oslo peace days
Også i antikken kunne man kunsten med å slette minner
— Det å fjerne symboler fra det offentlige minnet, hjelper ikke nødvendigvis dem som får det fjernet, sier Marina Prusac Lindhagen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Manipulasjon av fortiden og påtvunget fjerning av minner har vært et globalt fenomen gjennom historien. Ødeleggelse av arkitektur, minnesmerker og ikoner er ikke noe nytt.
I 2015 bombet soldater fra IS en folketom ruinby i Syria. På Sri Lanka reiser borgerkrigens seierherrer buddhistiske minnesmerker på hinduenes hellige steder. I Øst-Afrika kjemper mennesker mot kulturell ensretting som vil skjule deres muslimske ritualer i offentligheten, og i et av Oseanias øysamfunn siles minner bort når havet stiger.
Dette var tema på et webinar i forbindelse med Oslo Peace Days, tirsdag kveld, og flere av forfatterne bak den nye boken «Negotiating Memory from the Romans to the Twenty-First Century» holdt innledninger.
— Inne i en tid hvor kulturarv misbrukes
I boken undersøker forfatterne hvordan kulturarv ødelegges, misbrukes eller undertrykkes i forskjellige deler av verden, på grunn av politikk, religiøse forhold eller fordi de provoserer enkelte grupper i samfunnet.
— Det er naturlig at vi snakker om dette på Oslo Peace Days, når vi den siste tiden har vært vitne til veldig aktiv ødeleggelse av statuer, blant annet fra IS og Taliban. Vi er inne i en tid hvor kulturarv misbrukes og ødelegges fordi den ikke passer inn i forskjellige ideologier. Ofte er det forståelig. Kulturarv kan representere noe mange forstår at ikke kan tolereres. Andre ganger kan det være mer subtilt — det kan vekke sterke følelser hos noen grupper av befolkningen. Jeg vil ikke gå inn på eksempler i Norge, men dette har jo vært oppe til diskusjon, også her, sier Marina Prusac Lindhagen til Khrono.
Fokus på «damnatio memoriae»
Lindhagen var en av innlederne på webinaret, og er førsteamanuensis i klassisk arkeologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Forskerne bak den nye boken har særlig hatt fokus på et begrep som brukes om et antikt fenomen — Damnatio memoriae. Begrepet brukes om den type revidering av fortiden man drev med under antikken. Romerne hadde nemlig en skikk med å forbanne minnet etter en hersker.
I Historisk museums nye utstilling med gjenstander fra antikken og Det gamle Egypt finner man for eksempel en latinsk innskrift i marmor hvor noen har forsøkt å meisle bort keiserens navn.
Forskerne mener vi finner igjen dette i nye former i vår egen samtid.
Fjerning av monumenter kan skape mer oppmerksomhet
— I antikken gikk man inn for å utslette minner om herskere og andre individer, som ble sett på som statsfiender eller som rammet riket på en moralsk måte. Det kunne og være snakk om individuelt hat fra en hersker til en annen. Man kan se eksempler på dette i Mesopotamia, det gamle Egypt og så videre, med det ble satt i system av romerne, sier Lindhagen.
— Hva skjer når vi ødelegger kulturminner da?
— Man gjør en revisjon av fortiden. Alle vet at det kan være ganske farlig, men samtidig er det veldig viktig å nyansere forståelsen av historien. Den er jo på mange måter subjektiv i utgangspunktet, men det å fjerne symboler fra det offentlige minnet, hjelper ikke nødvendigvis dem som får det fjernet. Noen ganger kan det skape en unødvendig oppmerksomhet mot monumentet, som kunne vært unngått om man bare hadde ignorert det, sier hun.
