samme informasjonen om du bor i Kirkenes eller Sandefjord.

Hytten kommer med en oppfordring til det nye Stortinget og regjeringen:

— Støtten til Ansas informasjonstjenester burde justeres i tråd med at ambisjonene har økt de siste tiårene.