Ny runde om vitenskapsombud

– Forslaget oser av mistillit, sa professor Kristian Gundersen da universitetsstyret behandlet forslag til mandat for nytt vitenskapsombud nylig. Nå skal ledelsen komme med et nytt forslag til styremøtet i juni, skriver Uniforum.

Begrensninger

Etter en omfattende høringsrunde på fakultetene og blant tillitsvalgte behandlet styret ved Universitetet i Oslo forslag til mandat. Avsnittet om «Vitenskapsombudets begrensninger» fikk mye oppmerksomhet.

— Det er mye negativ avgrensning. Det ville være bedre med en positiv beskrivelse av hva ombudet er, heller enn av hva det ikke er, sa Guro Slettemark, en av de eksterne representantene i styret.

Resultat av en endret modell

Professor Kristian Gundersen, som sto bak forslaget opprinnelig, er fornøyd med at administrasjonen nå skal se på mandatet en gang til.

— Man kan ikke sette i gang en slik ordning og så legge hovedvekt på hva ombudet ikke skal drive med, sier han.

Han sier at han tror den avgrensende tonen i mandatet er et resultat av at linjeledere er redd for at ombudet skal blande seg inn i deres egen myndighetsutøvelse. ­

— Behovet for dette ombudet er jo i noen grad skapt ved at det kollegiale styret på UiO er svekket. Før kunne man gå via kollegiale organer om man følte seg urettferdig behandlet. Det er muligheter som er nærmest borte nå. Jeg tror ikke at man fullgodt kan erstatte dette med en ledelseslinje, sier professoren.

Dropper kanskje «sladreparagraf»

— Siste setning kan gå ut, sa rektor Ole Petter Ottersen, under oppsummeringen av debatten.

Det var setningen der det sto at vitenskapsombudet bør rapportere til han som rektor eller universitetsdirektøren i alvorlige saker. I debatten hadde Gundersen angrepet denne formuleringen med at Studentombudet kun kontakter rektor dersom det er saker som gjelder liv og helse, i alle andre saker har hun taushetsplikt.

Prorektor Ragnhild Hennum har ansvaret for å skrive et nytt forslag. Hun skriver til Uniforum at hun ikke vil forskuttere noe nå på om denne setningen vil bli fjernet helt eller erstattet.

Humaniora er skeptiske til ombud

I høringsrunden var det flere av fakultetene som forsto utkastet til mandat som at hvert enkelt fakultet skulle opprette et ombud. Universitetsstyret forsikret om at meningen er å ha to ombud, ett for realfagene og ett for humaniora, i tillegg til det som allerede finnes på medisin.

Både Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet uttrykte skepsis til ordningen da de svarte i høringsrunden.

«De ansattes behov også blir ivaretatt av verneombud, fagforeninger, UiOs forskningsetiske komite, saksbehandlingsregler og ledere på alle nivåer. Det fremstår videre som veldig usikkert hvor stort behovet vil være for et eget vitenskapsombud. l analysen fra Avdeling for personalstøtte pekes det på at de har hørt om få saker fra humsam-området og at det ikke er indikasjoner på at det er mange saker fra disse fagmiljøene. Oversikten over saker tyder på at hovedtyngden er knyttet til konflikter mellom stipendiater og veiledere om medforfatterskap på MedNat-området. Oppsummeringen her gir i liten grad støtte til en generell ordning med vitenskapsombud ved alle fakultetene», svarte HF-fakultetet, ved dekan Arne Bugge Amundsen.

Frykter mer byråkrati

Samfunnsvitenskapelig fakultetet er også bekymret for at ombudet kan føre til mer byråkrati.

– Vi er ikke skeptiske til de formål eller det arbeid som et vitenskapsombud skal gjennomføre, men vi mener at disse er godt ivaretatt med dagens ordninger. Vi tror derfor dette blir byråkratiserende uten å gi noen særlig merverdi, sier Nils-Henrik von der Fehr, dekan på SV.

«Fakultetet mener at de systemer og ordninger som allerede finnes bør være tilstrekkelig og at forslaget om etablering av ombud ved samtlige fakulteter helt konkret bidrar til å flytte ressurser fra forskningen (frikjøp av professor i inntil 40 % åremålsstilling) og dermed til oppbygging av et overflødig byråkrati», svarte SV i sitt høringssvar.