Både studenter og tilsatte, her samlet på St.Hanshaugen ved studiestart i fjor høst, bør bli flinkere til å framsnakke høgskolen, mener leder i Studentparlamentet ved HiOA, Eline Stølan. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Både studenter og tilsatte, her samlet på St.Hanshaugen ved studiestart i fjor høst, bør bli flinkere til å framsnakke høgskolen, mener leder i Studentparlamentet ved HiOA, Eline Stølan. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus har et svakt omdømme. Dårligst er det blant egne ansatte og studenter.

Publisert   Sist oppdatert

Det er fra sine egne man skal ha det: Høgskolen har få «framsnakkere» og positive ambassadører.

60 prosent av de spurte i en ny undersøkelse er kritikere av høgskolen, mens bare 13 prosent regnes som ambassadører.

Svakest omdømme internt

Svakest er høgskolens omdømmet blant dem som bør være aller viktigst:  Egne studenter og tilsatte samt interessenter/beslutningstakere. De vitenskapelig tilsatte er mest kritiske. Der er det kun 10 prosent av de spurte som er positive til arbeidsplassen sin, mot 15 prosent hos de teknisk og administrativt ansatte. 

I den nye undersøkelsen som TNS Gallup har gjennomført for HiOA er dermed en av hovedkonklusjonene at høgskolen samlet sett har et dårlig omdømme og svakest er det blant egne ansatte og egne studenter.

Mange koser med misnøyen og snakker høgskolen ned heller enn opp ute blant folk.

Eline Stølan
Leder i Studentpralamentet, HiOA

Det er et tankekors at vi ikke har flere     ambassadører.

Kari Toverud Jensen
Rektor og styreleder, HiOA

Alt under 30 er dårlig

Undersøkelsen er gjennomført på epost til respondentene og utført etter metoden som kalles TRI*M (measuring, managing og monitoring). Der er det satt opp en omdømmeindeks/skala der laveste score er (minus) -64 og høyeste 136. Alt under 30 karakteriseres som «dårlig omdømme» og  HiOA ender samlet sett på akkurat 30 på indeksen. Dårligst indeks får HiOA interessenter/beslutningstakere (23), hos vitenskapelig tilsatte (25), administrativt ansatte (31), egne studenter (29).

TNS har også spurt et såkalt samfunnspanel, basert på høgskolens egen liste over relevante informanter. Det vil si politikere, tilsatte i departement, Forskningsrådet, NOKUT og andre eksterne der score ligger på 23. Best indeks gir arbeids- og næringslivet (31) og befolkningen forøvrig (31). Man har dermed høyest score blant de som kjenner høgskolen minst.

Svakt hos Oslo-ungdommen

Hvis en deler inn respondentene ennå mer se man at HiOAs omdømme også er svakt hos ungdom mellom 18-21 år i Oslo, altså potensielle studenter, 24, mens tilsvarende i Akershus er 46. 

Selv om det blir relativt få i hver gruppe har man også delt inn i hvordan de enkelte studentgruppene ved høgskolen scorer. Her gir sykepleiestudentene lavest omdømmescore (17), fulgt av samfunnsfag (26), grunnskolelærer (27), barnehagelærer (29), teknologi- kunst og designstudentene (29). Helsefag øvrig får en score på 35, mens «internasjonale studier/øvrig» ligger på 46, uten at man er helt sikre på hvilke studenter som har svart i den kategorien.

Svak ledelse og forskning

Når det gjelder områder som er viktige for omdømmet lister undersøkelsen opp de største svakhetene. Dette er ledelsens dyktighet, evnen til å se nye muligheter og posisjon som ledende forskningsmiljø. 

Andre, og mindre viktige svakheter for omdømmet er ifølge TNS Gallup stikkord som: Tillitvekkende, studentenes tilfredshet med utdanningstilbudet, framtidsrettet, tydelighet i forhold til egne aktiviteter, evne til å fortelle om egen virksomhet og synlighet i samfunnsdebatten. 

Styrke på læringsmiljø og kompetanse

Av styrker som er viktige for omdømmet trekker respondentene fram: Læringsmiljøet, kompetente medarbeidere, kompetanse hos uteksaminerte kandidater, utdanningens relevans for samfunn og arbeidsliv.

Andre og mindre viktige styrker for HiOAs omdømme er: forskningens kvalitet, mulighet for karriereutvikling, attraktive arbeidsoppgaver, forskningens relevans for samfunns- og arbeidsliv, utdanningsmuligheter på alle nivåer.

Rektor: En verdi å være kritisk 

Rektor og styreleder Kari Toverud Jensen, mener det er bra at høgskolens omdømme nå er kartlagt.

— Det er bare på den måten vi kan bli bedre, sier hun og viser til at det jobbes med å få opp fellesskapsfølelsen internt. 

— Det er et tankekors at vi har så få ambassadører blant våre egne, sier rektor Kari Toverud Jensen. 

— Hvorfor tror du så mange internt, både ansatte og studenter gir høgskolen så lav omdømmescore?

— Vi er jo en institusjon der en av verdiene våre er å være kritiske, sier Jensen som er opptatt av å finne ut hvor skoen trykker. Ledelsen ved høgskolen vil gå nøye gjennom undersøkelsen og også foreslå tiltak som kan hjelpe. 

Studentleder: Ikke overrasket

Avtroppende leder i Studentparlamentet, Eline Stølan (bildet over), sier at hun ikke er veldig overrasket over resultatene. 

— Verken studenter eller tilsatte er flinke til å se, eller snakke om, det som er positivt, sier Stølan.

— Mange koser med misnøyen og snakker høgskolen ned heller enn opp ute blant folk, sier hun og mener dette ikke er bra, og veldig lite konstruktivt. 

— Både studenter og tilsatte må bli flinkere til å framsnakke HiOA, det er ikke bare negative ting her, det handler om hvor man har fokus. Man skal være kritiske, men samtidig bør folk engasjere seg for å finne ut hva og hvordan ting skal bli bedre , sier Eline Stølan. 

Undersøkelsen viser også at HiOA, som er landet 3. største utdanningsinstitusjon, er den 7. mest kjente, der Universitetet i Oslo er mest kjent. Høgskolen scorer litt over snittet når det gjelder omdømme sammenlignet med andre statlige institusjoner, der Lånekassa ligger på topp og NAV på bunnen.

Handler om hva vi gjør, ikke hva vi sier

Khrono har ikke fått tilgang til hele undersøkelsen, men har gått gjennom deler av den sammen med lederne i Samfunnskontakt og kommunikasjonsavdelingen (SK), Anne Christel Johnsgaard og Tore Hansen. Den samme presentasjonen som ble holdt for IDF (informasjon, drøfting og forhandling)-møtet. Tore Hansen orienterte også styret om undersøkelsen på styremøtet 17. juni  (bildet over). 

— Omdømme handler ikke bare om hva vi sier, men om hva vi gjør, sa Hansen som illustrerte dette med å starte presentasjonen sin med et bilde av en sjåfør i en firmabil med merket Pepsi, som satt og drakk Cola. 

Hansen understreket overfor styret at denne undersøkelsen er et «nullpunkt». 

— Vi har ikke gjennomført slike undersøkelser tidligere og vet derfor ikke hvilken retning vi er på vei, opp eller ned, sa Hansen. Omdømmeundersøkelser skal bli gjennomført årlig framover ved høgskolen, på samme tidspunkt av året, dvs mars-mai, for nettopp å kunne sammenligne. Avdelingen for samfunnskontakt og kommunikasjon har ennå ikke fått analysert funnene nok til å foreslå tiltak, men skal komme tilbake med en ny orientering til styret om dette i septembermøtet. 

Prioriterte områder fra TNS Gallup

TNS Gallup har en del forslag til områder de mener høgskolen bør prioritere å gjøre noe med for å bedre omdømmet, altså det som er av høy viktighet, og som vil ha stor betydning for omdømmet:

  • Studentenes tilfredshet med utdanningstilbudet
  • Bli mer framtidsrettet og tillitvekkende
  • Ledelsens dyktighet / evne til å se nye muligheter. 

De følgende punkter leverer man i dag bra på, men det er viktig at man fortsetter med det. 

  • Framstå som kompetent
  • Kompetansen hos uteksaminerte studenter /medarbeidere
  • Læringsmiljøet
  • Medarbeiderkompetanse

Der hvor de mener det ligger skjulte muligheter er:

  • Posisjon som ledende forskningsmiljø
  • Nyskapende

Les også: En presentasjon av de viktigste funnene i rapporten, som er laget at avdeling SK kan du laste ned her.