Fredrik Thue blir høgskoleprofessor

FredrikThue ble formelt ansatt for noen uker siden og er nå såvidt igang i en 10 prosent stilling ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).  Thue, har vært postdoktor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo (UiO) siden 2010.  Han  var en av sju søkere til den ledige professorstillingen etter Rune Slagstad som sluttet i protest i fjor.

Historikeren Thue vil ennå ikke si så mye om de konkrete forskningsprosjektene han skal igang med, foreløpig er det kun ideer og tanker. 

Gjørvrapporten

— Jeg vurderer om jeg skal ta fatt på tema som er maksimalt samtidsrelevante eller om jeg skal gå lengre tilbake i historien, sier han og nevner at autonomi vs byråkratisering og marked er ett tema.

— Med bakgrunn i Gjørvrapporten etter 22.juli kan det være aktuelt å undersøke nærmere hvorvidt byråkratiet smuldrer opp profesjonsutøvernes personlige ansvar, for eksempel, sier han.  Thue ble cand.philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1993 og dr.philos ved Universitetet i Oslo i 2006.

Vil være synlig

I tillegg til å legge langsiktige forskningsplaner ser han fram til å jobbe tverrfaglig ved SPS. Han har ikke snakket med sin forgjenger Slagstad etter at han ble tilsatt. 

— Men jeg bidrar jo i en bok han skal lansere i løpet av året. Jeg har også en ambisjon om å kunne videreføre noe av det han gjorde i den forstand at jeg også har et mål om å orientere meg mot offentligheten og være synlig i samfunnsdebatten, sier Thue som legger til at det å ha vært spaltist i den nynorske avisen Dag og Tid ga mersmak.

Skepsis mot flere universitet

Thue går nå fra landets største universitet til landets største offentlige høgskole, og vi kan ikke unngå å spørre om hva han tenker om HiOAs ønske og strategi for å bli universitet? 

— Jeg har ikke et klart ja- eller nei-svar der, men jeg kjenner en generell skepsis mot opprettelse av enda flere universiteter. Når det gjelder HiOA er det likevel interessant, og kanskje noe annerledes, fordi det ihvertfall ikke er distrikts- og regionalpolitiske hensyn som vil ligge bak dersom det blir et universitet til i Oslo. Dermed kommer spørsmålet på spissen om vi trenger en ny type «profesjonsuniversitet», sier han. Thue har blant annet skrevet historien til Universitetet i Oslo fra 1945-1975. 

— Universitetene har jo først og fremst vært profesjonsskoler. Helt fram til 1950-årene studerte de fleste jus, medisin og teologi, sier han. Skillet mellom universitet og høgskole er for øvrig på ingen måte naturlig gitt, det varierer sterkt mellom nasjonale utdanningssystem, mener han.

Fast jobb før 50

Thue forteller at han nettopp har vært på 30-års jubileum med klassen fra videregående. 

 — Det var hyggelig å kunne fortelle gamle klassekamerater at jeg hadde fått fast jobb, til og med før jeg ble 50. Jeg rakk det såvidt, smiler han, og han starter for fullt på høgskolen fra 1.september.