Fungerende direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon, Tore Hansen, sier at årets omdømmeundersøkelse viser at HiOA har lite å gå på omdømmemessig. Her er han sammen med høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø da han presenterte HiOAs første omdømmeundersøkelse for høgskolestyret for et år siden. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Fungerende direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon, Tore Hansen, sier at årets omdømmeundersøkelse viser at HiOA har lite å gå på omdømmemessig. Her er han sammen med høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø da han presenterte HiOAs første omdømmeundersøkelse for høgskolestyret for et år siden. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Omdømmet har gått fra sårbart til dårlig det siste året

Omdømmet til Høgskolen i Oslo og Akershus har blitt bedre blant eksterne aktører, men betraktelig dårligere hos egne studenter siden i fjor.

HiOAs omdømme bikker akkurat under grensen fra «sårbart» til «dårlig» på årets omdømmeundersøkelse, som er gjennomført av TNS Gallup i mars/april i år.

Totalt sett er resultatet ganske likt som ifjor, men omdømmet blant egne studenter har forverret seg. Samtidig har omdømmet blant eksterne aktører i samfunnet og arbeidslivet bedret seg. Alt i alt skårer HiOA 29 poeng, som er ett poeng mindre enn ifjor, og gjør at høgskolen rykker ned fra kategorien «sårbart omdømme» til  «dårlig omdømme». Skillet mellom disse to kategoriene ligger på 30.

Les også: Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA

Omdømmeundersøkelsen legges fram på det siste styremøtet for det sittende HiOA-styret som orienteringssak i dag, tirsdag. 

Ned blant studenter

Vi kan bare ikke ha omdømme-resultater på dette nivået her.

Tord Øverland

Resultatet viser at vi må ut og fortelle omgivelsene at det er viktig at vi forsker her på høgskolen.

Tore Hansen

Blant høgskolens egne studenter er omdømmet blitt betydelig dårligere. Omdømmeindeksen viser et resultat på 24 i år, mens resultatet ifjor var 29. I det såkalte samfunnspanelet, som er basert på høgskolens egen liste over relevante aktører, som for eksempel ansatte i departementet, Forskningsrådet, NOKUT og andre eksterne som kjenner sektoren, har resultatet derimot bedret seg betraktelig, fra 23 ifjor til 33 i år.

Høyest skårer HiOA i arbeids- og næringslivet, der resultatet ble 37 sammenlignet med 31 ifjor.

På omdømmeindeksen regnes alt under 30 som et dårlig omdømme, mens et resultat mellom 30 og 49 regnes som et sårbart omdømme.

Har lite å gå på

— Årets undersøkelse viser at vi fortsatt har et sårbart omdømme, det vil si at vi har lite å gå på hvis noe skulle inntreffe, sier fungerende direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Hansen.

Han konstaterer at årets resultat er på linje med fjorårets, selv om høgskolens omdømme blant egne studenter har svekket seg, mens omdømmet blant eksterne grupper har bedret seg.

Hva kan årsaken være til at omdømmet har falt blant studentene?

— Det må vi bruke tid til å finne ut av. Vi vil gå i dialog med fagmiljøene, og også sammenligne med andre undersøkelser, for eksempel Studiebarometeret. Vi ser at det er lignende trekk i disse, men at det er stor spredning mellom utdanningene, sier Hansen.

Årets studiebarometer viste for eksempel at sykepleiestudentene på Campus Kjeller ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er langt mer fornøyde enn de som tar samme utdanning på Campus Pilestredet ved HiOA i Oslo. 

Hansen vil foreløpig ikke si noe om hvilke studenter på hvilke utdanninger på HiOA som gir høgskolen høy omdømmevurdering, og hvilke som gir lav, og sier at dette må analyseres nærmere. 

Mer synlig i mediene

— Hvorfor tror du at HiOAs omdømme blant eksterne aktører, spesielt de viktige samfunnsaktørene, har bedret seg?

— Vi kan ikke si noe sikkert om det, men jeg kan antyde at det har sammenheng med arbeidet vi har gjort for å være mer synlige og delta i den generelle debatten. Det kan jo kanskje ha noe med Khrono å gjøre også, sier han.

En undersøkelse Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK) gjort av HiOAs synlighet i media i 2014 sannsynliggjør dette. Den viser at høgskolen hadde en økning på 1.471 oppslag i mediene fra 2013-2014, basert på statistikk fra mediebyrået Retriever. Litt over halvparten av disse, 740 oppslag, skyldtes saker fra Khrono. Utover dette sto HiOAs terrorforsker Lars Gule alene for 543 medieoppslag i 2014, viser tall Khrono har fått oversendt fra kommunikasjonsdirektør Anne Christel Johnsgaard tidligere i år. 

Bedret omdømme i arbeidslivet mener Hansen har sammenheng med at HiOA har styrket samarbeidet med arbeidsgivere blant annet i kommunene, og dessuten hatt sitt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i funksjon i et år.

Vet ikke at det forskes

Høgskolens omdømmeundersøkelse består av fem hovedspørsmål, der svarene framkommer ved at respondentene først har vurdert hvor viktige 28 ulike indikatorer er for omdømmet, og deretter svart på hvor bra eller dårlig høgskolen gjør det på disse 28 punktene.

Hovedinntrykket er at HiOA oppfattes som sterk på utdanning, men ikke som en viktig forskningsinstitusjon.

Høgskolen oppfattes som litt «bakpå», det vil si ikke framtidsrettet, men likevel kompetent. Ledelsen oppfattes som svak og lite synlig.

— Det å framstå som en viktig forskningsinstitusjon, oppfattes ikke som viktig blant respondentene, og derfor slår det heller ikke så sterkt ut på omdømmevurderingen. Resultatet viser at vi må ut og fortelle omgivelsene at det er viktig at vi forsker her på høgskolen. Vi må argumentere for at dette er viktig, at vi forsker stadig mer, og så vil dette etterhvert styrke oss omdømmemessig, sier Hansen.

Studiekvalitet viktig

Avtroppende leder av studentparlamentet ved HiOA, Tord Øverland (bildet under), sier at undersøkelsen viser hvor viktig det er å jobbe med omdømmebygging internt.

— De beste omdømmebyggerne er HiOAs egne studenter som har gått her i tre år. Det viktigste er at de blir fornøyde med utdanningen, sier han.

Dessuten mener han at det er viktig å få gjort HiOA mer synlig, og få forskerne mer ut for å snakke om hva de driver med.

— Vi kan bare ikke ha omdømme-resultater på dette nivået her, sier han.

Øverland mener at det er en stor svakhet ved undersøkelsen at man ikke kan sammenligne med omdømmet til andre utdanningsinstitusjoner. I referansematerialet finnes ingen andre slike, men for virksomheter i offentlig sektor som har vært gjennom undersøkelsen er det gjennomsnittlige resultatet 28. Kunnskapsdepartementet endte på 19 poeng, Utdanningsdirektoratet på 21, politiet på 29 og NAV på minus 12.

Etterlyser oppfølging

Tord Øverland etterlyser bedre oppfølging av fjorårets undersøkelse.

— Hvis undersøkelsen skal ha noen verdi, må den følges opp med gode omdømmebyggende tiltak rettet mot studentene, sier han.

Han synes likevel det er noe positivt med undersøkelsen, og det er at omdømmet blant eksterne samfunnsaktører har bedret seg.

— Det er veldig bra, og forhåpentlig vil det etterhvert føre til at omdømmet bedrer seg også i andre grupper, sier han.

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS