Ny metode kan berge hundrevis av studenter fra å stryke

Svært mange sykepleiestudenter stryker årlig på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). I 2021 og 2022 var det en av fire som strøk. Stipendiat Magnus Ingebrigtsen har testet ut læringsteknikker som gjør at færre studenter stryker og at flere skjønner mer av emnet og får A. 

Mange sykepleiestudenter gruer seg til nasjonal deleksamen i dette emnet, som blir ansett for å være svært vanskelig.

Bruker læringsteknikker

— Vi ønsker å gi studentene et verktøy for å anvende de læringsteknikkene som grunnleggende hukommelsesforskning og læringspsykologi har vist fungerer, sier Magnus Ingebrigtsen.

Han er stipendiat i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Ifølge denne forskningen er det tre prinsipper som må til for å lære effektivt:

• En meningsfull forklaring med konkrete eksempler
• Repetisjon over lengre tid
• Gjenhenting ved at begreper og sammenhenger aktivt må hentes fram

Gresk og latin

Ingebrigtsen forteller at emnet anatomi, fysiologi og biokjemi er svært omfattende. Studentene strever med å finne ut hvordan de skal lære seg alt. 

— Åpner du læringsutbytte­beskrivelsen, blir du møtt med 60 sider og over 800 nye latinske og greske begreper og sammenhenger. Studentene skal lære seg disse på tre måneder. Skal alt dette sitte i langtidshukommelsen, må det repeteres over lengre tid, og ikke bare pugges uka før eksamen.

Ingebrigtsen ønsket å teste ut læringsteknikkene på sykepleiestudenter. Ville de gjøre det bedre på eksamen hvis de fulgte de tre prinsippene for å lære? Han allierte seg med førstelektor Åshild Odden Miland, som underviser i anatomifaget, og utarbeidet 1478 øvingsspørsmål som dekket alle læringsmålene. 

Deretter ble rundt 1400 sykepleiestudenter ved Universitetet i Tromsø og 17 andre studiesteder spurt om å delta. De ble enten plassert i en kontrollgruppe, eller gitt en gratis app.

— Ikke pugging

Appen, som heter Anki, stiller spørsmål til studentene gjentatte ganger gjennom semesteret. Den fordeler spørsmålene slik at studentene glemmer minst mulig. 

Klarer de for eksempel ikke å svare på hva homeostase er, eller oppgir at spørsmålet var vanskelig, vil telefonen deres plinge om 10 minutter. Da kan de prøve på nytt. Spørsmålet vil deretter dukke opp hyppigere eller sjeldnere, basert på om studentene svarer at det var lett eller vanskelig å svare på det.

— Hukommelsesforskningen viser at slike repetisjoner langt fra blir meningsløs pugging. Når vi kommer tilbake til et konsept, for eksempel homeostase, på et senere tidspunkt, har vi som regel lært noe annet nytt som kan være relevant for konseptet, for eksempel hvordan blodsukker eller blodtrykk reguleres. Da pusler ofte hjernen sammen brikkene og vi ser sammenhenger som vi ikke så tidligere, sier Ingebrigtsen.

Flere A, færre stryk

Forskning på denne metoden viser at de som benytter læringsteknikkene, husker og forstår det de lærte, også etter at nasjonal deleksamen er over. Kunnskapen fester seg.

— De studentene som brukte appen, scoret bedre på deleksamen. Nesten tre ganger så mange fikk A, og strykprosenten ble redusert til en tredel.

Ingebrigtsen understreker at disse funnene ikke er publisert ennå, og at resultatene må tolkes litt forsiktig. Dessuten var han alene om å drive opplæring av deltakerne i bruk av appen, og alt foregikk på Zoom i etterkant av pandemien.

Han sier de derfor bare har kvasieksperimentelle data, som gjør at de ikke har noen garanti for hva som vil skje dersom samtlige studenter tar i bruk appen.

Et annet interessant funn var at de som har lavere snittkarakterer fra videregående og som ikke tok realfag der, løftet seg mest sammenliknet med medstudenter. Vanligvis er det «flinkiser» med realfag på videregående som gjør det best på denne eksamenen.

Fornøyde studenter

Nå håper stipendiaten at årets nye sykepleiestudenter bruker appen. Selv har han gitt opplæring til studenter ved UiT.

— Den er kjempefin. Jeg tror det vil hjelpe meg til å gjøre det bedre på eksamen. Det er en grei måte å få repetisjon på, sier Anette Halto, som begynte på sykepleiestudiet i høst.

Hun forteller at før hun startet, var det mange som ga beskjed om at anatomi, fysiologi og biokjemi er det som er vanskeligst.

— Vi blir litt skremt av denne eksamenen. Jeg håper appen gjør at jeg får en positiv opplevelse på eksamensdagen og at jeg sitter der og tenker at den er ganske grei.

Selv er hun innom hver uke, som oftest de dagene hun har hatt anatomi.

— Jeg anbefaler alle å prøve. Jeg merker at den er til hjelp og jeg vil bruke den jevnlig dette året.

— Bruker tida mer genialt

Medstudent Eilert Jenssen sier appen var litt vanskelig å sette seg inn i i starten. Utseendet er gammelt. Han brukte en halvtime på å få den installert, men nå bruker han den aktivt.

— Så langt er jeg kjempefornøyd. Jeg har også øvd på temaer før vi skal ha dem på forelesning. De har hjulpet meg til å forstå og henge med. 

Da Khrono intervjuet Jenssen, var ikke rutinen helt på plass ennå. Han har lyst til å bruke 30 minutter hver ukedag.

— Jeg hadde hørt at det var et skummelt fag og at det er mye å lære. Jeg fikk veldig sansen for læringsteknikkene, og appen skaper en følelse av at vi bruker tida på en mer genial måte. Jeg har hørt så mye om strykprosenten, nå kan jeg kanskje senke skuldrene litt.

14. desember blir igjen nasjonal deleksamen for sykepleiestudenter avholdt. Ambisiøse studenter som vil beherske absolutt alt, må bruke mellom 25 og 50 timer på appen, sier Magnus Ingebrigtsen. Fra starten på studiet og fram til eksamen betyr det mellom 13 og 30 minutter hver dag. Alt bør repeteres cirka 7—10 ganger før det virkelig sitter.

Kan berge 3—500 fra å stryke

I USA har medisinstudenter brukt app som en fast del av egenstudier i mange år, der studentene selv lager og deler spørsmålene. Det nye nå er at det er en fagperson som velger ut spørsmål og formulerer dem. Ifølge Ingebrigtsen gir det bedre effekt siden studenter ofte kan for lite om fagområdet til å vite helt presist hva som er viktig og hvordan man bør spørres.

— Vi trenger sykepleiere, og kontinuasjonseksamen er anslått å koste rundt 1,4 millioner å arrangere. Får de foreløpige resultatene våre samme effekt for hele studentmassen, har vi anslått at det vil redde 300—500 studenter fra å stryke på nasjonal deleksamen, sier stipendiat Magnus Ingebrigtsen.