Matforum
NTNU tar en jafs av det europeiske matfatet, med drahjelp fra covid-19
Eva Falch har en storsatsing ved NTNU i ryggen når hun jobber for å sette sitt forskningsstempel på europeisk matpolitikk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — I starten var det en barriere hvordan vi skulle få til alle reisene. Så kom vi plutselig nærmere resten av Europa, og Europa kom nærmere oss.
Slik beskriver prodekan Eva Falch ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU den forløsende effekten vårens overgang til digital møtevirksomhet hadde for arbeidet med å sette et NTNU-stempel på europeisk matpolitikk.
Pandemien ble matnyttig, for å si det enkelt.
— Det endret samarbeidsformen helt, som Falch sier det.
— Før Covid-19 kom hadde vi bare ett møte, nå kunne vi være med på alle møtene, fordi det ble en annen samarbeidsform.
Har ni fakulteter i ryggen
La oss skru tida litt tilbake. For ett år siden, på tampen av 2019, etablerte en tverrpolitisk gruppe i EU-parlamentet det de kalte European Food Forum. Det uttalte målet var å få på plass en dialog mellom ulike aktører på matfeltet, fra produsenter til forbrukere og industri.
Dette er NTNUs hittil største flerfaglige satsing rettet mot en bestemt sektor.
Eva Falch
Fra kontoret sitt i Brussel følger sjefen for NTNUs kontor i byen, Massimo Busuoli, etableringen. Han tar kontakt med Falch og hører om det kan være noe for henne.
Det ene tar det andre, en stund senere velges Falch til visepresident for styret i European Food Forum. Samtidig er de i ferd med å stable på plass det Falch beskriver som en historisk satsing hjemme i Trondheim.
Falch har samtlige ni fakulteter i ryggen og forskere fra 22 institutter ved NTNU med på laget som leder av det relativt ferske NTNU Food Forum, med nevnte Busuoli som en av fødselshjelperne.
— Vi har store prosjekter knyttet til for eksempel hav og energi, men dette er NTNUs hittil største flerfaglige satsing rettet mot en bestemt sektor, sier Falch.
Med bakgrunn fra norsk matindustri
Falch sier hun ikke trengte å tenke seg veldig lenge om før hun takket ja til en sentral rolle i Det europeiske matforumet.
— Det er viktig å være med på denne dialogen og snakke med ulike aktøer slik at vi kommer videre rundt alle sider av bærekraftig mat, både miljømessig, sosialt og økonomisk.
Falch understreker at hun snakker om matsystemet i bred forstand. Her snakker vi alt fra mattilsyn og sjømatproduksjon til utstyrsleverandører, teknologi og emballasje. Prodekanen ved NTNU har selv bakgrunn fra matindustrien og var tidligere insituttleder på Institutt for matteknologi ved universitetet.
Busuoli mener på sin side det er en unik posisjon for en norsk forsker på feltet.
— Med en representant strategisk plassert i ledelsen for European Food Forum har NTNU spesielt og Norge generelt en unik mulighet til å ta del i og påvirke viktige beslutninger og diskusjoner rundt matsystemet i Europa, sier han i en kommentar.
Fra gård til gaffel
Hun beskriver det som en drømmesituasjon å kunne samle kompetanse om mat fra alle de ulike fakultetene.
— Alle brenner for å få til noe flerfaglig, vi samler kompetanse ikke bare fra de som jobber direkte med mat, men også folk som har kompetanse som kan bli viktig for matsektoren, sier hun.
Pandemien rev ikke bare ned hindre for å delta på møter i den belgiske hovedstaden, Falch forteller at det også satte dagsorden for diskusjonene i matforumet, der et av de første arrangementene handlet om hvordan pandemien påvirket matforsyniningen i verden.
Fra Trondheim tok Falch kontakt med ulike aktører i den norske matsektoren med spørsmål om hvordan pandemien påvirket dem, for å spille det inn i videre i matforumet.
— Covid-19 gjorde at folk ble mer opptatt av mat og fikk større respekt for matprodusentene, men en gjenganger var at man ikke ser det samme for sjømat, selv om det er et like viktig område som resten av matproduksjonen. Da vi spilte inn det fikk det betydning for beslutningene, sier hun.
Falch peker på EUs såkalte «farm to fork»-strategi, som ble etablert tidligere i år som en del av European Green Deal, med et uttrykt mål om å legge til rette for en overgang til et bærekraftig matsystem.
Hun sier at de gjennom NTNUs matforum vil posisjonere seg både inn mot denne strategien og EUs rammeprogram Horisont Europa.